En 133. plass og en 286. plass - i verden

Universitetet i Oslo kommer best ut av de nordiske universitetene i en ny ranking fra spanske Webometrics, som viser universitetenes synlighet på nett. UiO er nummer 73 i verden, mens NTNU inntar 133-plassen i målingen som kom på tampen av forrige uke.

Høsten er høysesong for internasjonale rangeringer, som også omtales som universitetenes skjønnhetskonkurranser. Det finnes et trettitalls ulike varianter, og selv om en del anses som lite treffsikre og relevante blir mange av dem allikevel fulgt med årvåken oppmerksomhet i en sektor der konkurransen tiltar.

- Universitetsrankingene er irrelevante og ikke til å stole på, slo rankingekspert Bjørn Stensaker fast overfor UA høsten 2012, etter at NTNU var falt ut av QS World University Ranking over teknologitunge universiteter.

Synlighet forteller

Uniforum har gått inn i rankingen fra Webometrics, som viser at UiO er på andreplass i Norden og på 13.plass i Europa når det gjelder synlighet på nett.

Forskningsgruppen bak målingen er nært knyttet til Spanias forskningsråd, og gjør denne målingen to ganger i året. De tar for seg i hvor stor grad universitetene er tilstede på nettet, både med offisiell informasjon og med forskningsartikler. Graden av synlighet på nettet blir regnet for å være en indikator på lærestedenes forsknings-, formidlings- og undervisningskvalitet.

Av de andre norske ligger Universitetet i Bergen på 142. plass. På denne siste målingen har UiO gjort det kraftigste bykset oppover i forhold til i januar, da de havnet lengst bak av de norske – på 167. plass.

Harvard topper, tett fulgt av Massachusetts Institute of Technology (MiT) og Stanford University. 17 av de 20 beste universitetene er amerikanske.

Blitt strengere

Uniforum skriver at Webometrics har blitt strengere på å måle bare én av universitetenes offisielle nettsider. Universiteter som har flere, får kun poeng for én av dem og dette kan forklare at de norske universitetene gjør det bedre denne gangen enn i januar.

Indikatorene vektes etter ulike kriterier. Størrelse, det vil si antall sider på nettstedet teller 20 prosent. Synlighet i form av antall eksterne lenker som peker til ressurser på universitetets nettsted teller 50 prosent.

Innhold måles etter spesielle filformat som .pdf, .doc og andre med spesiell relevans for akademisk aktivitet. Den akademiske søkemotoren Google Scholar indekserer artikler og siteringer, og denne brukes til å telle antall slike. De to siste faktorene teller hver 15 prosent

Metodeproblemer i kø

I underkategorier som åpenhet, ligger UiO på 36.plass i verden, mens NTNU ligger som nummer 158. På listen over Excellent forsking ligger UiO som nummer 124, UiB som nummer 255 og NTNU som 256.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen ser det som positivt at UiO gjør det bra, men understreker at det er mange metodeproblem både med denne målingen og andre universitetsrankinger.

- Det er viktig at vi er skeptiske til metodologien byråene bruker, sier han til Uniforum.

Det finnes omlag 17 000 universitet og høyskoler i verden. Ranking-fenomenet handler mye om å analysere de maksimalt 500 beste. Mange vil derfor hevde at det er en bra prestasjon av et lite universitet i utkanten av verden å være inne på listene.

Nyttig sjekkpunkt

Foreleser, skribent og forfatter Richard Holmes har spesialisert seg på metodikken som brukes i rankinger, og i fjor høst ga han ut boken Watching the Rankings.

Han driver også bloggen University Ranking Watch, der han ser med grundig og kritisk blikk på det som publiseres.

Om Webometrics sier han at den fungerer godt som et sted å dobbeltsjekke treffsikkerheten til andre målinger. Det er fordi den dekker mer enn 22 000 læresteder og dermed favner langt mer enn tradisjonelle rankingene.

Allikevel, den bygger på data derivert fra web, og som Holmes poengterer må anses som ekstremt flyktige. Det reduserer troverdigheten til denne rankingen betydelig, slår han fast.

NTNU nummer 286

Tidligere i sommer publiserte The Center for World University Rankings (CWUR) sin nye, globale ranking med mer enn 1 000 universiteter. Den er laget to ganger tidligere, men da med langt færre læresteder. CWUR er basert i Saudi Arabia, og lages av en førsteamanuensis ved King Abdulaziz University.

Øverst på pallen står henholdsvis Harvard, Stanford, MIT, Cambridge og Oxford. NTNU ligger på 286. plass.

Rankingen baseres på de vanlige indikatorene som publikasjoner, siteringer, antall patenter som mål på innovasjon, og så videre.

Ranking-ekspert Richard Holmes har tatt for seg også denne målingen, og anfører at 25 prosent vekt på disse virker litt lavt.

- Ikke tilfredsstillende

Videre vekter den utdanningskvalitet i form av alumnis som mottar internasjonale priser. Også kvalitet på fakulteter måles på samme måte. En tredje indikator er antall alumnis som besitter toppstillinger i ledende selskaper.

- Disse tre indikatorene er ikke særlig tilfredsstillende, skriver Holmes i bloggen sin.

Han viser for eksempel til at antall administrerende direktører er totalt irrelevant for de fleste institusjonene. Holmes konkluderer med at CWUR kan være et nyttig tillegg i strømmen av globale rankinger, men at de ikke-forskningsmessige indikatorene er for spesielle og ikke særlig meningsfulle.

- CWUR-rankingen er, straks vi kommer lenger ned enn de 20 beste, ekstremt volatil – enda mer enn Times Higher education og QS. Dette er, dessverre, nok til å undergrave troverdigheten deres. Det er synd, for det er kimen til noe lovende her, konkluderer ranking-eksperten.