Disse er nominert til NTNUs litteraturpris 2022

Hvert år deler NTNU uten en litteraturpris for å synliggjøre og utvikle litterær virksomhet knyttet til Trøndelagsregionen. Premien er på 20 000 kroner år, og i år det er faglitteratur som står for tur.

Vinneren av NTNUs litteraturpris blir offentliggjort lørdag 12. november under Basta- Sakprosafestivalen i Trondheim.

I fjor gikk litteraturprisen til Erlend Skjetne for diktsamlingen «Skare».

Løfte frem forfattere fra regionen

Juryleder og universitetslektor ved Institutt for språk og litteratur, Hanna Malene Lindberg, forteller at juryen har lest over 30 verk, og at det er særlig originalitet og individuelt særpreg som har gjort at juryen falt for de fire nominerte.

- Vi har prøvd å lete etter bøker som har engasjert oss i måten de har presentert stoffet på, og som har et tydelig prosjekt, sier Lindberg

Lindberg understreker også at det skal være lett for leseren å følge bøkene.

- Det alle disse fire bøkene gjør veldig godt, er at de er lette å følge som leser. Du kan lese alle bøkene uten å ha særlig forkunnskaper om fagfeltet, sier Lindberg.

NTNUs litteraturpris har blitt delt ut siden 2017, og Lindberg forteller at tanken bak prisen er å løfte frem forfattere fra Trøndelag.

- NTNU skal jobbe for et sterkt kulturliv i Trondheim og i regionen, og de deler også ut priser innenfor kunst og film. Målet med prisen er å skape interesse og å vise fram forfattere fra regionen, sier Lindberg.

Lindberg avslutter med å fortelle at prisen er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim, NTNU og Forfattersentrum Midt-Norge, og at vinneren av litteraturprisen får 20 000 kroner, et diplom og heder og ære.

- Vinneren av litteraturprisen får 20 000, et diplom og heder og ære. I tillegg til pengepremien vil det også legges ut en skriftlig lesning for hvert verk og alle fire verkene vil diskuteres under «Men er det bra?» før utdelingen den 12. november, noe som også er med på å skape mye oppmerksomhet rundt verkene, sier Lindberg

De nominerte er:

Det mørke Tyskland: ei reise blant høgreekstremistar av Astrid Sverresdotter Dypvik

Hva skjer egentlig i Tyskland? Etter flyktningkrisen i 2015 har politikken blitt mer polarisert. Astrid Sverresdotter Dypvik reiser inn i de høyreekstreme miljøene i Tyskland, og intervjuer politisk engasjerte mennesker fra både grasrota og i maktposisjoner. Som norsk får Sverresdotter Dypvik komme inn i lokaler og på møter som tyske journalister ikke har tilgang til. Dermed gir boka et godt innblikk i miljøene rundt partiet Alternativ for Tyskland og den anti-islamistiske bevegelsen Pegida fra de deltagende menneskenes observasjoner og overbevisninger.

Stemmene etter 22. juli av Ingvild Folkvord

Terrorangrepene i Regjeringskvartalet i Oslo og i AUF-leiren på Utøya var en hendelse uten sidestykke i norsk historie. I dag, 11 år etter, arbeider vi fremdeles med å forstå det som utspilte seg. Ingvild Folkvords Stemmene etter 22. juli er et unikt bidrag i dette henseende. I en tilgjengelig språkdrakt undersøker boka responsen på angrepene og hvordan den har utviklet seg over tid. Omdreiningspunktet for undersøkelsen er menneskestemmene: diktstemmer, radiostemmer, stemmer fra rettssal 250 og sakprosastemmer. Boka setter ord på hva disse stemmene sier om oss og om det samfunnet som gjerningsmannen angrep.

Dynamitt i borehullene: Trondheim Faglige Samorganisasjons historie 1870-2020 av Bjørn-Erik Hanssen

Arbeiderbevegelsens historie inneholder mange kamper, fellesskap og konflikter, men ikke minst er den full av individer. Det er disse som er ledetråden i Bjørn-Erik Hanssens Dynamitt i borehullene, hvor vi følger fagbevegelsen i Trondheim gjennom de siste 150 år via enkeltmenneskers engasjement. Slik viser boka frem hvordan det vi i dag kjenner som LO har fått sin rolle i samfunnet, både ved historiske omveltninger og menneskelig innsats. Hanssen håndterer komplekst politisk stoff med nennsom hånd, og viser kostnaden og innsatsen som ligger bak det sikkerhetsnettverket som omgir arbeidstakere i dag – og hvordan kampen fortsatt ikke er slutt.

Wehrmacht i Norge: på vakt i krigens skjebnesone av Torgeir Ekerholt Sæveraas

Hvem var de tyske soldatene i Norge? Dette spørsmålet har gitt oss ei av de mest originale og spennende bøkene om andre verdenskrig i Norge på mange år. Torgeir Ekerholt Sæveraas har saumfart tyske arkiver og funnet mye ukjent stoff. Gjennom brev, dagbøker og rapporter møter vi alt fra den antinazistiske dikteren og teologen som skriver hjem til kona, til offiseren som reagerer på manglende respekt for en død tysk soldat med at nordmennene mangler sivilisasjon. Boka gir et helt annet bilde av den jevne tyske soldat enn det vi tidligere har hatt.