Teknisk kybernetikk og elkraftteknikk må organiseres sammen med resten av NTNUs IKT- og elektrofag

Skrevet av:
Geir E. Øien, dekan IME-fakultetet
Morten Breivik, instituttleder Institutt for teknisk kybernetikk
Ragnar Hergum, instituttleder Institutt for elektronikk og telekommunikasjon
Erling Ildstad, instituttleder Institutt for elkraftteknikk
Maria Letizia Jaccheri, instituttleder Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
Einar Rønquist, instituttleder Institutt for matematiske fag
Harald Øverby, instituttleder Institutt for telematikk

Det norske samfunnet er i rask utvikling. På NHOs årskonferanse ble omstillingsevne trukket frem som den mest sentrale forutsetning for fortsatt høy verdiskapning i Norge. Dette er også et viktig tema internasjonalt, blant annet på World Economic Forum i Davos i disse dager. En trend som særlig vil påvirke fremtiden er at ny digital og ”smart” teknologi vil transformere gamle arbeidsprosesser. Transformasjonen vil skje gjennom robotikk, datateknologi, automatisering, instrumentering, sensorteknologi, autonome systemer, elektronisk kommunikasjon og matematiske analysemetoder. De fleste samfunns- og næringslivssektorer vil derfor på sikt gjennomgå et teknologisk hamskifte. Sentralt i disse omstillingsprosessene står IME-fakultetets fagområder: IKT, matematikk og elektroteknikk.

Smart energi

NTNU har akkurat avsluttet en intens høringsrunde om fremtidig faglig organisering. IME ønsker en faglig begrunnet og fremtidsrettet organisering som best kan realisere intensjonene med fusjonen, og sette NTNU best mulig i stand til å svare på de store samfunnsutfordringene. Vi vil i denne kronikken argumentere for at det er nødvendig å videreutvikle IMEs faglige fellesskap innenfor samme fakultet. I denne sammenhengen vil vi spesielt trekke frem fagområdene teknisk kybernetikk og elkraftteknikk.

En av de viktigste teknologitrendene og samfunnsmessige mulighetene vi står overfor er utviklingen av såkalt smart energi. Smarte energisystemer, som også er blitt kalt "en fusjon av internett og kraftnett", handler om å gjøre energiproduksjon og -forbruk bærekraftig og fleksibelt, og å nyttiggjøre seg nye, fornybare energikilder. For å håndtere slike utfordringer og utnytte mulighetene trenger man blant annet datateknologi, kommunikasjonsteknologi, teknisk kybernetikk og signalbehandling. Faget elkraftteknikk har derfor i stadig større grad blitt integrert med disse IKT-disiplinene. Smarte energinett åpner også muligheter for å innføre en rekke nye IKT-baserte tjenester i tett integrasjon med elkraftsystemet, bl. a. for bedre energiutnytting og energistyring innen alle samfunnsområder og for toveis kjøp og salg av energi. Elkraftteknikkens egen faglige utvikling vil som en konsekvens bli stadig mer avhengig av tett samhandling med bredden av IKT-fagene.

Kan bli redusert til "verktøyfag"

I den samfunnsutviklingen vi beskriver innledningsvis er IKT-disiplinen teknisk kybernetikk en sentral muliggjørende teknologi. Kybernetikk – som i essens er læren om automatisert styring og overvåking av systemer basert på datateknologi, matematikk og elektronikk – er utvilsomt et viktig verktøy for flere av bransjefagene, ikke minst for petroleumsteknologi og marin teknologi. Samtidig er kybernetikk også viktig for mange andre områder: Med kybernetikk kan man styre alt fra elektriske varmeovner til kjemiske prosessanlegg og ubemannede fly. Innen den medisinske verden bidrar Institutt for teknisk kybernetikk blant annet til utviklingen av en kunstig bukspyttkjertel gjennom den tverrfaglige forskningsgruppen Artificial Pancreas Trondheim. I fiskeri- og havbruksnæringen brukes kybernetikk til å modellere og simulere fiskens fysiologi og adferd og til styring av intelligente fiskeredskaper. Kybernetikk har også en sentral rolle i utviklingen av smarte energinett.

For å kunne fortsette å utvikle seg som selvstendig fagfelt og muliggjørende teknologi må teknisk kybernetikk fortsatt organiseres sammen med de øvrige av IMEs fagområder. I motsatt fall vil kybernetikk kunne reduseres til et "verktøyfag" for bransjefagene. Sterkere organisatorisk binding til spesifikke profesjoner eller bransjer vil svekke fagområdets tverrfaglige fokus og muligheter, og svekke helheten i IKT-området ved NTNU. Det beste for fremtidig næringsutvikling i Norge, så vel som for forskning og tverrfaglig virksomhet ved NTNU og for IKT-fagenes samlede utvikling, er at teknisk kybernetikk (som IMEs øvrige fag) beholder sin bransjeuavhengighet, samtidig som området fortsetter å være faglig og strategisk tett integrert med IMEs øvrige fagområder.

Stadig viktigere for samfunnsutviklingen

Det er mange hensyn som skal tas i omorganiseringen NTNU nå står overfor. Vi mener at NTNUs evne til å forme samfunnet og møte samfunnets langsiktige behov i en omskiftelig fremtid må veie svært tungt i valgene man gjør i denne prosessen.

Styrking av generiske muliggjørende teknologier, faglig identitet og faglige synergier er svært viktige kriterier i denne sammenhengen. Fagfeltene IKT, matematikk og elektroteknikk utgjør en tett integrert helhet av muliggjørende kunnskap som blir stadig viktigere for samfunnets utvikling på alle områder. Å ivareta videre strategisk utvikling av denne helheten innenfor ett fakultet må være et sentralt poeng ved valg av faglig organisering for fremtidens NTNU.