Åpenbart en godt bevart hemmelighet for midlertidig ansatte!

At valgdeltakelsen blant midlertidig ansatte ved valg til styrer og stell ved NTNU er pinlig lav er en ting. Noe annet, som i grunn overrasker mer, er at det ofte mangler kandidater som ønsker å stille som representanter til disse styrene. Det må åpenbart være en godt bevart hemmelighet at det å representere midlertidig ansatte i NTNUs styrer er svært attraktivt! I anledning de nært forestående valgene ønsker jeg å gi et lite innblikk i hva det innebærer å eksempelvis sitte i fakultetsstyret som stipendiat, og hvor attraktivt dette faktisk er – kanskje kan jeg overbevise deg om å stille til valg?

Det forhenværende studieåret har jeg vært så heldig å få representere midlertidig ansatte i fakultetsstyret ved SU. Det innebærer også en plass i ansettelsesutvalget ved fakultetet (AU), samt en forespørsel (som jeg takket ja til) om å være del av fakultetets forskningsutvalg (FU). Fakultetsstyret og disse to utvalgene har gitt meg en unik innsikt i NTNUs og akademias generelle struktur, virksomhet og organisering. For meg som kom inn i akademia for knappe tre år siden har det å sitte i fakultetsstyret og disse utvalgene vært et slags kræsjkurs i den akademiske verdens oppbygging og funksjon.

I fakultetsstyret behandles blant annet fakultetets strategi, årsplaner og økonomistyring. For de som får frysninger av slike termer kan jeg avsløre at selv økonomirapportering kan vise seg interessant når man får forståelse for hva som faktisk ligger til grunn for disse tallene og hvordan de påvirker arbeidshverdagen vår og akademias fremtid.

I AU har jeg fått være med på å overse at ansettelses- og opprykksprosesser foregår slik de ifølge intensjonen skal. Her har vi stilt kritiske spørsmål og gitt tilbakemeldinger når det er ting vi har reagert på (f.eks. språk i utlysninger eller noe som kan ha fremstått som partisk) og vi har vært med på å bidra til noe mer standardisering rundt ansettelsesprosesser. Gjennom erfaringene fra AU stiller jeg definitivt bedre forberedt den dagen jeg skal søke videre jobb i akademia.

I FU har jeg lært om mekanismer bak forskningsstrategier, både lokalt ved NTNU, men også på et mer generelt nivå. Jeg har gjennom FU fått større forståelse for hvorfor det ikke bare løses «slik eller sånn», når det ønskes endring i betingelser for forskningsarbeid.

I vinter søkte jeg sammen med andre representanter ved fakultetet om midler til å organisere en inspirasjonsdag for stipendiater og postdoktorer. Vi fikk et raust budsjett og jeg fikk lede arbeidet med å organisere denne dagen som ble et utrolig fint samlingspunkt for oss som har vært stipendiater og postdoktorer under corona-pandemien. Det fins mange muligheter for å være kreativ og bidra på en meningsfull måte i en slik posisjon!

Mange er redde for tiden som medgår til slikt arbeid. Det er en forståelig, men heldigvis helt unødvendig bekymring! Styrearbeidet er ikke dugnadsbasert! Timene som medgår til f.eks. fakultetsstyrearbeid får jeg godkjent som pliktarbeid, ev. kunne jeg fått det som forlengelse av stipendiatperioden min. Når jeg nå tar fatt på arbeidet som representant for midlertidige i NTNU-styret kan jeg velge mellom å få utbetalt et sjenerøst honorar for arbeidet, eller å be om å få omgjort dette til forlengelse eller reduksjon av pliktarbeid. Som om ikke det var nok kan jeg legge til et attraktivt verv på CV’n som vil være med på å skille meg ut fra mengden, jeg får bygd nettverk og jeg får anledning til å ha en stemme inn i saker som er med på å forme forskning og utdanning ved NTNU både nå og i fremtiden.

Fordelene ved å representere midlertidige i NTNUs styrer må være en godt bevart hemmelighet – for min erfaring tilsier at det burde vært stor rift om å bli valgt til dette vervet! Jeg vil med dette oppfordre mine med-midlertidige til å stille som kandidater når det nå i høst dukker opp muligheter for det! Og i tilfelle det skulle være noen tvil – dersom du ønsker å stille kan du selvsagt fortelle det til en kollega og spørre om hen kan tenke seg å nominere deg, det er ikke nødvendig å vente på at det skjer av seg selv.

Til slutt: jeg tror ikke jeg er helt på bærtur når jeg antar at de fleste midlertidig ansatte ved NTNU støtter demokrati som styringsform og setter pris på at demokratiske prosesser ligger til grunn for avgjørelser som tas. Likevel velger nesten 90% av midlertidige på det jevne å la være å stemme når det er valg til NTNUs ulike styrer. NITTI PROSENT! Hvorfor er det slik? Jeg gjetter travelhet og en viss grad av likegyldighet, samt en dose latskap. Men så travle og likegyldige kan vi da ikke være? Kom igjen – stem, din latpeis! Å ikke stemme er å gi en halv stemme til noen du er uenig med, sa noen en gang.