Språkrådet har gjennomført sitt årlige tilsyn ved offentlige instituasjoner i Norge. Da kom det frem at NTNU nok en gang ikke har klart å levere på kravet om å bruke minst 25 prosent av hvert skriftspråk, bokmål eller nynorsk.
Fra tilsynsarbeidet kommer det frem at bare 4 prosent av all tekst på nettsidene til NTNU er på nynorsk.
- Kravene blir ikke tatt på alvor, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås til Khrono.
I år har tilsynet fokusert på nettsidene til institusjonene og NTNU var ikke alene om å bryte språkloven. Også Universitetet i Oslo og Nord universitet er blant de som ikke tar språklige rettigheter på alvor, ifølge Språkrådet.
Nord kom verst ut, med bare 3 prosent nynorsk på nettsidene.
- Vi kommer til å få til dette bedre
Kravene fra Språkrådet er at sentrale statsorgan skal, over tid, bruke mellom 25 og 75 prosent av hvert av skriftspråkene nynorsk og bokmål i allment tilgjengelig informasjon.
Intensjonen med loven er å styrke det norske språk og å fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk.
Ifølge rapporten som kommer fra Språkrådet innfrir ikke NTNU krav om veksling i målform på nett-tekster publisert i 2023. Det samme gjelder for den helhetlige vurderingen av tilgjengelig innhold på hovednettsiden til NTNU.
- NTNU
har satt i gang flere tiltak de siste årene med blant annet nye språkpolitiske
retningslinjer, et språkpolitisk utvalg og flere praktiske og organisatoriske
grep. Vi har ikke sett god nok effekt av foreløpig, men vi er på vei, sier kommunikasjonsdirektør ved NTNU, Sigrun Berg Engen.
Hun peker blant annet på at det har vært jobbet med å øke bruken av nynorsk i sosiale medier. Og på det punktet er Språkrådet enig: NTNU har 32 prosent veksling på sosiale medier, og innfrir dermed språkkravet der.
Hvorfor har man ikke klart det samme på nettsiden?
- Jeg tror bevisstheten rundt dette har økt betydelig de siste par årene, men det tar tid å få effekt av tiltakene i en så stor organisasjon med så mange autonome enheter. Mest sannsynlig trenger vi en kulturendring i tillegg til praktiske organisatoriske tiltak, svarer Engen.
I dialog med Språkrådet
Hva skal man gjøre nå for å forbedre situasjonen?
- Målet er at vi skal komme oss fra skippertak til systematisk og godt nynorskarbeid. Vi trenger å få på plass krav og føringer, men også tilby støtte og opplæring. Vi har bedt om et møte med Språkrådet til høsten for å få råd om hvordan vi kan så mer fart på arbeidet, sier Engen.
Overordnet er det rektor som har ansvaret for å følge opp språkloven ved NTNU, men
de nye språkpolitiske retningslinjene sier at språkpolitikk skal inngå i
strategier på alle nivå i organisasjonen.
Engen mener at det vil bli bedre, men at det nok kommer til å ta tid.
- Det stilles strengere krav både til nynorskandel og generell etterlevelse av Språkloven, i tillegg til nye krav til sikkerhet, personvern og ikke minst universell utforming. Den nye UH-loven stiller også krav til norsk som fagspråk og undervisningsspråk. Alt dette er viktig og krever mye av både kapasitet og kompetanse.
Varslet bøter i fjor
Språkloven ble innført i 2022 og siden da har Språkrådet gjennomført årlige tilsyn. Allerede da fikk NTNU strykkarakter og beskjed om at de er langt unna minstekravet på 25 prosent av hvert skriftspråk.
Etter å ha sett dårlig håndheving av loven, meldte Wetås at de ville vurdere dagbøter som straffetiltak.
