Mener universitetene får for lite penger til å utdanne sykepleiere

Saken er oppdatert med korrekte finansieringstall for legeutdanning og sykepleierutdanning kl 10.50.

- Sykepleierstudiet er underfinansiert, sier dekan Siri Forsmo ved Fakultet for medisin og helsefag.

- Dagens helsetjeneste er kompleks, og vi må ta i bruk ny teknologi for å trene på ferdigheter og realistiske case i simuleringssenter med oppdatert og reelt utstyr. I tillegg krever studiet mange undervisere med høy akademisk og klinisk kompetanse. Store forelesninger er ikke en relevant læringsaktivitet for å nå de læringsutbyttene som er nødvendig, sier Forsmo.

Hun påpeker at studentaktive læringsformer, ferdighetstrening og simulering krever flere ressurser.

Forsmo mener at sykepleierne bør flyttes opp en studiekategori, slik at de blir finansiert på samme nivå som fysioterapi, ergoterapi, radiografi og audiologi.

- Alle disse utdanningene er treårige bachelorutdanninger med krav til veiledede praksisstudier, ferdighetstrening, simulering og flere felles læringsutbytter, sier hun.

KD bør betale mer for sykepleierstudentene

Kunnskapsdepartementet har pålagt universitetene å ta inn 200 flere sykepleierstudenter høsten 2022, uten at det følger ekstra penger med. 25 av studentene skal til NTNU.

I tillegg vil Stortinget finansiere 300 nye studieplasser, skriver Khrono. Her fikk universitetene selv melde hvor mange de ville ha - og NTNU takket ja til kun 4 plasser.

- Kunnskapsdepartementet sier nå at det er behov for flere sykepleiere. Bør KD betale universitetene mer for sykepleierstudentene for å få til dette?

- Ja. Slik det er i dag er utdanning av sykepleiere underfinansiert.

Forsmo understreker at hovedgrunnen til at NTNU ikke vil ta opp flere sykepleierstudenter, er at det er et nåløye å få nok praksisplasser.

LES OGSÅ: Redd for at statlig detaljstyring truer styrets rolle.

Får over to millioner mer for å utdanne en lege

Utdanningene ved universitetene deles inn i finansieringskategorier (se faktabokser), som regulerer hvor mye staten betaler universitetene for å utdanne studenter.

Som et eksempel er lege er i kategori A og sykepleier i kategori E - nest laveste. For en ferdig utdannet lege får universitetene til sammen 2,682.800 kroner. Det er 6,5 ganger så mye som de får for å utdanne en sykepleier - her får de kun 411.700 kroner. Det må tas med i regnestykket at det tar seks år å utdanne en lege, mens det tar tre år å utdanne en sykepleier. Likevel mener Forsmo denne forskjellen er for stor.

- Er sykepleiere så billige å utdanne?

- Nei, det er ikke så billig å utdanne sykepleiere. Før vi ved NTNU begynte å utdanne sykepleiere, var jeg ikke klar over at de lå i nest nederste kategori. De er på nivå med rent teoretiske fag. Jeg er enig i at det koster mer å utdanne leger, men jeg synes forskjellen i det vi får av midler, er for stor, sier Forsmo.

Vanskelig å vurdere om utdanningen er økonomisk bærekraftig

- Går det rundt økonomisk å utdanne sykepleiere, eller finansieres de av potten til medisinstudentene?

- Store kull bidrar jo positivt til økonomien, men det er i dag vanskelig å vurdere om sykepleierutdanningen alene er økonomisk bærekraftig, sier hun.

Hun tror det er flere årsaker til at sykepleierutdanningen er så lavt finansiert.

- Det utdannes svært mange sykepleiere, sammenlignet med for eksempel leger, så det er kostbart å flytte utdanningen opp en kategori, sier Forsmo.

Hun tror at man ikke kommer helt bort fra kjønnsaspektet.

- Det har vært og er fortsatt svært mange kvinner som utdanner seg til sykepleiere, det kan ha noe å si for finansieringen. Finansieringskategoriene sier noe om de rene kostnadene med å gjennomføre studiet, men i tillegg gir de et signal om prestisje, sier Forsmo.

Fikk ikke ekstra penger til 25 plasser

Men til de 25 nye sykepleierstudentplassene som NTNU er pålagt, fulgte det ikke med ekstra penger.

- Det skulle tas innenfor rammen vi allerede har. Det betyr vel at KD mener universitetet får nok penger til å utdanne dem og at NTNU heller må gjøre om på rammefordelingen. Det er ikke uten videre enkelt å gjøre det, og vi vet heller ikke om vi får nok praksisplasser til de 25 ekstra vi er pålagt å ta inn, sier hun.

Det er strenge regler for hvor mye praksis sykepleierstudenter skal ha - av tre år skal 1,5 år være i praksis. Da må kommunehelsetjeneste og sykehus kunne ta imot dem. Forsmo påpeker at det er vanskelig for universitetene å ta inn flere sykepleierstudenter uten at sykehusene og kommunene er med på planen.

- Så egentlig er det Helse- og omsorgsdepartementet som må være tydeligere i sine oppdrag til helsetjenesten, og komme med forslag til hvordan de skal klare å ta imot flere studenter, sier hun.

- Forholder oss til kategoriene

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan svarer på mail.

- Har det at sykepleierstudenter ligger så lavt nede på skalaen spilt en rolle når NTNU skulle vurdere hvor mange ekstra sykepleierstudenter dere ønsket å utdanne?

- Det største hinderet for at NTNU kan tilby flere studieplasser innen sykepleie, er manglende tilgang til relevante praksisplasser av høy kvalitet innen sykepleie. I tillegg krever forskningsbasert utdanning av høy kvalitet vitenskapelig personell med høy akademisk kompetanse og klinisk kompetanse. Det er krevende å rekruttere vitenskapelig ansatte med riktig kompetanse innenfor dette fagfeltet. Finansieringskategori for studieplasser innen sykepleie har ikke vært en del av vurderingen her, svarer Reitan.

- Er det virkelig så mye dyrere å utdanne en lege enn en sykepleier?

- Hensikten med ulike finansieringskategorier er at de skal dekke ulike kostnader knyttet til ulike studietilbud. Vi forholder oss til de finansieringskategoriene som til enhver tid gjelder. Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal gjøre en gjennomgang av hvordan høyere utdanning og forskning er finansiert i Norge. Vi ser fram til at dette utvalget skal ferdigstille sitt arbeid i midten av mars, skriver Reitan.

Reitan opplyser også at i henhold til tildelingsbrevet fra KD, må Fakultet for medisin og helsevitenskap selv dekke opp kostnadene for de 25 ekstra sykepleierstudentene innenfor sin eksistererende ramme.

KD vil øke kapasiteten i sykepleierutdanningen

UA har spurt Kunnskapsdepartementet om de vil øke finansieringen for sykepleierstudiet, nå som behovet for flere sykepleiere er stort.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel svarer ikke konkret på spørsmålet. Han skriver i en mail at regjeringen er opptatt av at institusjonene øker opptaket til sykepleierutdanningen mest mulig i 2022.

- Derfor har vi økt utdanningskapasiteten med totalt 500 nye studieplasser i sykepleier- og spesialsykepleierutdanning fra og med høsten 2022. 200 av disse har vi bedt institusjonene finansiere innenfor egne rammer. I tillegg har vi foreslått, og Stortinget har vedtatt, å bevilge friske midler til ytterligere 300 studieplasser. På dette anslår vi at vi vil bruke 19,2 mill. kroner i 2022 og 231,9 mill. kroner årlig fullt opptrappet, inkludert utdanningsstøtte og anslag for resultatbasert uttelling. Vi er også avhengig av bedre tilgang på praksisplasser. Vi vil fortsette å jobbe med ulike tiltak for å kunne øke kapasiteten i sykepleierutdanningene fremover.