Samisk synlighet ved NTNU
Under rektordebatten på Samfundet slet Tor Grande, Monica Rolfsen og Øyvind Gregersen med å svare på hvordan man i fremtiden skal øke den samiske synligheten ved NTNU. De innrømmer at de ikke «så spørsmålet komme», og gir et mer utfyllende svar i innlegget under .
Monica Rolfsen, Tor Grande og Øyvind Gregersen stilte til rektordebatt 12.mars på Samfundet. I etterkant har enkelte reagert på et av svarene de ga under debatten.
Foto: NTNU
Masterstudent Emma Ritman uttrykker skuffelse over vår innsats i rektordebatten på Samfundet 12. mars i en ytring i Universitetsavisa. Skuffelsen handler om at hun ikke er fornøyd med de svarene vi ga da vi i møtet ble utfordret på NTNUs forhold til det samiske.
Det var kanskje grunnlag for skuffelsen. Vi skal innrømme at vi ikke «så» dette spørsmålet komme, og at vi heller ikke hadde tenkt igjennom dette godt nok på forhånd. Vi manglet detaljert kunnskap om nettopp det Ritman etterlyser.
Men det betyr ikke at vi ikke mener det er viktig. Vi er opptatt av at NTNU skal ta sitt samfunnsansvar overfor det samiske på alvor. Vi skal bidra til at intensjonen i Grunnlovens paragraf 108 (Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv) oppfylles, slik Anne Borg tok til orde for i møtet ved Saemien Sijte i Snåsa i desember 2023.
Men som det også gikk frem av samme møte ved Saemien Sijte, så finnes ingen «quick fix». Det vil ta tid å gjøre noe med den «usynligheten» Ritman har opplevd, og vi vet at forholdet mellom det sørsamiske og NTNU har vært et betent tema. Derfor fristet det heller ikke å komme med kjappe svar da vi ble utfordret.
NTNU har ikke noe nasjonalt ansvar innenfor samiske språk, kultur og historie. Vi har imidlertid et ansvar for å anerkjenne kulturen til NTNUs ansatte og studenter med samisk tilhørighet. Med et geografisk tyngdepunkt i Trøndelag har NTNU dessuten et særlig ansvar for å undervise og forske på sørsamiske forhold; både historiefaglig og på andre fagfelt. Dette må vi bli bedre på, og vi har tatt noen små steg gjennom at det samiske er kommet inn som en del av undervisningsopplegget ved flere institutt de siste årene, blant annet ved lærerutdanningen.
Vi har også flere som forsker og skriver doktorgrader innenfor tema som berører samiske rettigheter, historie, identitet og kultur. Noen har gjort det lenge, som arkeologene ved Vitenskapsmuseet, andre har kommet etter de siste årene. Vi er enige i at det ikke er nok, men det er en start. Dette gjelder også undervisning innenfor NTNUs hovedprofil, som energi, ressursforvaltning, bærekraft og arealforvaltning, for å nevne noen eksempler.
Synliggjøring av det samiske handler om bevisstgjøring, og slik Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser, har storsamfunnet og NTNU fortsatt en jobb å gjøre. Men for å kunne gjøre den jobben trenger vi en bedre dialog og tettere samarbeid med samiske miljøer, slik som Saemien Sijte representerer. Vi har en studentforening for samiske studenter ved NTNU, vi kan og bør synliggjøre nasjonaldagen 6. februar på ulike måter som flagging og arrangementer.
Vi kan bruke samiske uttrykk i kunst og utsmykking på vår fremtidige felles campus i Trondheim. Vi kan også gjøre som Studentersamfundet forbilledlig nylig har tatt initiativ til; ved å kalle en av de nyscenene i Nybygg for Vuelie, som betyr melodi på sørsamisk. En slik synliggjøring også i NTNUs lokaler må vi se nærmere på.
Emma Ritman skal ha takk for at hun ga oss en påminnelse om dette viktige temaet. Vi ønsker definitivt å utvikle planer for hvordan det samiske kan bli mer synlig ved NTNU. Dette må gjøres i tett dialog med forskningsmiljø, studenter og ansatte med samisk bakgrunn, og andre som ønsker økt synlighet for det samiske ved NTNU.