Negativ trend i unges psykiske helse: - Vi skal fortsatt være nordens beste studieby

Tidligere denne uka kom det noen forhåndstall på studentundersøkelsen SHoT, som slippes i sin helhet 8. september. 40% av studenter har få eller ingen venner. 7% har ingen i det hele tatt.

Se flere tall her: Over fire av ti av norske studenter har få eller ingen venner på studiestedet sitt. Risken øker om man dropper fadderuke og studentforeninger.

- Vi har sett en økning i psykiske utfordringer blant unge generelt over tid. Det viser at det er et bredt samfunnsproblem og ikke bare et universitetsproblem. Samtidig er vi opptatt av å legge til rette så mye som mulig for en god studietid, forteller rektor ved NTNU Anne Borg.

Hun har møtt kommunedirektør i Trondheim, Morten Wolden og direktør i Sit Audhild Kvam under Arendalsuka for å diskutere hvordan de kan bidra til at Trondheim tar imot nye studenter best mulig.

SHoT-funnene tyder på at de som deltar på fadderuke og frivillighet er bedre stilt enn andre.

- Derfor var det også veldig godt å se gjenger med ferske studenter som gikk rundt med faddergruppene sine på campus for første gang denne uka. Tallene viser hvor viktig fadderuke og studentfrivillighet er, sier Borg.

Trondheim best, håper Gjøvik og Ålesund skal bli like bra

Wolden istemmer at utviklingen er bekymringsfull, men at han tror Trondheim nok kommer bedre ut enn mange andre byer.

- Nå kjenner vi ikke alle detaljene enda, men om trenden er den samme som tidligere år ser vi nok at Trondheim kommer godt ut sammenlignet med andre store studiebyer. Det er nok mye fordi vi har et veldig godt samarbeid her gjennom Study Trondheim med byen, næringsforeningen, universitetet og samskipnaden, sier kommunedirektøren.

Han bruker konfliktene rundt Møllenberg som et eksempel der de har gått inn for å få gjort tiltak raskt med å innføre vakter da det var konflikter rundt støy i fjor. Selv om det kan bli litt spetakkel rundt fadderuka sier Wolden at han er veldig glad i den.

- Jeg pleier å si at Trondheim har fem årstider. Den femte er når studentene kommer tilbake i august og byen endres fullstendig fra sånn den er under sommeren. Plutselig blir det mye mer liv, sier han.

Borg bekrefter at av NTNU-byene er det Trondheim som stikker seg fram med de mest positive tallene.

- Ambisjonen vår er at Gjøvik og Ålesund skal bli like bra, sier hun.

Viderefører tiltak fra pandemien

Under pandemien fikk både NTNU og Sit en del midler for å sette i gang sosiale tiltak for studentene. Dette inkluderer for eksempel mentorordninger ved universitetet og ulike tiltak under paraplyen Sit Labs, der studenter selv skulle utvikle tilbud til medstudenter.

- Mye av det videreføres. For eksempel tilbudet om gratis havregrøt på campus, da vi gikk fra at alt var digitalt til mer fysisk oppmøte opplevde vi at det var en del som fortsatt valgte å bli hjemme. Så da er det fint å ha noe å lokke med. Så er det også en del av de initiativene studentene startet som videreføres, sier Sit-direktør Kvam.

- Opplevde dere at de tiltakene som ble iverksatt under pandemien hadde den ønskede effekten?

- Mange av tilbudene hadde i hvert fall en god respons og traff en del. Så er gjerne problemet at de som trenger tiltakene mest gjerne er vanskeligst å nå. Det er ikke nødvendigvis like lett for alle å møte opp, selv om tilbudet eksisterer, svarer Kvam.

- Mangler kapasitet for psykisk helse

Det psykiske helsetilbudet er også noe som per i dag ikke når alle.

- Den opplevde psykiske helsen blant ungdom har blitt verre. Det kan være noe sammenheng med pandemi. Samtidig kan det også knyttes til det som skjer i samfunnet med en mangel på fagfolk. Det har vært veldig press på det psykiske helsetilbudet i Trondheim, som for så vidt også treffer alle i byen, ikke bare studentene, sier Wolden.

- Det har tidligere vært snakk om at det er noen studenter som ikke passer helt inn i det kommunale tilbudet eller Sits tilbud og dermed havner mellom to stoler?

- Det Sit gir er et lavterskeltilbud. Kommunen bidrar også med et lavterskeltilbud, så er problemet de som havner mellom lavterskeltilbudene og det som faller innenfor spesialhelsetjenesten. Altså de som trenger spesiell hjelp. Der er det lange ventelister. Det finnes et hjelpeapparat over hele linja, fra lavterskel til psykisk helsehjelp, men kapasiteten er for lav i forhold til behovet, forteller Wolden.