Er skeptisk til krav om 15 studiepoeng i norsk

I den nye universitets- og høyskoleloven foreslår regjeringen endringer og presiseringer angående norsk som fagspråk, og foreslår å forskriftsfeste flere språkkrav.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, uttrykker til Universitetsavisa at de er positive til at regjeringen vil styrke norsk som fagspråk ved UH-institusjonene.

- Vi er fornøyd med at kravet om oppnådd kompetanse i norsk for utenlandsk rekrutterte ansatte er justert fra to til tre år. Dette er helt på linje med det vi vet fra forskning og språklæring, og også innenfor det NTNU praktiserer, forteller hun.

Skeptisk til 15-poengskrav

NTNU er derimot mer skeptiske til forslaget om at ph.d og postdoktorer må gjennomføre norskopplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng.

- Det reiser en del problemstillinger i forhold til blant annet om denne gruppen skal måtte ta disse studiepoengene mens de samtidig forsker, og dermed får en større arbeidsbyrde. Her kunne vi tenke oss en større grad av fleksibel tilnærming i stedet for en forskriftsfesting av størrelsen på norskkurs, forklarer Reitan.

Bør ikke bli for streng

Reitan mener også at forslaget om at undervisningsspråket skal være norsk eller samisk i utgangspunktet er godt, men at formuleringene ikke må bli for strenge.

- Vi mener at det i lovteksten må tas høyde for at institusjonene inngår i et internasjonalt akademisk fellesskap og at formuleringen i bestemmelsen ikke bør bli for streng med hensyn til å kunne gjøre unntak. NTNU har allerede gode retningslinjer for undervisningsspråk på ulike nivå, inkludert på bachelor- og masteroppgaver og for doktorgradsavhandlinger, sier prorektoren.

Dette er de viktigste punktene i forslaget til ny UH-lov