Styremøte
NTNU har udekkede behov for oppgradering på opptil 3,5 milliarder kroner
- Mens vi venter på campusprosjektet råtner Dragvoll, sa styrerepresentant Anne Elster. Så dårlig tror ikke organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad at det står til.
1. desember var NTNU-styret samlet til kalenderårets siste møte.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
NTNU har et anslått udekket behov for nybygg eller større oppgraderinger de neste årene i størrelsesorden 3- 3,5 milliarder kroner. Det ifølge estimater gjort i forkant av at NTNU-styret diskuterte bygningsplanen for universitetet under torsdagens styremøte.
Fakta
NTNUs bygningsmasse
NTNU «eier» ca. 540 000 m2 og leier ca. 235 000 m2, og har rullerende 4-årige langtidsplaner for verdibevarende vedlikehold og oppgradering med tilhørende årlige budsjettavsetninger.
Formelt eier ikke NTNU arealer selv, men forvalter på vegne av staten gjennom egen fullmakt fra Kunnskapsdepartementet.
Planene omfatter tiltak i både eide og i leide bygg i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.
Om lag 92% av bygningsmassen er lokalisert i Trondheim og omegn, og om lag 4% på hver av de to campusene Gjøvik og Ålesund.
I Gjøvik og Ålesund er det kun leid areal, og vedlikehold inngår i husleien, NTNU har bare ansvar for å ivareta utviklingsbehov for virksomheten.
Kilde: NTNUs styrepapirer
Deler av dette inkluderer ulike behov som var tenkt dekt gjennom campusprosjektet, men som etter de siste rundene med kutt er ute. Disse har NTNU tenkt å utrede nærmere.
Det inkluderer blant annet lokaler for Institutt for musikk og Kunstakademiet i Trondheim, som i dag har lite egnede lokaler utenfor NTNUs campus som eventuelt vil måtte pusses opp, eller at universitetet selv må dekke nye lokaler. Det gjelder også behov for mer lagringsplass for Vitenskapsmuseet og framtidige behov for utviding på Gløshaugen.
Av vedlikehold og utviklingstiltak de neste fire årene er det estimert 1,6 milliarder kroner i behov. Av dem er 500 millioner er udekket. Flere tiltak og store totalrenoveringsprosjekter er derfor skjøvet ut i tid.
Dragvoll holdes bare gående
NTNUs målsetning er at byggene skal ha tilstandsgrad 1 (TG1). Dette innebærer god, tilfredsstillende standard med noe elde og slitasje fra nybyggstandard. Under styremøtet var organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad klar på at bygg som planlegges erstattet ikke vil holde den samme standarden.
- Dragvoll holdes akkurat nå gående når det kommer til vedlikehold, ikke i tilstandsgrad 1. Det er også et trangbodd campus på Gløshaugen, som vi jo skal utvikle. Sånn det er i dag er det fakulteter som ikke får plass og må leie i byen, det er et behov som vi etter hvert må gjøre noe med, sa han.
Styrerepresentant Anne C. Elster uttrykte bekymring for at det er mange problemer man blir bedt om å leve med mens man venter på campusprosjektet.
- Campussamling ligger som overordnet tema for alt med bygninger. Samtidig råtner byggene på Dragvoll og det mangler plass på NTNUs campus for å utføre de oppgavene vi vil og vi vet ikke helt når vi får gjort noe med noe av dette. Det er ikke akkurat noe som øker støtten for campussamlingen, sa hun.
Mye ekstra ansvar på NTNUs skuldre etter campuskutt
Bjørn Haugstad svarte at det nok ikke er så dystre utsikter som det.
- Mitt inntrykk er ikke at våre bygg er i forråtnelse, men heller at de jevnt over forbedres. Alt jeg ser tyder på at dialogen mellom fakultetene og eiendomsavdelingen er i positiv utvikling. Så er det veldokumenterte behov for nye arealer og det er noe vi tar med oss videre, svarte Haugstad.
Det istemte rektor Anne Borg.
- Campussamling inkluderte ganske mye mer fram til våren enn det gjør nå etter disse kuttene. Derfor har det vært en del vedlikehold tiltenkt å holde bygninger i stand til de skulle erstattes. Det er mye som ligger på NTNUs skuldre som var antatt løst gjennom campussamlingen og det vil ta litt tid. Dersom det er noen prekærbehov, noterer vi det, sa Borg.
Det ble også opplyst om at NTNU er i startfasen med å utarbeide en masterplan for bygg- og eiendomsutvikling 2025-2050. Masterplanen skal underbygge NTNUs faglige og strategiske mål.
