Universitetene brukte 1,4 milliarder på konsulenter

Til sammen brukte universitetene 1,376 milliarder på konsulenttjenester i fjor. Det viser Uniforums gjennomgang av årsregnskapene.

I mars kritiserte Riksrevisjonen statlige virksomheter for blant annet å bruke «konsulenttjenester uten at behov og formål med tjenestene er tilstrekkelig klarlagt».

Avdelingsdirektør Lars Vasbotten i Kunnskapsdepartementet er ikke bekymret over tallene.

- Kunnskapsdepartementet har ikke gjennomført en analyse av disse tallene, men har generelt ikke grunnlag for å beskrive konsulentbruken som ute av kontroll eller unormalt høy, sier Vasbotten.

Riksrevisjonen: 1 milliard

Ifølge Riksrevisjonen kommer Kunnskapsdepartementet på fjerdeplass blant departementene som bruker mest på konsulenter, og her er det universitetene og høyskolene som bruker mest.

Riksrevisjonen anslår at såkalte «forvaltningsorganer med særskilte fullmakter», det vil si universiteter, høyskoler og noen andre organer, brukte rett over én milliard kroner på konsulenttjenester i 2015.

Dette tallet skiller seg fra Uniforums sammenstilling, blant annet fordi eksterne undervisnings- og forskningstjenester er med i årsregnskapene, mens Riksrevisjonen har holdt dette utenfor. Riksrevisjonen baserer også sine tall på flere kilder enn bare regnskapene, inkludert en spørreundersøkelse.

LES OGSÅ: Vil vite alt om NTNUs bruk av penger på konsulenttjenester

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Upresist konsulentbegrep

Riksrevisjonen opplyser til Uniforum at konsulentbegrepet er upresist, fordi selv i regnskapssammenheng er det en sekkepost. Riksrevisjonen sier også at selv om statlige virksomheter, slik som universitetene, har en felles mal for regnskap, slik at de bruker det samme punktet om «konsulenter og andre tjenester», er det vanskelig å få presise tall for konsulentbruk, «blant annet fordi begrepet konsulent ikke er entydig».

UiOs regnskap er det mest detaljerte, og det skiller mellom rådgiving bygg/arkitekttjenester, undervisningstjenester, forskningstjenester og andre fremmedtjenester. «Andre fremmedtjenester» er en sekkepost som også inneholder for eksempel anleggsarbeid, advokatsalærer og kulturinnslag.

LES OGSÅ: Slik bruker NTNU sine milliarder - og her kommer de fra

Mangler konsulentstrategi

«Statlige virksomheter kan bruke konsulenttjenester når de mangler kompetanse eller har behov for økt kapasitet. Bruk av konsulenttjenester må imidlertid da være den mest effektive måten å løse oppgavene på», skriver Riksrevisjonen.

Stortingets transport- og kommunikasjonskomité har oppfordret statlige virksomheter til å utvikle en «sourcing-strategi». «På denne måten vil virksomhetene bedre kunne ta stilling til hva det offentlige selv skal utføre, og hva som bør overlates til markedet», står det i innstillingen til stortingsmelding 27 (2015-2016).

«To tredeler av virksomhetene som er undersøkt, mangler en overordnet strategi for kjøp og bruk av konsulenttjenester», skriver Riksrevisjonen. Blant universiteter og høyskoler er det bare 14 prosent som bekrefter at de har en slik strategi. UiO vedtok « Prinsipper for arbeid med anskaffelser ved UiO» i februar. Konsulenter er ikke nevnt spesifikt, men den skal dekke kjøp av både varer og tjenester.

Nå kan det komme krav om at flere lager strategier for når de skal kjøpe inn tjenester.

– Departementet har merket seg Riksrevisjonens undersøkelse og anbefalingene i rapporten, og vil vurdere om det er behov for en nærmere oppfølging av universitetene og høyskolene på dette feltet, sier Vasbotten i Kunnskapsdepartementet.

Universitetene er også der færrest av de som kjøper inn konsulenttjenester, svarer Riksrevisjonen at de bruker skriftlige retningslinjer når de kjøper tjenestene, og flest svarer at det er mulig å heve kompetansen på dette. Det er også der medarbeiderne mener at det overføres minst kompetanse tilbake til virksomheten. Riksrevisjonen har også funnet ut at universiteter og høyskoler er den «virksomhetstypen hvor flest bruker konsulenter mer eller klart mer til drift enn til utvikling».