Student Victoria Dontsova mener manglende innvendige bilder og plantegninger på Sits nettsider skaper unødvendig merarbeid for flytteklare studenter.
Victoria Dontsova og kjæresten ønsket å vite mer om parleilighetene ved Nedre Singsakerslette studentby, men måtte selv etterspørre informasjon fra Sit. Dontsova mener Sits hjemmesider er mangelfulle.Jahn Ivar Kjølseth
"Er det noen her som bor/har bodd (eller kjenner noen som bor) i en parleilighet (sit) i Singsakerbakken og som vil dele erfaringer?"
Slik starter Victoria Dontsova (21) sitt innlegg på nettsamfunnet r/ntnu på nettstedet Reddit.
Hun og kjæresten har til nå bodd på Lerkendal studentby, men ble nysgjerrige på Nedre Singsakerslette studentby. Fra det de kunne se fra utsiden så virket parleilighetene pene. Den foreløpige planen er at de skal studere på Gløshaugen og Øya til høsten, og studentbyen er ganske godt lokalisert til begge campus. At hyblene ligger rett ved Sit treningssenter er en aldri så liten bonus, siden de begge er treningsglade studenter.
Da Victoria skulle oppsøke parboligene på hjemmesidene til Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) fant hun en del generell og praktisk informasjon, men nesten ingen bilder eller plantegninger over hvordan hyblene ser ut.
– Jeg lette på Sits hjemmesider, og fant ingen informasjon om hvordan hyblene så ut eller hvordan de var utformet. Jeg forsøkte å google, og lete i ulike nettforum, men fant svært lite ekstra informasjon. Til slutt måtte jeg opprette en post på reddit, og da fikk jeg endelig litt mer informasjon.
– Unødvendig tungvint
Noen som kommenterer innlegget hennes er enig i at kommunikasjonen kunne vært lettere.
"Deler frustrasjonen din med at det ikke finnes bilder av alle leilighetene, eller av alle typene leiligheter. Vi fikk imidlertid plantegninger av Sit når vi spurte, tok bare litt tid." skriver en.
– Jeg har kun gode erfaringer med å bo hos Sit, og de er alltid behjelpelig om du spør, men dette virker bare unødvendig tungvint. Alle bygg har jo plantegninger. Det virker bare veldig enkelt for Sit å laste de opp på nettsidene sine, sammen med resten av informasjonen som står der, sier Dontsova, og legger til:
– Da jeg sendte epost og etterspurte plantegning fikk jeg det allerede neste dag, så det betyr jo at de har de lett tilgjengelig. Hvorfor ikke ha de tilgjengelig på nettsidene sine?
Forskjellige behov
Dontsova trekker fram at studenter er forskjellige, og noen vil gjerne ha mer informasjon enn andre.
– For noen er det bare å finne seg et rimelig sted å bo viktigere enn hvordan det ser ut der, men for noen så er det viktig å vite at man kommer til et sted hvor man vet man vil trives. Å ha fine omgivelser hjemme kan være avgjørende for psykisk helse, noe som er veldig viktig for studenter.
Hun legger til at det finnes eksempelbilder av noen av hyblene, men savner flere detaljer.
– Studentbyer som Nedre Singsakerslette har ofte forskjellige hybler av forskjellige størrelser og antall rom. Det hadde jo vært fint å kunne se hvordan de forskjellige leilighetene ser ut, slik at man kan spesifisere hva man ønsker.
Se tilsvaret fra boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås, lengre ned i saken.
Mener Sit burde gjøre sitt
Dontsova mener privatmarkedet er mye bedre på slike detaljer enn Sit.
– Der finner man alltid plantegninger og masse bilder, samt utfyllende info. Studenthyblene hos Sit blir jo alltid fylt opp uansett, så kanskje de ikke ser behovet for å spisse informasjonen noe mer?
Dontsova mener at å starte studiene i en helt ny by uten å ha et nettverk kan være krevende, og at man ofte er avhengig av god tilrettelegging og klar informasjon.
– Mange kommer rett fra jente- eller gutterommet hjemme hos foreldrene, og har lite erfaring med det å flytte for seg selv. Starten på et studium er så proppet full av all mulig slags informasjon, at Sit burde gjøre sitt for å lette på situasjonen. Skal det være sånn at alle må sende epost til Sit for å etterspørre plantegninger og annen visuell informasjon? Det høres i så fall ut som unødvendig merarbeid for både Sit og studentene, sier Dontsova.
Hun poengterer igjen at hun regner Sit som en god og ordentlig aktør på leiemarkedet, men at hun skulle ønske tilretteleggingen for å finne informasjon var bedre.
– Det handler om forutsigbarhet. Å flytte er en stressende affære, spesielt for nye studenter som kanskje avventer svar på om de får studieplass før de søker etter hybler. Hvordan ser leiligheten ut? Hvor mye ting kan jeg ta med? Jeg har et møbel jeg ønsker å ha med, vil det få plass? Dette er spørsmål som er svært enkle å besvare om Sit bare oppdaterte sidene sine litt.
Sit: – En for stor jobb
Boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås, er for tiden på ferie, men svarer på spørsmålene via epost. Hun har fått framlagt Dontsovas sitater.
– Grunnen til at vi ikke har plantegninger ute, er fordi disse «lages» for hver gang noen etterspør. Plantegningene våre er over hele bygningsmassen, så det må lages uttrekk over hva man ønsker å se. Plantegningene er derfor ikke «ferdige» i den forstand, og må lages hver gang noen etterspør, skriver hun.
Hun mener å tilrettelegge alle studentbyene med plantegninger og bilder er en for stor jobb.
– Vi har ca. 6000 boliger, og både leilighetene og hyblene varierer i størrelse og utforming. Bare på Nedre Singsakerslette studentby har vi ca 250 hybler og 150 leiligheter og de fleste er ulike i utforming. Bare der måtte vi ha hatt flere hundre plantegninger liggende ute. Å lage disse og tilrettelegge nettsidene slik at dette fungerer godt vil være en stor jobb som vi per nå ikke har prioritert, skriver hun i eposten.
Det samme gjelder for bilder, skriver hun.
– Det ligger eksempelbilder ute for alle studentbyene våre, men ikke for hver enkelt av våre ca. 6000 boliger. Å få tatt bilder av alle boligene, krever at de står tomme, slik at vi får stylet og tatt bilder, og det gjør de sjeldent.
Hvor stor jobb er det å svare på henvendelser fra studenter som etterspør plantegninger og bilder via epost?
– Det er stort sett bare på sommeren vi får spørsmål om plantegninger og da røft anslått cirka 5 per uke. Vi har vurdert at det er lite arbeid å svare på disse.
Hun har forståelse for at det kan virke tungvint.
– Vi hadde så klart ønsket å ha plantegninger og bilder for hver enkelt av våre utleieobjekter, men per i dag har vi ikke mulighet for dette. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre nettsidene våre og setter pris på tilbakemelding fra studentene, skriver hun.
Velferdstinget: – Nettsidene behøver et løft
Leder for Velferdstinget, Kenneth Stange, mener Dontsovas frustrasjon må tas alvorlig.
– Sit burde prioritere alle henvendelser som studentene har. Sit sier de skal være eksperten på studentenes behov, og da må de også jobbe for å imøtekomme det studentene trenger.
Han er likevel enig med Glørstad i at denne problematikken må innegå blant mange andre saker som også må prioriteres.
– Siden mesteparten av Sits midler kommer fra studentene selv, vil det alltid være en prioriteringsliste. Hvis boligdirektøren sier at de ikke prioriterer dette, betyr nok det at hvis det ville blitt prioritert så hadde det gått ut over et annet tilbud som flere ønsker eller har behov for, sier Stange.
Han er likevel klar på at Sits hjemmesider generelt sett trenger en oppfriskning.
– Nettsidene trenger et virkelig løft. De er gamle, og noe av informasjonen som står der er også utdatert. Det siste året har Velferdstinget pushet på at sidene må bli bedre tilrettelagt, og det jobbes med. Prosessen har tatt mye lengre tid enn planlagt på grunn av uventede hindringer. Det er ekstremt kjipt, men når det er veldig store summer penger, som kommer fra studentene selv, som skal brukes, så er det viktig at Sit bruker god tid på å sørge for at de blir brukt på en forsvarlig og god måte, sier Stange, og legger til at det meste er på plass for å starte prosessen, og at sjansene er gode for å forvente resultater innen neste studieår.
Stange mener Sit gjør en god jobb i å imøtekomme de aller fleste studenters behov, men sier at studentene fortsatt er i posisjon til å kunne kreve mer.
– Det som i alle fall er viktig, er at studentene som faller inn under Sit, sier ifra når det er noe som ikke er bra nok. Og da mener jeg at man kan kreve ganske høy standard.
