Det at Espen Løge Pedersen vokste opp i Stavanger skulle bli viktig for han på flere måter. Som mange fullblods stavangerborgere, eller siddiser, har han en sterk patriotisme til byen. Å vokse opp langs havet ble til en forkjærlighet som tok han først til Håkonsvern og så til et skipsfartsstudium ved NTNU. Og til slutt ble det også viktig i kroner og øre, etter at Pedersen fikk et stipend på 30 000 kroner fra Stavanger rederiforening.
- Jeg er ydmyk og takknemlig. Det gjør meg stolt at det kommer fra en plass som heier på sine innfødte, sier Pedersen.
Han studerer andre året på en bachelor i shipping management ved NTNU i Ålesund. Det er et studium som har mer fokus på de økonomiske aspektene ved skipsfart. I motsetning til et mer praktisk rettet studium, som nautikk.
- Det er et flott studium og jeg stortrives med å bo i Ålesund. Her har vi for det meste hatt lite smitte og vi er ikke så mange studenter, så vi har hatt mulighet til å ha mye fysisk undervisning.
Et lite men engasjert miljø
Nylig ble det strengere restriksjoner på campus i Ålesund etter et koronautbrudd. Men før det forteller Pedersen at de har nytt godt av å være et relativt lite studiemiljø. I hvert fall sammenlignet med for eksempel NTNU i Trondheim.
- Her i Ålesund har vi gode muligheter til å knytte bånd på tvers av linjene. For min del er det jo spesielt relevant med de andre i skipsfartmiljøet som nautikkstudentene, som man kan snakke med i gangene. Selv om vi er et relativt lite studiemiljø er vi også et veldig engasjert miljø.
Hvert år deler Stavanger rederiforening ut til sammen 300 000 kroner til ti personer. Det er tre personer ved NTNU som fikk stipendet i år. I tillegg til Pedersen er det Sigurd Joa, som også går på NTNU i Ålesund og Jon Arnt Kårstad i Trondheim.
- Målet med stipendet er å få unge fra Rogaland til å ta høyere maritim utdanning. Næringen trenger folk med kompetanse også i framtida og dette er et bidrag fra vår side til å inspirere flere til å velge maritim utdanning, eller å etterutdanne seg, sier Fride Solbakken i Stavanger Rederiforening i en pressemelding.
Inspirert av bestefar
For Pedersen bidrar dette til en mer økonomisk frihet i hverdagen. Det settes ikke krav til hva legatet skal brukes til. Men for Pedersen vil han bruke det til å gjøre mer av det han brenner for.
- Stipendet gir meg bedre mulighet til å dra i praksis i en maritim bedrift. I praksisperioden jobber man 100 prosent, men det er også ulønnet. Det betyr også at det blir noe trangere kår økonomisk sett fordi jeg blir nødt til å si opp deltidsjobben min. Praksis er likevel noe jeg anser som verdifullt, siden det gir muligheten til å få ekte jobberfaring innenfor bransjen.
Pedersen forteller at interessen for det maritime startet som liten gutt. Han vokste opp på Tasta, med utsikt over Åmøyfjorden, der det har gått mye skipsfart. Der drev han også en del med småbåter og det bidro også til valget om førstegangstjeneste i sjøforsvaret.
- Jeg ble også inspirert av morfar som var sjømann på 50-60-tallet og fortalte historier fra sine reiser på sjøen. Jeg er veldig stolt og takknemlig for den støtten jeg får av familien hjemmefra.
Både fortid og framtid
Etter sjøforsvaret gikk det altså til NTNU og shipping management. Pedersen sammenligner studiet grovt sett med økonomi og administrasjon, bare maritimt rettet. Det er også mye logistikk og prosjektledelse, i tillegg til juridiske fag om sjørett og sjøforsikring.
Folk som tar studiet ender ofte opp som for eksempel skipsoperatører, skipsmeglere, skipsagenter eller administrative jobber for rederier. I skipsfarten ser Pedersen både mye fortid og framtid.
- Norge er en skipsfartsnasjon med lange tradisjoner. Jeg leste nylig i en artikkel at Norge i dag er verdens fjerde største skipsfartsnasjon målt i verdi. Bransjen er en viktig del av verdensøkonomien og mesteparten av varetransporten er fortsatt til sjøs. Det betyr også at det er en sektor med store klimagassutslipp og et sted vi trenger et grønt skifte, noe vi har fokus på i studieemnene, forteller Pedersen.
Han hørte om stipendet fra rederiforeningen gjennom flere kanaler. Fra interesseorganisasjonen Maritimt forum, fra foreleseren sin og så har den gått som en liten snakkis blant rogalendinger som tar maritim utdanning.
Andre kan også få legater
Etterpå har han også fått nyss i Legathåndboken, som Universitetsforlaget publiserer hvert år. Den ligger også tilgjengelig på nett og har alt mulig av spesifikke og uspesifikke legater. For eksempel ungdom fra Rissa kommune som tar teoretisk eller praktisk utdanning utenfor kommunen. Eller jenter fra Iveland som går husmorsskole eller tilsvarende.
- Jeg tenker det er fint å spre ordet om at det kanskje finnes et legat der ute som er relevant for noen andre også. En ting er at det hjelper på det økonomiske i hverdagen. For meg har det også gitt et skikkelig motivasjonsboost.