NTNUs dobbeltstandard i spørsmålet om akademisk boikott

Som følge av Israels krig mot Gaza pågår nå en debatt om universitetenes rolle og ansvar i kampen mot menneskerettighetsbrudd, krigsforbrytelser eller etnisk rensing. Det pågår også en debatt om nytteverdi eller effekten av boikott og frysning av samarbeid med akademiske institusjoner fra land som bryter folkeretten. Dette gjelder spesielt i tilfellene Israel og Russland.

Når det gjelder roller og ansvar så har NTNU ved flere anledninger fraskrevet seg ansvar ved å vise til Norges offisielle utenrikspolitikk. Dette står i kontrast til det selvstendige ansvaret universitetet bærer for å forsikre seg om at kunnskapen som produseres ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd eller overgrep. I det palestinske tilfellet så vet vi at flere israelske universiteter er tett integrert med det israelske militæret, med programmer utformet for å styrke Israels hær. For eksempel har MAFAT, Forsknings- og Utviklingsdirektoratet i Israels forsvarsdepartement, finansiert flere titalla s prosjekter ved Tel Aviv Universitet. Disse prosjektene bidrar til å holde ved like landets militære og teknologiske forsprang, noe som er kritisk for å opprettholde okkupasjon, blokade og beleiring av palestinske områder.

Den andre siden av debatten handler om hvorvidt er boikott eller frysning av samarbeid med akademiske institusjoner i land som bryter folkeretten eller begår menneskerettighetsbrudd er nyttig.

I en artikkel publisert i Universitetsavisa (UA) den 31. oktober 2023, uttalte Prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, at en akademisk boikott ikke ses på som den mest effektive metoden for å håndtere konflikter. Grande fremhevet universitetets rolle som en fri talerstol, hvor forskjellige meninger kan møtes og brytes. Argumentet baserer seg på troen om at konfliktårsaker best studeres gjennom dialog og samarbeid, ikke frysning eller boikott.

Sitat:

- Generelt så mener NTNUs ledelse at akademisk boikott ikke er hensiktsmessig som bidrag til løsning av konflikter. Universitetet skal være en fri talerstol, mennesker skal komme til orde og meninger skal brytes. Samtidig har vi en rolle med å stimulere til studier av årsakene til konflikter. Da er vi avhengige av å kunne få representanter for ulike syn i tale.

Denne uttalelsen står i en skarp kontrast til uttalelsene til Rektor Anne Borg, som for 20 måneder siden uttrykte en helt motsatt holdning da Russland invaderte Ukraina. I en melding på NTNUs Innsida den 4. mars 2022 uttalte Borg at frysing av samarbeid er et nødvendig tiltak i møte med brudd på fundamentale universitetsverdier som sannhetssøken og humanisme, så vel som demokrati og folkerett.

Sitat:

– De ansvarlige for krigen i Ukraina bryter med kjerneverdier som universitetene står for – sannhetssøken, uavhengighet og humanisme. Demokrati og folkerett blir angrepet. Derfor må vi svare. Å fryse samarbeid er et fredelig våpen, men historien har vist at det kan ha stor effekt.

Den påfallende kontrasten i NTNU-ledelsens holdninger reflekterer en dobbeltstandard, eller i verste fall et totalt fravær av standarder. Hva er grunnen til denne dobbeltstandarden, eller mangel på standard? Anvender NTNU sine etiske retningslinjer selektivt? Favoriserer NTNU ofrene som er mer fotogene med lysere hud? Eller skyldes det kanskje en frykt hos NTNU for reaksjoner fra Israel og vestlige land, en frykt for å bli anklaget for jødehat eller antisemittisme? Eller støtter NTNU Israels overgrep mot Palestinerne?

Det må finnes en forklaring på hvorfor NTNU uttrykker helhjertet støtte til samarbeidsfrys i Ukrainas tilfelle, mens de avviser boikott som et nyttig tiltak når det kommer til Palestina.

Vi ansatte og studenter ved NTNU fortjener en entydig standard som ikke bare respekterer universitetets verdier, men også opprettholder universitetets integritet.