Utvikler VR som alternativ læringsmetode i en rekke fag

- Da jeg prøvde virtuell virkelighet første gang ga det en ganske stor wow-faktor. Som student fikk jeg aldri muligheten til benytte det for læring selv, sier Jakob Bonnevie Cyvin.

Han er forsker ved NTNUs Institutt for geografi. Der leder han, sammen med førsteamanuensis Chantel Nixon, et treårig DIKU-støttet utviklingsprosjekt på å bruke VR i undervisning ved universitetet.

- Samtidig var mange prosjekter i akademia i Norge rettet mot høykostnads-VR der både programvareutviklingen og hardware er kostbart. Dette gjør at det er vanskelig å ta i bruk med større studentgrupper, og det blir heller ikke en hverdagsteknologi som forelesere selv tar i bruk i sin undervisning, sier Cyvin.

Han sier dette er noe han har som mål å endre. For to år siden oppdaget han potensialet i sfærisk 360-graders foto og film der graden av såkalt "immersivity", på norsk ofte kalt oppslukthet øker. Å gjøre studentene oppslukte er det han har som mål.

- I en arbeidshverdag med mye å gjøre er det svært forståelig at forelesere ikke tar i bruk nye avanserte digitale verktøy med mindre det er lettvint, og gir en merverdi til undervisningen. Samtidig viser forskning tydelig at forelesninger med lite interaksjon mellom underviser og student gir relativt lavt læringsutbytte for studenten, forteller Cyvin.

Funker ikke like bra for alle

Universitetsavisa får delta på et seminar i emnet GEOG2014, Kvalitative metoder i geografi, der studentene tester ut VR-brillene.

Kvalitativ metode er kanskje ikke det mest åpenbare bruksområdet. Her skal studentene gjøre 360-graders video for å så se sine egne intervju tilbake for å bli mer bevisst hva de gjør i intervjusituasjonen.

På grunn av timeplaner som ikke gikk opp er ikke læringsassistenten som skulle være der i rommet. Forutsigbart nok medfører det litt tekniske problemer. Studentene bruker noe mer tid enn planlagt på å sette sammen de pappbaserte brillene og sliter med å få programvaren til å funke.

De fleste ser bare videoen todimensjonalt på en skjerm i et svart virtuelt rom. Inntil, eureka! Noen får det til å funke. Selv dragvollinger er ikke helt tapt bak en teknisk vogn.

- For oss funka det ikke i det hele tatt, men vi fikk låne av den andre gruppa og da var det veldig kult. Man føler at man blir plassert midt i intervjuet. Det er jo ikke noe interaksjon, men du blir litt mer en del av det, sier Elise Hviding, som studerer bachelor i geografi.

- Jeg føler litt at jeg like gjerne kunne sett det på en vanlig pc-skjerm. I hvert fall når det ikke funker, legger medstudenten Frida Borolien til.

Studenter forventer mer enn forelesninger

De mener at om man skal gjøre noe sånt igjen, så skulle man gjerne hatt noen som er litt mer rutinert på det tekniske til stede. Og de mener utfordringen med å ta bruk teknologien er at det alltid blir styr. Det synes faglæreren i emnet, førsteamanuensis Berit Therese Nilsen, også.

- Det som alltid skjer når man skal bruke teknologi er selvsagt at det ikke funker. Ikke første gangen, antakelig ikke andre gangen, kanskje tredje gangen og når det ikke funker, tar det opp hele tida, sier hun.

Samtidig er hun positiv til det mulige læringsutbyttet.

- Det å se seg selv i en intervjusituasjon og å diskutere det med hverandre gir kanskje en ny bevissthet rundt hvordan man er i en sånn situasjon og det at andre kanskje opplever det ulikt, sier hun.

Hun kan godt se for seg å bruke det igjen og mener man ikke kan avfeie en ny teknologi eller metode første gang det ikke funker. Hun sier at å prøve noe ting i undervisninga er noe man må gjøre hele tiden.

- Jeg tror studentene i dag forventer at man skal komme med noe mer enn vanlige forelesninger. I tillegg er vel forskninga ganske klar på at man lærer best gjennom ulike metoder.

Hun skjønner det kan være en vegring mot å bruke mye tid på det, men sier at man i verste fall uansett får noe ut av det.

- Om ikke annet så øver studentene seg på å samarbeide, og man får prøvd seg på noe nytt som er annerledes enn det de vanligvis gjør. Så er det å ta i bruk ny teknologi noe som er en øvelsessak og noe man alltid trenger.

Brukte til feltkurs under korona

Studentene selv sier de tidligere har prøvd VR i andre emner, for eksempel til virtuelt feltkurs under korona.

- Da var det ikke mulig å reise på eksukrsjon og vi satt hjemme. Det funket greit, det var bare bilder, men du får landskapet rundt deg i 360 grader. Det er ikke helt som å være der, men det er mer spennende enn å se det på en skjerm eller å bare få det i en forelesning, sier Elise Hviding.

- Ja, vi fikk en video fra Rørvik der de hadde gått med et kamera og tatt opp lyd. Så man kunne følge hele ruta, det funket bra og ble ganske kult, sier Frida Borolien.

Brukes i ergoterapi, arkeologi, bygg og naturgeografi

Cyvin sier at de så langt har tatt i bruk VR i en rekke ulike sammenhenger. Både kvalitativ metode og feltkurs er bare et par eksempler.

- I naturgeografien og geologien skal vi til våren la studentene arbeide med en digital VR-tvilling av feltkurset de skal på, for å forberede seg til feltarbeidet, og i arkeologien er det et mål at studentene skal kunne trene på å analysere utgravningsfelt når snøen har lagt seg - ved hjelp av 360 foto der de kan "se seg rundt" med VR-briller på. Dette er allerede testet, med gode tilbakemeldinger fra studentene. I ergoterapi skal studenten få se seg om på steder med utfordringer for blant annet bevegelseshemmede uten å reise til disse stedene selv og i bygg- og miljøteknikk skal studentene se på byggingen av ei hytte, steg for steg.

Han anerkjenner at det tekniske ofte blir en utfordring og at det nok ikke er alle emner det vil funke like bra.

- Timen i kvalitativ metode var til dels eksperimentell, og det er første gang vi prøver å bruke 360-film på denne måten. Kanskje er kvalitativ metode et eksempel på når det ikke passer å ta i bruk VR - jeg vet ikke enda. Slik det gikk er det usannsynlig at faglærer vil gjennomføre uten hjelp av studentassistenter når VR-Learn er over, men kanskje er det elementer vi kan ta med videre.

Mye undervisning er desverre passiv

Cyvin tror likevel det er viktig å prøve nye ting.

- Vi må se på i hvilke sammenhenger det er verd å ta i bruk slik teknologi, og når vi bør styre unna. Teknologien er ikke en løsning i seg selv, men kan gi noen muligheter i visse situasjoner som er verd å utnytte. Hvorfor brukes det så mye powerpoint idag, for eksempel? Det er ikke en optimal måte å kommunisere informasjon på i alle situasjoner der det allikevel i dag benyttes.

Han tror til syvende og sist dette er noe som kan være med å bøte på mye av den enveiskommunikasjonen som i stor grad skjer ved universitetene.

- Som mangeårig student selv ved NTNU, UiO, NORD og NMBU er det tydelig at store deler av undervisningen dessverre er passiv for oss som studenter. Dette finnes det også omfattende forskning omkring. Det gjelder på ingen måte alle faglærere, men i alt for mange emner blir det presentert informasjon uten at studentene selv må behandle denne, diskutere eller reflektere, sier han.

Dette sier studentene selv seg også enige i.

- Ja, det er fint å få litt oppbrudd og vi får litt mulighet til å jobbe sammen også, sier Hviding og får støtte av Borolien:

- Det har en tendens til å bli mye foreleser som snakker, da er det fint å få litt tid til å diskutere også.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.