Må spare inn 150 millioner. - Vi er mer sårbare enn NTNU

Universitetet i Stavanger må kutte 150 millioner innen 2028. Det har vært mange oppslag i lokalpressen den siste tiden om innsparingene.

- 150 millioner er veldig mye penger for oss, og situasjonen er vanskelig. Vi har måttet sette i gang prosesser, og vet ikke helt hvor mange årsverk som må kuttes ennå, men det blir vesentlig, sier Ole Ringdal, direktør for organisasjon og infrastruktur ved UiS.

UiS ser også på studieporteføljen sin, og vurderer hvilke programmer det er mulig for dem å kutte ut. Samtidig ser administrasjonen på mulige andre innsparinger.

Mer sårbare enn NTNU

NTNU merker også at økonomien er dårligere, og at bevilgningene fra departementet krymper. Organisasjonsdirektør ved NTNU, Bjørn Haugstad, sa nylig til UA at hele organisasjonen må belage seg på andre tider, og at NTNU kanskje må bli 600 færre ansatte i framtiden.

- Er UiS tidlig ute, slik at vi vil se lignende spareprosesser som dere har nå ved NTNU også?

- Vi ser at innstramningene rammer andre universiteter også, men Universitetet i Stavanger er nok mer sårbare enn universiteter som NTNU. Vi er et ungt universitet som får mindre i grunnbevilgninger enn de tradisjonelle universitetene. Dermed har vi mindre å gå på. Vi pleier å si at vi er et universitet, men får bevilgninger som en høyskole, sier Ringdal.

Men flere av punktene som har ført til at UiS nå sliter med økonomien, er imidlertid også aktuelle for universiteter som NTNU.

- Vi får ca 300 internasjonale studenter fra utenfor EØS hvert år, hittil i år har omtrent 10 prosent av dem betalt. Her mister vi altså rundt 90 prosent av disse studentene, etter at studieavgiften ble innført. Jeg forstår det som om også IV-fakultetet ved NTNU sliter med det samme, sier Ringdal.

Les også: NV- og IV-fakultetet må kutte stillinger.

Mange av studentene har kommet til Stavanger for petroleumsrettede studier. Men nå kan altså oljebyen Stavanger få problemer med å få fylt opp disse studieplassene.

Økonomien blir stadig verre

Et annet politisk vedtak som har rammet økonomien til UiS, er at de ekstra studieplassene som ble gitt under koronapandemien ble trukket tilbake.

- Begge disse faktorene vil bli stadig verre i årene som kommer, for neste år har vi fortsatt inntjening på de studentene som studerer andre- og tredjeåret her, men etterhvert som de uteksamineres, forsvinner inntekten helt, forklarer Ringdal.

Den tredje faktoren som har tømt pengekassa til Stavanger-universitetet, er det som kalles «inndekning av satsninger», og som kom inn etter at ABE-reformen ble avsluttet. Dette er penger som går tilbake til departementet for satsninger andre steder, og som alle universitetene nå må forholde seg til.

- Alt dette tilsammen har ført oss inn i disse økonomiske utfordringene, sier Ringdal.