«NTNU er langt unna minstekravet om 25 % av hvert skriftspråk på nesten samtlige nettsteder som universitetet eier og administrerer.» Det skriver Språkrådet i et brev til NTNU i forveien for den årlige rapporten om bruken av bokmål og nynorsk hos statsorganene. Til tross for gode forsetter i fjorårets språkbruksplan, mener Språkrådet at utviklingen ser ut til å stå på stedet hvil hos universitetet.
«Vi har hatt mye kontakt med NTNU om målbruk gjennom årene, og siden vi ser liten vilje til endring og få resultater, sender vi kopi av tilbakemeldingen her til Kunnskapsdepartementet også denne gangen.»
Det er dermed lite som tyder på at språksituasjonen er mye annerledes enn den var i fjor, da Språkrådet også kom med sterk kritikk av NTNUs endringsvilje. Denne kritikken kommer til tross for det Språkrådet kaller «gode forsetter i fjorårets språkbruksplan».
- Vi forventer at universitetet går gjennom de interne rutinene og forankrer språkarbeidet bedre, skriver Språkrådet i brevet.
Løftet nynorskbruken med 36 prosent
Til tross for krasse ord, trekker de fram to unntak: Skrivesenteret og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR). De to sentrene får ros av Språkrådet for godt språkarbeid. Det er ikke noe nytt for Skrivesenteret, som stabilt har hatt gode tall over flere år. Den store overraskelsen er derimot Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. I følge Språkrådet er senteret i en særstilling, og har lyktes i å løfte bruken av nynorsk fra 0,59 % til 36,93 %.
Leder ved NSR, Guro Rørvik, forteller at de er fornøyde med forbedringen de har oppnådd siden sist rapport fra Språkrådet.
Leder ved NSR, Guro Rørvik, forteller at målet deres er å øke kompetansen innad i organisasjonen.Foto: Studio Elisenberg
- Vi får jo disse årlige påminnelsene, og har ikke vært gode nok på det før. Nå har vi endelig fått tatt grep, selv om vi fortsatt har litt å gå på når det kommer for eksempel sosiale medier, forteller Rørvik.
Ansatte en student
Det var ved hjelp av en innleid student at NSR har klart å øke nynorskandelen, i hovedsak ved å få oversatt alt av nettsideinnhold.
- Hos oss var det ingen som følte seg trygge nok på å gjøre oversettingsarbeidet, så da ble det behov for å leie inn hjelp utenfra. Dette med å ha en viss andel nynorsk er tross alt noe som er lovpålagt, så når vi hadde en mulighet til å ta et slikt grep gjorde vi det.
Rørvik presiserer at dette først og fremst var mulig fordi NSR er et lite senter, der informasjonsmengden som skulle oversettes ikke var for stor. Hun tror dermed det ikke nødvendigvis er en løsning som passer for andre områder av NTNU.
- For oss det en god løsning, men framover er målet å øke kompetansen i egen organisasjon, selv om tid og kapasitet er en utfordring.
For språkarbeidet framover lager senteret rutiner for nettsider og sosiale medier for å kunne opprettholde en tilfredsstillende nynorsk-andel.
- Vi skal også sørge for intern kursing slik at ansatte føler seg tryggere på å bruke nynorsk.
Viktig å prioritere nynorsken
Leder for Skrivesenteret, Arne Johannes Aasen, forteller at de helt siden senteret ble opprettet i 2009 har vært opptatt av at de skal ha en så god balanse som mulig mellom nynorsk og bokmål. Dette har også vært viktig når de har rekruttert medarbeidere, en arena der han også tror det er viktig å prioritere å huske nynorsken.
Leder for Skrivesenteret, Arne Johannes Aasen, har forståelse for at mange ikke føler seg komfortabel med å bruke nynorsk.Foto: NTNU
- Noe som ikke blir fanget opp av Språkrådet i deres rapport er jo blant annet utlysningstekster. Men her er vi også nødt til å ha en balanse. I dag er ⅓ av utlysningene våre på nynorsk.
Aasen har forståelse for at det er krevende for mange voksne å skrive på nynorsk nå det ikke er et språk de bruker til vanlig.
- Nynorsk er en målform som yter mer motstand om man ikke bruker den jevnlig, og som mange av den grunn ikke føler seg komfortabel med. Da er det viktig å ha gode rutiner for korrektur og kvalitetssikring.
Selv om han tror det er viktig å øke språkkompetansen til medarbeidere, synes han også at det kan være en strategi å bruke oversettelsesverktøy som Apertium for å oversette innhold.
- Det blir på ingen måte perfekte oversettelser, og man er nødt til å ha noen som reviderer innholdet etterpå slik at språkføringen blir god, men det er en måte å begynne på. Særlig om det er store mengder innhold som skal oversettes, poengterer Aasen.
Må til en holdningsendring
Videre tror han at NTNU må gjennom en større holdningsendring om de skal klare å snu nynorsktrenden.
- Det handler om å være bevisst holdningene sine. Man kan like det eller ikke, men nynorsk er et stort og viktig minioritetspråk i Norge. Også innenfor akademia. Det er vi nødt til å tenke på som noe verdifullt. Det er tross alt en del av vår historie og identitet.
Han tror det for mange kan være vanskelig å se denne sammenhengen som individer, men at NTNU må gå foran som institusjon.
- NTNU har et verdigrunnlag som skal gi føringer for virksomheten vår. Hva den kunnskapen vi bidrar med skal ha å si for verden. Vi skal blant annet bidra til mangfold og likestilling i samfunnet og i egen virksomhet, og da trenger vi å ha en større bevissthet om hva nynorsk bidrar med til det verdigrunnlaget.
Innen 1. november ber Språkrådet NTNU om tilbakemelding med en oversikt over hvilke tiltak de planlegger å iverksette for å oppfylle kravene i språkloven.
