Nei, NTNU er ikke for toppstyrt og nei, vi bør ikke innføre valg av rektor.

Jeg er én av 17 vitenskapelig ansatte som er nominert som kandidat til NTNU Styret. På mandagens utspørring av oss Styrekandidatene ble vi bedt om å svare ja eller nei på spørsmål om «NTNU er for toppstyrt» og ja eller nei på spørsmål om «NTNU bør innføre valg (istedenfor ansettelse) av rektor». Jeg svarte nei på begge! 

Mitt ståsted for å mene at NTNU ikke er for toppstyrt er basert på egne erfaringer og referanser fra NTNU og utenfor akademia, samt en forståelse av at NTNU må forholde seg til retningslinjer og føringer fra de som betaler oss, om vi liker det eller ikke.

Mitt viktigste argument for at jeg ikke ønsker valgt rektor er at dette medfører en pålagt endret styringsmodell, med endringer i rektors ansvarsområde samt endringer i hvordan Styret settes sammen, som jeg mener ikke vil gagne NTNU framover. Jeg mener NTNU skal fortsette med ansettelse av rektor da dette i større grad sikrer at vi har en rektor med strategiske lederegenskaper og politisk forståelse som jeg mener er kritisk viktig for å lede NTNU videre inn i uoversiktlige tider. Jeg mener at ekstern styreleder (slik vi har i dag) er klokt og nødvendig i en tid hvor jeg opplever omgivelsene rundt oss er stadig mere opptatt av universitetenes bidrag til samfunnet (les; hvordan skattepengene våre brukes!) – vi trenger en Styreleder som forstår og anerkjenner disse perspektivene. Helt ærlig så er jeg litt overrasket hvor stor plass disse to spørsmålene har i prosessen knytta til valg av nye styrerepresentanter – jeg mener NTNU har større og viktigere utfordringer å håndtere i tiden framover.

Den største utfordringen NTNU står ovenfor framover er knytta til god ressursforvaltning i en tid preget av stor usikkerhet knyttet til finansiering. Jeg er særlig opptatt av forskningen og merverdien av denne. Siste årene er bevilgninger fra staten redusert, jeg tror dette vil vedvare og forsterke seg framover, særlig no med dramatisk økende bruk av ressurser mot samfunnssikkerhet og forsvar. Det samme skjer i EU hvor hele FP10 nå er i spill og den globale toll-krigen som no er i gang vil garantert ikke bidra positivt til den økonomiske situasjonen framover. 

NTNU er Norges største universitet, og vi har ambisjon å bli «internasjonalt ledende» slik no foreslått i utkast til ny NTNU strategi. Da må forskningen styrkes. Dette gjelder utvikling av eksellente forskningsgrupper og unge forskertalenter, forskningsdrevet innovasjon, samt forskningsbasert undervisning. Dette påkrever målrettet og effektiv ressursforvaltning, insentiver og tilrettelegging for økt ekstern finansiering, samt strategisk prioritering av forskningen i hele organisasjonen. Jeg har sterk tro på at en styrking av forskningen vil øke NTNU sitt omdømme internasjonalt, bidra positivt til økonomien og bærekrafts målene, og også styrke utdanningen vår.