- En ting er å bli tatt opp på studiet, en annen ting er å klare å fullføre det
Regjeringen ønsker nå å fjerne treer-kravet i matte og norsk for å bli sykepleier. Det synes hverken sykepleierprofessor eller sykepleierstudentene UA har snakket med noe om.
Kristina Øverland, fra venstre, Emma Holmberg og Ingeborg Hatteberg er tredjeårsstudenter i sykepleie i Trondheim. For tiden skriver de på en felles bachelorgrad.Foto: Synne Mæle
- Snittet man må ha for å komme inn på sykepleie i Trondheim er så høyt at man knapt kommer inn på studiet med kun ståkarakterer i matte og norsk, da må man omtrent ha seksere i alle andre fag. Derfor vil de fleste søkere med under tre i matte og norsk ikke komme inn her uansett, sier Ingeborg Hatteberg.
UA møter de tre sykepleierstudentene Kristina Øverland, Emma Holmberg og Ingeborg Hatteberg i kantina på Øya helsehus der de jobber med bacheloroppgaven sin.
- Da vi søkte oss inn på sykepleien i Trondheim for to år siden var snittet 5,4 for å komme inn, så man må ha gode karakterer fra videregående for å studere her, sier Kristina Øverland.
Tror at flere vil slite med å gjennomføre
De tre studentene tror at fjerning av nivåkravet tre i matte og norsk vil ha størst effekt på studiesteder på mindre plasser, der de sliter med rekrutteringen av studenter. De er imidlertid usikre på om dette tiltaket vil skaffe Norge flere sykepleiere i årene fremover.
- En ting er å bli tatt opp på studiet, en annen ting er å klare å fullføre det. Slik jeg ser det er det ok å fjerne kravet om 3 i norsk, men å fjerne karakterkravet i matte er mer problematisk. Som sykepleier jobber du mye med medisiner, og om man bommer på dosen kan det være fatalt, så man må evne å bestå medikamentregninga på studiet, sier Kristina Øverland.
De tre studentene frykter også at flere studenter sliter med å gjennomføre studiet dersom karakterkravene tas bort, og at flere velger å hoppe av studiet underveis fordi det oppleves for krevende. De har derfor ikke tro på at man vil skaffe flere sykepleiere på denne måten.
- Hvilke tiltak må tas i bruk for å utdanne flere sykepleiere i årene fremover?
- Høyere lønn og bedre arbeidsvilkår, sier de tre studentene samstemt.
- Uforståelig at de fjerner karakterkravene
- Dette liker jeg ikke. Innføringen av karakterkravet i sykepleie i 2019 ble ikke tatt ut av løse lufta, og det er et viktig grunnlag for å kunne gjennomføre sykepleierstudiet og for å bli en god sykepleier.
Professoren mener at både norsk og mattefaget er viktige fag om man skal bli sykepleier.
- Som sykepleier er det viktig å ha et tydelig og godt språk, for å gjøre deg forstått ovenfor pasienter, pårørende, kollegaer og annet helsepersonell. Man skal avgi rapporter både skriftlig og muntlig, klart og tydelig uten misforståelser. I tillegg kan man ha pasienter som sliter med å uttrykke seg på grunn av sykdom, og man må da være god til å tolke hva pasienten sier, sier Wangensteen.
Hun synes det er problematisk at regjeringen vil fjerne karakterkravet også i matte:
-I de fleste sammenhenger er en regnefeil sjeldent dødelig, men hvis sykepleiere regner feil, slik at pasienten får feil dose medisin kan det være skadelig, eller i verste fall dødelig, sier hun.
Wangensteen synes også at det er uforståelig at man velger å fjerne nivåkravene i en tid der det er så mye fokus på uheldige hendelser og feil i helsevesenet. God kommunikasjon skriftlig og muntlig er særdeles viktig for å unngå misforståelser som kan gi opphav til feil, ifølge Wangensteen.
- Kortvarig gevinst
I fjor var det 100 plasser ledig ved sykepleierstudiet i Gjøvik, vil man ikke få bedre innsøking til studiet ved å fjerne karakterkravene da?
- Tja, man kan muligens oppnå en kortvarig gevinst av det. På grunn av store økonomiske utfordringer ved fakultetet har vi måttet kutte ned på ressursbruken på sykepleiestudiet, og vi har for tiden ansettelsesstopp. Ved å slippe inn studenter med svakere faglig grunnlag i matte og norsk, vil man se et økt behov for veiledning, hjelp og støtte. Ressurser vi ikke har, sier hun.
Wangensteen forstår heller ikke hvorfor regjeringen nå velger å forskjellsbehandle lærerutdanningen og sykepleierutdanningene. Ved lærerutdanningen beholder man nivåkravet om gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk og minst 40 skolepoeng.
På lærerutdanningen foreslås det at hvert enkelt studiested skal kunne søke om dispensasjon for karakterkrav hvis de ser at det er behov for det. Det synes Wangensteen også kunne vært en mulighet for sykepleiestudiet.
- I fjor falt innsøkingen til sykepleiestudiet nasjonalt med 12 prosent, og nedgangen var på 4,5 prosent ved NTNU. Hvordan skal man rekruttere flere sykepleiere i årene fremover?
- Høyere lønn og gode arbeidsforhold er viktig for rekrutteringen til yrket. Nyutdannede sykepleiere ønsker oftest å jobbe der det er god bemanning, og på steder med godt arbeidsmiljø, sier hun.
- Slutt med elendighetsbeskrivelsen
Wangensteen mener også at man må slutte med elendighetsbeskrivelsen av sykepleieryrket, med fokus på at du er alene på jobb med mye ansvar, at du går hjem fra vakt med dårlig samvittighet for at du ikke har hatt nok tid til pasientene, at det er mye overtids- og helgearbeid, og at det er enda større mangel på personell i ferier.
- Oddmund Hoel uttalte tidligere i år til Khrono at sykepleierutdanningen har havnet i en grøft med for mye akadamisering, og at utdanningen er fjernet fra virkeligheten. Er du enig i dette?
- Nei, det er jeg helt uenig i. Ingen helseutdanninger i Norge har mer praksis enn sykepleiestudiet. Rundt halvparten av studiet vårt er praksisstudier. At sykepleierstudiet er for akademisk, der over halvparten av tiden er praksisstudier i kommunehelsetjenesten-og spesialhelsetjenesten, det kan jeg ikke forstå. Hvis han likevel mener at studiet er for akademisk er han hjertelig velkommen hit for å se, avslutter hun.