Ytring
NTNU trenger en ny visjon
- Det er ikke sikkert at all kunnskap eller teknologiutvikling leder til en bedre verden, skriver professor Ole-Morten Midgård, som her foreslår startpunkt for debatt om ny visjon for NTNU.
- Kanskje det er på tide at NTNU definerer en visjon som er mindre lik Sintefs, skriver Ole-Morten Midtgård
Foto: Solveig Mikkelsen
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Det er flott at rektor i Universitetsavisa har tatt initiativ til debatt om NTNUs visjon og verdier, som en start på strategiprosessen. Tusen takk, Tor! Jeg tar deg på ordet og vil med denne replikken foreslå et startpunkt for en debatt om en ny visjon. Jeg har hørt folk omtale «Kunnskap for en bedre verden» som en floskel, spesielt som en reaksjon på uttalelser som «Vi har forsket på A som har ledet til teknologi B, og dermed bidratt til kunnskap for en bedre verden».
Jeg er selv skyldig i slike uttalelser, og selv om negative reaksjoner er litt sårt der og da, så er jeg takknemlig for tilbakemeldinger som leder til selvransakelse. Dessuten ligner «Kunnskap for en bedre verden» nokså mye på Sintefs «Teknologi for et bedre samfunn» - som for øvrig også står som slagord på min gamle kopp fra NTH som jeg kjøpte en gang på 1990-tallet. Selv om kontinuiteten fra NTH-tiden kan ha verdi, så er det kanskje på tide at NTNU definerer en visjon som er mindre lik SINTEFs (og gamle NTHs) og heller reflekterer at vi er et universitet – hvor en viktig del av vårt samfunnsoppdrag også er refleksjon og kritisk tenkning rundt kunnskap.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Vi bør også reflektere over hvorvidt visjonen er sannferdig og/eller begrensende. Det er ikke sikkert at all kunnskap eller teknologiutvikling leder til en bedre verden. Det fins vel eksempler på det motsatte. Kanskje et eksempel er oppdagelsen av fisjon som på den ene siden gav oss en kilde til energiproduksjon med svært høy energitetthet, som er positivt (uten at jeg dermed har sagt at kjerneenergi er problemfritt), men som på den annen side ledet til atomvåpenkappløp, som mange mener fortsatt er en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Skulle man da ha definert denne kunnskapen som «bedre verden» eller «dårligere verden» - og hvis sistnevnte, skulle man da ha konkludert med at slik forskning skulle være forbudt på NTNU, siden den ikke var i overensstemmelse med vår visjon?
Et mer moderne eksempel er utviklingen innen IT, som har gitt oss både sosiale medier og kunstig intelligens, som begge har potensielle negative konsekvenser for samfunnet. Vi vet at sosiale medier har ført til lettere spredning av desinformasjon, og bidrar til polarisering i samfunnsdebatten. Og kunstig intelligens har uavklarte utfordringer som berører etikk og personvern, og noen mener til og med at KI er en mulig eksistensiell trussel mot menneskeheten. Igjen, skal vi da si at siden denne kunnskapen ikke nødvendigvis leder til en bedre verden, at IT-forskning på NTNU skal begrenses?
Jeg tror på den frie tanke og at vår oppgave er å frembringe kunnskap. Samfunnet rundt oss må være med på å bestemme om og hvordan kunnskapen skal anvendes, men samtidig er vår rolle også å bidra til samfunnet med kritisk refleksjon rundt den kunnskap (og teknologi) vi frembringer, både dens potensielle positive og negative konsekvenser.
Jeg vil derfor foreslå følgende startpunkt for en diskusjon om en ny visjon for NTNU: «Kunnskap og refleksjon» eller «Kunnskap og kritisk tenkning». Her bevarer man kunnskap som kjernen i NTNUs oppdrag, men plasserer den i en ny ramme der vi ikke bare produserer kunnskap, men også vurderer dens mulige konsekvenser, enten disse kan være positive eller negative.
Målene for vår nye visjon bør være:
1. Reflekterer bredden av NTNUs samfunnsoppdrag,
2. Ikke begrensende,
3. Ingen floskel,
4. Tidløs,
5. Hører hjemme på et universitet,
6. Skille NTNU tydelig fra SINTEF og andre oppdragsforskningsinstitutter.