- NTNU ser ut til å gi langt mindre opphavsrettigheter til sine ansatte enn de fleste universiteter, sier Torger Kielland ved UiB
- Det er den ansatte som beholder alle rettigheter til det åndsverket som er skapt i ansettelsesforholdet, slår Torger Kielland fast. (Illustrasjonsbilde fra ei forelesning med universitetslektor Egil Krystad )KRISTOFFER FURBERG
Torger Kielland, juridisk fakultet, Universitetet i Bergen.André Kvalvågnes.
Førsteamanuensis Torger Kielland ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen er spesialist på immaterialrett, og har gitt ut bok om temaet.
Han understreker at det er de ansatte som har opphavsrettighetene til sitt eget undervisningsmateriale.
– Jeg mener NTNU kjører i grøfta allerede i første setning i punkt 4.3 i IPR-regelverket, når de skriver at det er en hovedregel at NTNU eier alle den ansattes resultater i forbindelse med vedkommendes stilling ved universitetet, sier Kielland.
Han er tydelig på at dette er feil.
- Det er den ansatte som beholder alle rettigheter til det åndsverket som er skapt i ansettelsesforholdet. Det er opp til den ansatte å bestemme hvor og når dette skal publiseres. For undervisningsmateriell innebærer det at den ansatte beholder rettighetene til forelesningsnotater og powerpoint-filer. Det skjer ingen automatisk overdragelse av undervisningsmateriale til NTNU, de har kun en midlertidig bruksrett, sier Kielland.
De tillitsvalgte ved NTNU har særlig reagert på at en setning i det tidligere IPR-regelverket er fjernet
– Tidligere var det presisert at det var et unntak for undervisningsmateriale med personlig preg - her var det den enkelte ansatte som hadde rettighetene, og ikke NTNU. Det er fjernet i det reviderte IPR-dokumentet, har NTL-tillitsvalgt Ronny Kjelsberg forklart til UA.
Kielland kommenterer at NTNU ikke kan endre på det regelverket som gjaldt da den aktuelle arbeidstakeren ble ansatt.
- Det er en vesentlig endring dersom NTNU vil overta rettighetene til sine ansattes undervisningsmateriale. Da må den enkelte ansatte i tilfelle samtykke til dette, sier han.
Han sier det er uklart ut fra IPR-dokumentene om NTNU ønsker fullstendig overdragelse av materialet, eller bruksrett.
– Begge deler forutsetter samtykke fra den ansatte, sier han.
Kan bruke det i den konkrete situasjonen
Kielland påpeker at materiale skapt i arbeidsforhold går over til arbeidsgiver kun i den grad det er nødvendig for at ordningen skal fungere.
– I den konkrete undervisningssituasjonen må NTNU for eksempel kunne kreve at den ansatte legger ut på nettet en powerpoint i tilknytning til den konkrete undervisningen til de studentene som tok semesteret, sier han.
Men han påpeker at NTNUs bruksrett da vil gjelde kun i tilknytning til den konkrete undervisningen.
- Det vil ikke gjelde for fremtiden. Det samme gjelder for opptak av undervisning. Den ansatte vil ha opphavsrett til opptaket, mens universitetet som regel har produsentrettigheter, sier han.
Konsekvensen er at det kreves samtykke både fra den ansatte og universitetet til å bruke opptaket ved senere anledninger.
– Universitetet har ikke rett til å bruke dette til senere undervisning, eller til å endre på det, uten samtykke fra den ansatte.
Entydig oppfatning
Kielland sier det han beskriver er en entydig oppfatning av hvordan regelverket er utformet.
– Denne oppfatningen eksisterer også ved andre norske universiteter. Så kan man selvsagt avtale noe annet, men da må det inngås en gjensidig avtale mellom ansatte og universitetet, sier Kielland.
Kielland har selv deltatt i utformingen av UiBs IPR-reglement.
- NTNU ser ut til å gi langt mindre opphavsrettigheter til sine ansatte enn de fleste universiteter, sier Kielland.
Han påpeker at også juridisk fakultet ved UIB har hatt mye gjenbruk av opptak av forelesninger. Men dette skjer i forståelse med de ansatte.
– Hvis NTNU skal ha rettigheter til materialet, krever dette samtykke fra den ansatte, påpeker Kielland.
En måte å gjøre dette på, kan være gjennom arbeidsavtalen.
Noen ganger henviser institusjonene til IPR-retningslinjene i ansettelsesavtalen.
– Da kan man argumentere for at de er en del av ansettelsesavtalen. Men foreløpig har ikke disse IPR-politikkene sagt noe annet enn det som uansett følger av arbeidsforholdet. De nye retningslinjene til NTNU går derimot lenger enn dette, når det står at det er NTNU som eier det den ansatte produserer i arbeidsforholdet, sier Kielland.
Han forstår at universitetet har behov for fleksible løsninger og gjenbruk av forelesninger,
– Men det krever samtykke fra den ansatte. Hvis en slik kontrakt skal inngås, vil det mest nærliggende være at den ansatte får en form for uttelling for dette fra universitetets side.
- Hvis det ikke eksisterer en slik avtale, kan foreleseren si -nei, dette får dere ikke bruke mer.Og uansett vil nok den ansatte etter en viss tid kunne si at han nå ikke vil at materialet skal brukes mer - for eksempel fordi det er utdatert, sier Kielland.
Prorektor Toril Nagelhus Hernes sier hun gjentar det hun har sagt i sin ytring i UA tirsdag.
– Revidert IPR politikk med retningslinjer ved NTNU er ikke utfyllende med hensyn til hvordan man skal operasjonalisere eierskap og bruksrett relatert til undervisningsmateriell, inklusive rettigheter i forbindelse med videoforelesninger med personlig preg, sier Hernes.
Hun sier disse aspektene skal ivaretas gjennom at det må inngås en avtale mellom NTNU og den ansatte der dette spesifiseres nærmere.
– De ansattes rettigheter skal ivaretas og respekteres. Vi vil også ha dialog med andre i UH-sektoren fremover angående digitalisering av undervisningen og eierskap/bruksrett fremover, tilføyer hun.
