Masseoppsigelser er risikosport og splittende

Det er styremøte på NTNU i morgen. En viktig oppgave til styret er å kontrollere rektors arbeid. De oppsigelsesprosessene som foregår på NTNU nå kan ha langsiktige negative konsekvenser på omdømmet og attraktiviteten til NTNU. Blant annet kan et rykte om at en fast vitenskapelig stilling er usikker på NTNU gjøre oss mindre attraktive i det internasjonale akademiske arbeidsmarkedet, og vi mister jobbtrygghet som en rekrutteringsmiddel overfor talentfull ungdom som vurderer den vitenskapelig veien.

Lite er så dramatisk som masseoppsigelser. Universiteter i Norge har ikke vært der før og av ukjente grunner går NTNU først. Det er særdeles viktig at gjennomføringen holder strategisk og juridisk. Eventuelle rettsaker kan ikke være bra for NTNUs omdømme. Man må være sikker på at alternativene er verre før det gjennomføres. 

Likevel er ikke oppsigelser på dagsorden til styret. Da må styret selv ta ansvar for kontrollfunksjonen. Jeg klarer ikke å finne noen strategiske vurderinger, og med den offentlige informasjonen som er tilgjengelig frykter jeg at oppsigelsene i prosess nå ikke vil holde rettslig. Jeg beskriver hvorfor i det følgende, oppsummert med ni spørsmål.

Utgangspunktet er at ansatte kan sies opp når «oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens forhold» (Statsansatteloven § 19). Dette stillingsvernet er sterkere enn i privat sektor.

Eikrem-saken illustrerer saksbehandlingsprosessene ved oppsigelse. Det er ansettelsesutvalget på det relevante fakultetet som gjennomfører oppsigelsen. Styret er klageinstans. I Eikrem-saken valgte styret å avvise Rektors innstilling om å ikke ta klagen til følge og det ble i stedet inngått en minnelig avtale som kostet NTNU over 6 millioner kroner til tross for at Rektor mente at denne oppsigelse var juridisk holdbar.

Spørsmål 1: Gir Eikrem-saken presedens på at NTNU strekker seg langt økonomisk for å unngå oppsigelser? 

NTNU har god kontroll på økonomien. I virksomhetsrapporteringen til styremøtet er prognosen et underskudd i 2024 på 44 millioner kroner, som er 0,5% av bevilgningen fra regjeringen. Det er krevende å oppnå dette fordi kostnadene må reduseres når inntektene går ned, men det makter altså organisasjonen.

Samlete avsetninger ved årets utgang vil da bli på 645 millioner kroner, som er 8,1% av bevilgningen. Dette er betydelig mer enn maksimum satt av regjeringen på 5%, noe som skyldes at NTNU har lovet å gjennomføre investeringer i bygg som NTNU egentlig ikke ønsket å prioritere.

Spørsmål 2: Kan NTNU gå i dialog med departementet om å redusere en veldig liten del av disse investeringene i bygg for å kunne unngå oppsigelser i den ekstraordinær situasjonen NTNU er i? 

Rektor skriver at NTNU har «rammestyring» slik at fakultetene må gjøre oppsigelser basert utelukkende på egen økonomi. Det er altså ifølge Rektor ikke NTNUs økonomiske situasjon som er av betydning, men hvert enkelt fakultet er overlatt til seg selv. Til tross for dette bedriver Rektor separate avsetningskrav for hvert enkelt fakultet som en slags finstyring av deres økonomi. Samtidig går kun 59% av bevilgningen i 2024 til fakultetene og Vitenskapsmuseet. Resten er disponert uten konkrete føringer fra regjeringen, blant annet til «Ramme for strategi og omstilling». Alt dette kan ikke være låst, spesielt når noe er avsatt til omstilling. Jeg har tidligere argumentert for at det å utelukke bruk disse midlene for å hindre oppsigelser er et tvilsomt standpunkt. 

Spørsmål 3: Er det er en saklig begrunnelse å avskrive alt ansvar på rektornivå og utelukke all bruk av midler utenfor fakultetsrammene for å hindre oppsigelser? 

La oss følge rektors argumentasjon og se på fakultetene. Det er SU- og MH-fakultetene som er i prosess med oppsigelser. Det er pussig at SU-fakultetet er kommet betydelig lengre i prosessen enn MH. Årsregnskapet for 2023 viser at SU-fakultetet gikk inn i 2024 med 100 millioner kroner i beholdning, mens MH hadde kun 7. Prognosene for årsslutt som foreligger nå er at SU vil ha avsetninger på 61 millioner, mens MH vil ha en gjeld på 26 millioner. Det står i sakspapirene til styret at «Kun MH har negativt avsetningsnivå i ved årsslutt, men NV og IE har meget skjør balanse.» Altså ingenting spesielt med SU. 

Spørsmål 4: Er det saklig forskjellsbehandling at SU er raskere med oppsigelser enn MH under Rektors rammestyring? 

I det videre konsentrerer jeg meg om SU fordi de søker å gå først og er i avslutningsfase med å identifisere 15 personer som skal sies opp. SU har altså relativt god kontroll på økonomien og prognosen tilsier at fakultetet går ut av 2024 med avsetninger på 7% av bevilgningen, godt over regjeringens krav til NTNU samlet. SU-fakultetets forgjenger, SVT-fakultetet, hadde tradisjon for bruk av kollektivet når enkeltinstitutter fikk utfordringer. Det skjedde for eksempel ved sammenslåingen av tidligere Institutt for pedagogikk og Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap i 2016. Det siste hadde gjeld, og fellesskapet på fakultetet tok over gjelda for at det nye Institutt for pedagogikk og livslang læring ikke skulle belastes. Nå vil ikke kollektivet på SU-fakultetet bidra i det hele tatt til Institutt for lærerutdanning (ILU) selv om det er snakk om noe så alvorlig som oppsigelser.

Spørsmål 5: Er det en saklig begrunnelse at SU isolerer ILU, gitt SUs historie og økonomiske situasjon? 

Det er mulig at dekan og styre på SU mener at når rektor folder hender og kun ber så må det være riktig for dem å gjøre det samme. Hele problemet er altså skjøvet ned på ILU. Instituttet gikk inn i 2024 med 10 millioner i avsetninger og prognosen nå er at gjelda vil bli på 4 millioner ved årsslutt. Dette er opplagt en krevende situasjon, men den økonomiske situasjonen er betydelig bedre enn for MH-fakultetet. Det er mange institutter på NTNU som har hatt negative avsetninger opp gjennom tiden uten at oppsigelser har vært noe tema.

Spørsmål 6. Er det en saklig begrunnelse når det ikke hensyntas at ILU er i en økonomisk situasjon som ikke er uvanlig for et institutt på NTNU? 

Ikke noe av kunnskapen vi har om nåsituasjonen kan forklare behov for oppsigelser. Ledelsens tro på saklighet må altså være knyttet til prognoser om framtiden, noe NTNU framstiller i såkalte langtidsbudsjetter. Et helt vesentlig spørsmål er dermed hvor gode disse langtidsbudsjettene er. Framtiden er som kjent usikker. 

Figuren viser årlige langtidsbudsjetter for den ordinære virksomheten på ILU (ekskl. nasjonale sentre). De er laget på vinteren etter at den årlige budsjettprosessen er ferdig (med unntak for 2022 på grunn av endrete datasystemer). Kulepunktene viser inngående beholdning i tusen kroner, altså ubrukte midler ved starten av året. Første langtidsbudsjett i figuren er fra vinteren 2019. Det viser at beholdningen på starten av 2019 var på 39 millioner kroner. Det er 15% av bevilgningen fra regjeringen som NTNU videreførte til ILU, som er noe mere enn optimalt. Langtidsbudsjettet sier at dette vil være oppbrukt to år seinere. Instituttet skulle altså være på vei inn i en gjeldssituasjon. Langtidsbudsjettet året etter er en forskyvning slik at det fremdeles er to år til avsetningene er oppbrukt. Men det var likevel aldri snakk om oppsigelser.

Vinteren 2021 er bildet helt nytt. Avsetningene er fremdeles høye, men nå sier langtidsbudsjettet at de skal øke. Så endrer det seg brått igjen i 2023. Langtidsbudsjettet i 2023 ligner på 2019 og 2020: Om to år vil avsetningene være oppbrukt, og man går inn i en gjeldssituasjon. 

Figuren viser to generelle trekk. For det første, langtidsbudsjettene treffer ganske godt det første året. Årsbudsjettene stemmer godt med det som faktisk blir utfallet. Kulepunktene i figuren er nær budsjettlinja fra året før, med unntak av 2021 og 2023. For det andre, langtidsbudsjettene bommer betydelig det andre året. Situasjonen i 2021 er betydelig annerledes enn hva langtidsbudsjettet fra 2019 anslo, osv. Det eneste unntaket er for langtidsbudsjettet fra 2021, som treffer godt på situasjonen i 2023.

I tillegg er det visuelle bildet i figuren rotete. For å være tabloid, langtidsbudsjettene framstår som «råtne». Det er ikke noe fasthet. I perioder fra 2005 til 2021 har jeg vært i ledelse på ulike steder på NTNU, og det var alltid slik. Langtidsbudsjettene hadde en tendens til å endre seg uten at det var lett å forstå hvorfor, og det viste seg i etterkant at de ikke stemte med den faktiske utviklingen. Det var alltid en oppfatning om at de måtte brukes med flere klyper salt.

Spørsmål 7: Er det en saklig begrunnelse å basere oppsigelser på historisk «råtne» og høyst usikre langtidsbudsjetter? 

Administrasjonen har ofte sagt at nå er langtidsbudsjettene blitt bedre, men det har ikke slått til. Jeg vil tro administrasjonen sier det samme nå etter systemendringen i 2022, men det gjenstår å se om de vil få rett. Debatten i UA den siste tiden har vist at det er krevende å forstå og formilde selv betydelig enklere deler av styringssystemet enn dette.

Langtidsbudsjettene er ikke egentlige budsjetter, men teknisk-administrative framskrivninger basert på en rekke forutsetninger. De skal være et styringsverktøy slik at det kan gjøres endringer når framskrivningene tilsier at det er behov for det. Men skal man følge den logikken må man skjønne hvilke forutsetninger de er basert på. Da er det en utfordring at det ligger en lang rekke uklare forutsetninger til grunn som alle er usikre.

En måte å nærme seg spørsmålet om nytteverdien til langtidsbudsjettene er å studere hva som skjedde på ILU i 2022 og 2023. Figuren viser at avsetningene ved inngangen til 2023 var kun halvparten av det som var budsjettert året før, og de fortsatte nedover i 2023.

Regnskapene viser at nedbyggingen av avsetningene i liten grad kan skyldes inntektssiden. Bevilgningen kanalisert til den ordinære virksomheten på ILU økte med 7,7% nominelt over disse to årene. Stabile bevilgninger følger av at det var en liten økning i det relevante studenttallet. Samlete inntekter økte mindre, men for å tolke disse må man se nærmere på porteføljen av eksternfinansierte prosjekter.

Noe må altså ha skjedd på kostnadssiden. I følge DBH var det en økning på fem årsverk av fast tilsatte både i 2022 og 2023, til sammen en økning på 3,2%. Dette er basert på telling av ansatte per 1. oktober. Dette skjer altså samtidig som at realverdiene på inntektene ikke øker. Så seint som i budsjettet for 2023, lagt fram i desember 2022, inngår en bemanningsplan med 12 helt nye vitenskapelige stillinger. Hvordan kunne vurderingene og beslutningene bli så feil? Hvorfor tillot Dekan og Rektor at dette kunne skje?

Spørsmål 8: Er det saklig å overlate ILU til seg selv når det synes som at kontrollplikten til Dekan og Rektor ikke er ivaretatt i 2022 og 2023? 

Figuren viser at langtidsbudsjettet til ILU fra vinteren 2024 tilsier raskt økende gjeld. Jeg kjenner ikke til hva som er de kritiske forutsetningene for dette. Sannsynligvis inngår blant annet en trendmessig nedgang i studiepoengproduksjon som følger nedgangen på 5,6% i 2023. Det er også en ny modell for fordeling av bevilgning mellom fakultetene som ikke er lett å forstå, selv ikke for direktør Haugstad, men som SU hevder de taper på. Slik omfordeling må eventuelt være en villet politikk som styret er informert om før de vedtar en ny modell. Enten har styret vedtatt dette fullt ut bevisst, Rektor har ikke informert styret, eller SU legger skylden av egne problemer på andre.

Imidlertid er prognosene etter 2. tertial at gjelden ved årsslutt vil være på 4 millioner kroner, ikke 20 millioner som anslått i langtidsbudsjettet fra i vinter og vist i figuren. De vedtatte sluttpakkene får ikke effekt før lengre fram i tid, så det er mye som skjer som ikke fanges opp av langtidsbudsjettet. I tillegg kan det bli regjeringsskifte om ett år, og selvsagt kan interessen for studiene på ILU endres raskt. Det er ikke tvil om at det er et tverrpolitisk mål at rekrutteringen til lærerutdanning skal øke og regjeringen har en egen strategi for dette. Dessuten skal NTNU ha potensiale til å posisjonere seg for bedre rekruttering innen lærerutdanning. Det er åpenbart mye usikkerhet. 

Spørsmål 9: Er det saklig å basere oppsigelser på usikre framskrivninger med ukjente forutsetninger uten at dette er bevisste strategiske valg? 

I vurderingen av spørsmålene er det viktig å være klar over at det ikke ligger noen strategiske vurderinger bak dagens situasjon. Saken hadde stilt seg annerledes hvis det var NTNUs eget valg å bygge ned spesifikke fagmiljø og utdanninger. Nå baserer man seg kun på tidligere beslutninger og et usikre markeder. 

Etter fusjonen var «Ett NTNU» én av pilarene i universitetsledelsens arbeid. Så seint som i mars 2022 står det i styrepapirene følgende: «Rektor har i strategisk planarbeid lagt vekt på tre pilarer som videre utvikling av NTNU skal bygge på; kvalitet, bærekraft og ett NTNU. Rektor mener at disse tre pilarene bør være underliggende dimensjoner i en ny utviklingsavtale.» Deretter er «Ett NTNU» ute av plandokumentene. Masseoppsigelser uten at Rektor løfter en finger og uten noe strategiske tanker vil jeg tro er spikeren i kista for denne visjonen.

Dette innlegget skal ikke tolkes som at jeg mener oppsigelser aldri kan være aktuelt. Men nå framstår det som sterkt forhastet og uten strategisk tanke. NTNU-fellesskapet må i det minste bidra til at omstillinger blir mykere enn det som foregår på SU nå. Vi må også fortelles hvorfor situasjonen håndteres svært forskjellig på SU og MH, og også NV og IE som begge har «meget skjør balanse». 

La oss til slutt prøve å se for oss en hypotetisk situasjon et par år fram i tid der NTNU står i retten og skal forsvare oppsigelser. Kanskje har regjeringens rekrutteringsstrategier til profesjonsutdanninger vært vellykket. Kanskje har usikre tider gjort studiene mer populære. Kanskje er det en ny regjering som satser på høyere utdanning. På grunn av slikt har kanskje ILU og MH lyst ut stillinger som nettopp er oppsagt fordi bevilgningen øker (instituttene må jo følge jo rammestyringsmodellen). Rektor og direktør og dekaner står i vitneboksen og skal svare på noen av spørsmålene i denne ytringen og sikkert mange andre. De vil kanskje svare «vi hadde ingen strategier men langtidsbudsjetter». Mener styret på NTNU at vi skal ta risikoen på å komme dit? La oss heller ha litt is i magen og gjøre mykere omstillinger. 

Det er mye data i denne ytringen. Hvis noen ønsker kilder så ikke nøl med å ta kontakt.