Vi må sikre kjerneoppgavene i en presset økonomisk situasjon!

NTNU er en institusjon som er et resultat av flere fusjoner. Fra opprettelsen av NTNU med fusjonen av AVH, NTH, Det medisinske fakultet, Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet og Vitenskapsmuseet, til fusjonen med tre høgskoler i 2016. Alle disse institusjonene hadde med seg viktige samfunnsoppdrag som nå er deler av samfunnsoppdraget til NTNU, og som NTNU bør forplikte seg til å ivareta.

AVH var det klassiske breddeuniversitetet. Tradisjonen derfra gjør at man i Trondheim kan ta utdanninger og at det drives forskning i hele bredden av klassiske universitetsemner på høyt nivå. Det skal NTNU ivareta også i framtiden.

NTH var den teknologiske spydspissen i det norske utdanningssystemet. Det skal NTNU være også i framtiden.

Vi skal også fortsette å utdanne medisinere og drive medisinsk forskning på internasjonalt toppnivå, og vi skal fortsette å utvikle ledende kunstnere innen feltene vi har ansvar for!

Rekordmange kandidater til NTNU-styret

HiST, HiG og HiÅ utdannet dyktige profesjonsutøvere til både velferdsstaten og industri både regionalt og nasjonalt, som koblet praktiske ferdigheter med teoretisk forståelse. Det skal NTNU gjøre også i framtiden.

Vitenskapsmuseet tar vare på arven vår, og viser den fram for omverdenen. Det skal det fortsatt gjøre.

I en situasjon med presset økonomi, er det fort gjort at man gjør grep som undergraver et av disse målene. Da trenger NTNU et styre som har med seg hukommelsen, og husker hva våre kjerneoppgaver er - alle sammen.

Vi er fortsatt i en prekær situasjon for forskning og høyere utdanning i Norge. Vekslende regjeringer har gjennomført ostehøvelkutt over sektoren, hvor hele den stabiliteten og langsiktigheten som samfunnsoppdraget vårt er helt avhengig av er blitt undergravd.

Vi har sett litt nord for oss, hvordan en omstridt fusjon, campuser spredt over store områder og en stadig strammere økonomi, førte til full intern maktkamp i organisasjonen mellom ulike campi om penger og studieplasser, noe som endog ble en valgkampsak og endte opp med en lovendring etter sist valg. 

Den type store interne opprivende konflikter er selvsagt utrolig ødeleggende for det strategiske arbeidet til en stor organisasjon, og til motivasjonen til de ansatte som blir kasteballer i stormen, men vi skal ikke være så naive at vi tror det ikke kan skje også hos oss.

For meg er det viktig at vi har et styre som ser denne faren og som vet å styre unna den ved å forplikte seg til alle de kjerneoppgavene NTNU har. At vi når vi tenker «ett NTNU», sikrer like rettigheter og plikter for ansatte, men samtidig legger til rette for det mangfoldet i faglig aktivitet som vi må ha for å oppfylle samfunnsoppdraget.

Den økonomiske situasjonen i norsk høyere utdanning setter denne utviklingen i fare. Det har vært protester fra sektoren, men det har i liten grad brutt den nasjonale lydmuren, og heller ikke har de samfunnsmessige konsekvensene av disse kuttene både når det gjelder utdanning av viktig kompetanse, og utvikling av den kunnskapen vi trenger i framtida blitt belyst så det er fullt ut forstått av de politiske miljøene. 

Vi trenger et styre som kjenner de politiske miljøene, det politiske spillet og som kan holde våre folkevalgte ansvarlige for konsekvensene av grepene de gjør.

Vi trenger også et styre som selv ser betydningen av den langsiktigheten for organisasjonen, og sikrer forutsigbarhet og langsiktighet for fagmiljøene i sine interne disponeringer, og ikke minst bevarer det konkurransefortrinnet vi har i at en fast stilling ved NTNU skal være en sikker jobb!

Det ønsker jeg å bidra til.