Ny lektorutdanning skal sikre bedre lærere
NTNU er først ute med å sette i gang den nye, 5-årige lektorutdanningen etter ny rammeplan. Det legges opp til store endringer, og bak ligger ønsket om å utdanne bedre lærere.
Endringene blir omfattende, og innebærer blant annet langt mer praksis enn dagens utdanning der studentene ikke får nærkontakt med sitt fremtidige yrke før i femte og siste studieår.
Det blir omtrent som å sammenlikne medisinstudiet ved NTNU før og etter at de begynte med problembasert læring. Fra nå av skal teori og praksis gå hånd i hånd, sier Marianne Slettbakk, som det siste året har jobbet som rådgiver og sekretær for Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL).
FUL har jobbet med implementeringen av ny rammeplan for NTNUs lektorutdanninger i språk, realfag, historie, samfunnsfag og geografi. Disse tar hvert år opp 225 studenter.
Den endelige og førende planen ble vedtatt av Kunnskapsdepartementet i mars i år. De største endringene er at større miks mellom teori og praksis for studentene. Fakultetene må lage spesielle lektoremner der oppgaver, øvinger labarbeid og så videre er spesielt tilpasset profesjonen.
Praksisomfanget øker fra dagens norm som er 100 dager fordelt over 2 semestre, til 145 dager fordelt over 4 av 5 år – det vil si fire semestre ved NTNU. Endringene vil kreve et mye større samarbeid med praksisskolene, der også det stilles krav til veilederne og deres kompetanse.
