I 2009 vedtok NTNUs styre de gjeldende språkpolitiske retningslinjene ved universitetet. Nå setter NTNU ned en arbeidsgruppe som skal lage nye retningslinjer.
Utvalget skal ledes av professor og prodekan for forskning og formidling ved Institutt for språk og litteratur, Terje Lohndal. I tillegg består det av ansatte og studenter ved ulike deler av NTNU. Du kan se en full liste i artikkelens faktaboks, i tillegg til gruppas mandat. Ifølge Lohndal er det omfattende.
Fakta
Utvalgets mandat
Gruppa skal vurdere og foreslå endringer i NTNUs språkpolitiske retningslinjer.
Gruppa skal ta utgangspunkt i de overordnede målene som er satt for NTNUs virksomhet av myndighetene og NTNU selv. Gruppa skal sette seg inn i relevant nasjonalt lov- og regelverk. Den bør også se på praksis ved andre norske og skandinaviske universiteter.
Retningslinjene skal være tydelige og kortfattet.
Dersom gruppa foreslår retningslinjer som krever at organisasjonen utvikler seg, skal gruppa foreslå nødvendige tiltak for å få dette til.
Gruppa skal foreslå hvordan NTNU kan sikre at de språkpolitiske retningslinjene blir fulgt i organisasjonen.
Økonomiske konsekvenser av de reviderte retningslinjene skal vurderes. Gruppa skal gjøre ferdig arbeidet innen utgangen av juni 2022. Den skal ha legge opp til dialog med organisasjonen underveis i arbeidet om sentrale problemstillinger og dilemma.
Medlemmer i gruppa
Leder, prodekan for forsking HF, professor Terje Lohndal.
Professor Linn Okkenhaug Getz, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Professor Randi Solheim, Institutt for lærerutdanning
Instituttleder, professor Vikas Thakur, Institutt for bygg- og miljøteknikk
Universitetslektor, Anders Ulstein, Institutt for IKT og realfag
Student, Cecilie Bjørnsdotter Raustein
Stipendiat, W. Ludwig Kuhn, Institutt for energi og prosessteknikk
- Det viktigste er å få revidert retningslinjene på en god måte. Få de implementert på en god måte og sørge for at de faktisk blir brukt. I tillegg skal vi gi konkrete råd om hvordan NTNU skal jobbe for å følge retningslinjene. Det kan også bety å måtte gå inn på hvordan spesifikke institutter jobber og gi råd. Vi har fått et omfattende mandat å svare på, sier Lohndal.
Lohndal har tidligere også deltatt i Språkrådets framtidsutvalg for å rapportere på språkpolitikkens tilstand i Norge. Han sier alle ved NTNU vil få mulighet til å være involvert.
- Jeg har noen tanker om prosess som jeg ikke vil gå for mye inn på før utvalget har fått lov til å diskutere det. Men vi vil ha en åpen og involverende prosess, der vi vil komme med oppdateringer utad om hva vi holder på med. Så vil vi både ta imot innspill og søke råd fra spesielle fagmiljø i tillegg.
Han sier alle universiteter nå står overfor flere dilemma når det kommer til språkpolitikken og at det å finne en balanse der man tar hensyn til alle ikke bare er enkelt. Selv om det i den pågående språkdebatten har kommet en del kritikk mot NTNU tror ikke Lohndal man kan konkludere med at NTNU er vesentlig dårligere her enn andre.
- Det er veldig vanskelig å måle hvem som er verst her. NTNU har et forbedringspotensial når det kommer til ting som norske navn og god kapasitet på opplæring i norsk for studenter og ansatte. Men jeg er mest opptatt av det systemiske arbeidet. Velger man å bruke norsk eller engelsk i undervisningssituasjoner? Klarer man å overholde nynorskandelen?
Han er glad for bevisstheten som kommer med den debatten som har løpt om språkpolitikk i det siste.
- Det er veldig flott at folk er opptatt av språk og språkpolitikk. Alle universiteter bør se på sin språkpolitikk med jevne mellomrom. Vi er i en situasjon der det vil være veldig enkelt å gå over til mer bruk av engelsk om man ikke har et reflektert og kritisk forhold til det.
- Har ikke noe med debatten å gjøre
Prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande sier at det at dette utvalget ikke kommer som et resultat av den pågående debatten og medieoppslagene rundt NTNU og språkpolitikk.
- Nei, det er ikke en utløsende faktor. Retningslinjene går tilbake til 2009 og siden den tid er det mye som har endret seg. En viktig endring er at NTNU har fått mange flere medarbeidere og studenter fra andre land.
- Men hvorfor kommer det akkurat nå da, om det like gjerne kunne kommet når som helst ellers?
- Ja, man kan alltid si at det kunne kommet tidligere. Akkurat hvorfor det kommer nå synes jeg ikke er så veldig interessant. Det viktige er at NTNU er en stor organisasjon med mange ansatte og tusenvis av studenter. Det er viktig å ta stilling til språk på alle ulike nivå. Enten det gjelder norsk fagspråk, bokmål, nynorsk, engelsk, tegnspråk, eller hva det måtte være. At vi skal lage nye retningslinjer har vært klart en stund og det har vi også vist til overfor Språkrådet i diskusjoner vi har hatt. Så har vi brukt litt tid på mandat og sammensetning av utvalget.
Grande mener bevissthet på hvilke språk en benytter på ulike arenaer er viktig for NTNU.
- En del ting er det enkelt å bli enig om. Norsk navn på et bygg er ikke veldig kontroversielt. NTNU har også høy bevissthet rundt dette. I den senere tid har vi for eksempel fått navn på bygg som Akrinn og Helgasetr. Ocean Space Center har vært en prosess som har pågått i mange år, og der eierskapet til senteret ikke har vært endelig klart før nå. Med NTNU som eier vil det få et norsk navn, sier Grande.
- Ulike sentra NTNU er vertskap for er en annen problemstilling. Om det ikke er slik at de vi har ansvar for ikke har norske navn vil det raskt komme på plass og vi vil få skapt mer bevissthet rundt bruken, fortsetter han.
Tor Grande sier det ikke er relatert til den pågående språkdebatten at man får dette utvalget nå.Foto: Thor Nielsen/NTNU
Forbedringspotensial ved NTNU
Det er først i 2022 at utvalget vil presentere forslag til nye retningslinjer. Grande sier NTNU i mellomtiden vil fortsette å bedre seg på områder de uansett må forholde seg til gjennom lovverket, som nynorskbruken og bruken av norske navn på bygninger.
- Det er viktig å huske at NTNU ikke står stille mens de arbeider med de nye retningslinjene. Jeg tror vi allerede har fått en større bevissthet rundt bruk av norsk generelt og nynorsk mer spesielt. Dette er ting som det jobbes med kontinuerlig. Vi har definitivt forbedringspotensial, men det er en prosess vi allerede er inne i, sier han.
Utover det mandatet som ligger til grunn for det språkpolitiske utvalget, sier Grande at det ikke ligger noen føringer på gruppa. Han sier de heller ikke har tatt stilling til hvilken tidshorisont retningslinjene burde lages med tanke på.
- Jeg synes vi har fått på plass et veldig bra og kompetent utvalg. Nå er det viktigste for dette utvalget å få arbeidsro til å begynne med. I mandatet har vi fremhevet at utvalget skal ha dialog med organisasjonen underveis i arbeidet om sentrale problemstillinger og dilemma. Disse diskusjonene og utvalgets vurderinger ser vi frem til. Vi leter ikke etter noe forutbestemt utfall. Det vil være opp til utvalget selv å komme til konklusjoner ut fra sitt mandat.
