Vil ha færre institutter ved NV-fakultetet
NV-fakultetet vurderer å endre på strukturen til instituttene. - Vi bør nok ned i antall institutter, sier dekan Øyvind Weiby Gregersen. Økonomi er en viktig årsak til at endringene skjer akkurat nå.
Dekan Øyvind Weiby Gregersen vil stramme opp strukturen på instituttene, og trolig kutte antallet med ett eller to.
Foto: Kristoffer Furberg.
Fakultet for naturvitenskap skal nå finne ut hvordan instituttene skal se ut i framtiden.
I dag har fakultetene åtte institutter. Det er resultat av to fusjoner, først mellom NTH og blant annet AVH (Den allmennvitenskapelige høgskolen), og så mellom NTNU og flere høyskoler. Noen av instituttene er som de var før fusjonene, andre ble slått sammen.
- Det er nå på tide at vi går gjennom og ser om vi er fornøyde med den strukturen vi har på instituttene i dag. Noen institutter har overlappende eller tilgrensende fagområder, her må vi kanskje fordele annerledes. Kanskje bør noen faggrupper eller personer jobbe ved et annet institutt, sier dekan Øyvind Weiby Gregersen.
Instituttene er også veldig ulike når det gjelder størrelse. For eksempel har Institutt for materialteknologi 200 ansatte, mens Institutt for bioingeniørfag har i overkant av 20.
- Det er endel utfordringer med å ha så ulike størrelser. For eksempel er noen institutter for små til å ha en hel HR-medarbeider-stilling. Den HR-ansatte må dermed forholde seg til to sjefer og to arbeidsplasser, det er det noen ulemper med, sier Gregersen.
Økonomi viktig årsak
Gregersen legger heller ikke skjul på at økonomi er en viktig årsak til at de ser nærmere på instituttene akkurat nå.
- Vi har dårlig økonomi og ser på muligheten for å spare inn lederstillinger hvis vi ender opp med færre institutter enn vi har i dag, sier Gregersen.
UA har tidligere skrevet om at NV må kutte rundt 20 faste stillinger i løpet av noen år.
- Er det sannsynlig at dere kutter i antall institutter?
- Ja, vi må nok ned i antall, særlig på grunn av den store størrelsesforskjellen mellom instituttene. Men vi må gjøre det på en måte som er logisk og som har støtte på instituttene. Det gir ikke noe godt resultat hvis man må tvinge endringer igjennom, sier Gregersen.
Han sier instituttstrukturen de ender med må være faglig fornuftig, og bør ha mer jevnstore og færre institutter enn i dag.
- Samtidig må det være praktisk gjennomførbart- vi har jo ett institutt i Ålesund, og det vil ikke gi store gevinster å slå det sammen med andre institutter. Så dette må vi se nærmere på, sier Gregersen.
Mer forståelse i harde tider
Det er ikke lagt opp til at noen må skifte arbeidssted til en annen studieby, men noen kan få andre arbeidsoppgaver. Det er heller ikke noen som vil miste jobben.
- Har du fått noen tilbakemeldinger fra ansatte som er bekymret for endringene?
- Det er alltid noen som er bekymret. Men jeg tror vi får mer forståelse for at vi må forsøke å spare, nå som den økonomiske situasjonen er som den er. Vi har 40 millioner lavere inntekter fra staten. Så jeg tror nok at folk tenker at det er fornuftig å gjøre tiltak som ikke går ut over forskning og undervisning, sier Gregersen.
Tre ulike modeller
Det er nå satt ned en arbeidsgruppe, ledet av instituttleder Jens-Petter Andreassen ved Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP). Gruppen skal legge fram tre mulige modeller for fakultetsstyret. Modellene skal inneholde henholdsvis seks, sju og åtte institutt. Gruppen skal komme med et forslag i november.
- Instituttene har nå på forhånd gjort en egen evaluering. Basert på disse, og på klokskap fra deltakerne i arbeidsgruppen, skal gruppen komme med tre forslag. Besluningen vil ligge hos meg og fakultetsstyret, og endringene skal godkjennes i Sesam. Det er altså en god del steg vi skal igjennom, sier Gregersen.
