Snart kan alle som har lyst følge med på styremøtene

UiO gjør det, Oslomet gjør det og UiB gjør det: De strømmer styremøtene. Det gjør også en rekke andre universiteter og høyskoler. NTNU gjorde det samme under pandemien, men ellers har du vært nødt til å møte opp på styremøtene, som stort sett er i Trondheim, for å få med deg diskusjonene der. Det er ikke helt enkelt, særlig hvis du bor i Gjøvik eller Ålesund.

Det nåværende styret ga beskjed på sitt første styremøte i august om at de vil ha spørsmålet om strømming av styremøter opp på nytt. Temaet har vært diskutert tidligere, men avvist av styrene. Det har vært ei bekymring for at fri adgang for alle til å følge styremøtene, ville hindre gode diskusjoner.

Et bidrag til å styrke universitetsdemokratiet

Nå ser det ut som at tida er overmoden. NTNU-styret skal gi sin støtte til følgende tilrådning:

«Styret ber Rektor sørge for at styremøtene heretter strømmes med lyd og bilde når styret behandler saker som er offentlige.»

Ifølge styrenotatet er argumentene for å strømme møtene like for alle institusjonene. De har et ønske om å:

• Gi innblikk i beslutningsprosesser
• Gi organisasjonenes ansatte bedre mulighet til å følge opp strategiske diskusjoner
• Gi et bidrag til å styrke universitetsdemokratiet og ha mer åpne diskusjoner i universitetssamfunnet.

Erfaringene er stort sett positive.

Ikke alle får til å møte opp

Førsteamanuensis Tim Torvatn satt i NTNUs styre i forrige periode og hadde økt medvirkning som fanesak. Han tror ikke det blir noe problem at møtene nå gjøres tilgjengelige for alle som er interessert.

- Hvem som helst kan i dag komme på et styremøte, så lenge det ikke er lukkede punkter. Da kan jeg ikke skjønne at det blir noe problem å strømme dem. Det blir dessuten mer demokratisk for dem som har lyst til å følge styremøtene, og som for eksempel bor i Ålesund og Gjøvik, sier han.

Dette er også noe som blir nevnt i styrenotatet: Etter fusjonen er det behov for at ansatte og studenter i Ålesund og Gjøvik får overvært diskusjonene og de beslutningene som blir tatt på styremøtene. Også i Trondheim er NTNU spredt over flere bydeler. Dessuten har mange en arbeidsdag som ikke gjør det mulig for dem å være til stede under møtene.

Fram til nå er det saksbehandlerne og medier som Universitetsavisa, Khrono og Adresseavisen som har vært til stede på styremøtene. Lokale medier i Innlandet og på Sunnmøre har i liten grad møtt opp. I notatet står det at det er relativt sjelden at det har vært stort oppmøte fra studenter og ansatte, eller fra allmennheten. I noen saker har det vært om lag 20 personer til stede.

UA, som alltid dekker styremøtene, kan bekrefte inntrykket. Sist det var en viss pågang av ansatte som ville høre på styredebatten, var da skjebnen til Institutt for historiske studier skulle diskuteres i 2019.

Alt dette borger, ifølge rektor, for at styremøtene bør strømmes.Videre at det er grunn til å stille spørsmål ved om krav til fysisk oppmøte på styremøtene legger til rette tilstrekkelig for åpenhet.

Redd for å si noe dumt

Argumentene mot strømming, slik det nevnes i notatet, er at det blir vanskeligere å tvile seg fram til et standpunkt og kanskje endre det underveis. Styremedlemmer kan bli redde for å si noe dumt og synspunkter kan bli mer fastlåste. Videre kan interne styremedlemmer bli utsatt for internt press.

Innvendinger til tross, konklusjonen fra rektor blir at åpenhet veier tungt, og at styret bør legge til rette for så mye åpenhet som mulig.

Førsteønsket er at styremøtene strømmer med lyd og bilde. Plan B er at styremøtene i første omgang strømmes med lyd, samt bilder av de presentasjonene som blir lagt fram i møtet.

Ved Universitetet i Oslo praktiserer de strømming med lyd, men uten bilde.

Vedtar styret tilrådinga, skal teknologisk løsning, inkludert mulighet for teksting av opptak, undersøkes nærmere. Det vil være nyttig å lagre opptakene og gjøre dem tilgjengelige i ettertid. Alt dette må blant annet avklares med tanke på personvern.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.