Stor variasjon i andel leid og eid blant de gamle universitetene

- Vi har et stort innslag av leie sammenlignet med de andre universitetene, sier Jørgen Fossland, universitetsdirektør ved Universtetet i Tromsø.

Det er de som eier desidert minst, og leier mest, om en ser på de gamle universitetene her til lands, gjengen som også går under navnet U5.

Det arktiske universitetet eier ifølge Database for statistikk om høgre utdanning snaut 62 prosent av bygningsarealene de disponerer. De resterende 38 prosentene leier de.

- Dette henger sammen med at vi siden 2009 har fusjonert med fire tidligere høyskoler. Størsteparten av byggene som hørte til universitetet før fusjonen eide vi selv, mens så godt som all bygningsmasse høyskolene hadde var det Statsbygg som eide og høyskolene som leide. Disse leiekontraktene tok vi over i fusjonen, forklarer han.

Se faktaboks for fullstendige tall.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: H er kan du se oversikten over alle NTNU sine eiendommer

Pragmatiske avveielser

Selv om UiT i likhet med resten av universitetene mener det er en fordel å eie egne bygg har de hatt et mer pragmatisk forhold til spørsmålet om å leie eller eie de senere årene.

- Vi har gjort forskjellige vurderinger når vi har hatt bruk for mer bygningsmasse. Noe må vi leie, noe har vi fått på tradisjonell måte etter bevilgninger over statsbudsjettet, og andre byggeprosjekt igjen finansierer vi selv, sier Fossland og legger til:

- Avveielsene her er av rent pragmatisk art. Det handler rett og slett om hvilken løsning som gir størst mulighet for å realisere de byggene vi har behov for. Det at vi i prinsippet ønsker å bygge selv betyr ikke at vi ikke leier for å løse problemer. Vi er opptatt av å balansere.

I likhet med NTNU har også Universitetet i Tromsø eiendommer som inkluderer annet enn tradisjonelle forsknings- og undervisningsbygg. Men ifølge Fossland har de solgt seg betydelig ned på boligsiden.

- Vi har valgt å ha langt mindre boligmasse enn det vi hadde tidligere, men det er fremdeles noe igjen. I tillegg eier vi noen naust, noen gamle gårder og en øy utenfor Tromsø. Noe av dette brukes til forskning og som feltstasjoner, men det utgjør alt i alt en forsvinnende liten del av den totale bygnignsmassen, sier han.

NMBU med størst andel selveid

I den andre enden av skalaen finner en Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). De eier hele 97,6 prosent av bygningssmassen sin selv.

- NMBU ble opprettet i 1859 for utdanninger innen landbruksvitenskap, og noe senere også veterinærvitenskap. Forskning og undervisning innen disse vitenskapene krever store arealer og svært spesialiserte bygninger. Det er det som er årsaken til at NMBU eier og drifter en så stor andel av eiendomsmassen selv, sier Kjersti Sørlie Rimer, eiendomsdirektør ved NMBU.

Det gjør også at universitetet ifølge Rimer har mye areal per student og ansatt sammenlignet med andre institusjoner. Blant annet har de en park, store mengder skog og mye beite- og dyrketmark på listen over eid eiendom.

Rimer forteller at de fra 2020 vil samle hoveddelen av sin virksomhet på Campus Ås, og at de har et mål om at arealbruken skal reduseres med ti prosent.

- Utfasing av leide arealer skal være en del av dette. Ved en økning i aktivitet med tilhørende arealbehov vil vi måtte ta en ny vurdering på hvordan situasjonen skal løses på kort og lengre sikt, sier hun.

UiB fornøyd med balansen

Noen få desimaler av en prosent over NTNU i andel selveie finner vi Universitetet i Bergen (UiB). Der er 70,9 prosent av arealet eid.

- Vi eier og har en stor bygningsmasse som skal utvikles og brukes. Samtidig skal vi som profesjonell eiendomsaktør bruke markedet når vi selv ikke har arealer. Der vi ser at universitetet har et langsiktig behov ønsker vi å eie selv, sier universitetsdirektør Agnethe Erstad Larsen ved UiB.

- Vurderinger blir alltid gjort ut fra hvilket areal vi har behov for. I forhold til samfunnsnytte søker vi alltid å se på om vi har egne lokaler som kan brukes eller utvikles, men om behovet ikke kan dekkes innen eide arealer må vi vurdere å leie arealer til formålet. Vi synes balansen mellom leid og eid er helt grei slik den er i dag.

Hun påpeker også at andelen eide arealer i realiteten er større ved UiB enn det som fremgår av tallene i statstikken ettersom hoveddelen av det lede arealet er leid av selskaper som kontrolleres av universitetet eller tilknyttede stifteler, noe som gjør at også dette i realiteten er eide arealer.

- I vår totale bygningsmasse inngår også noen arealer som ikke er rene skolebygg. Vi har for eksempel fire hytter inkludert naust, gjesteboliger for fjesteforelesere, representasjonshus og en botanisk hage, forteller Larsen.

Ønsker ikke å eie gjesteboliger selv

Det siste av de «fem gamle», Universitetet i Oslo (UiO) ligger også omtrent midt i landet når det gjelder andel eid og leid areal. De eier snaut 80 prosent av arealet de disponerer selv.

På spørsmål om hvorvidt UiO foretrekker å leie eller eie viser eiendsomdirektør John Skogen til universitetets masterplan for eiendommer fra 2015.

Der står det at UiO som hovedprinsipp «bare skal eie bygninger og eiendommer som støtter UiOs kjernevirksomhet. Det vil si satsingen på forskning, utdanning og formidling».

Det påpekes at universitetet ikke skal binde opp kapital ved å eie andre typer eiendommer som tar fokus og ressurser bort fra kjernevirksomheten. Slikt areal skal UiO som hovedprinsipp leie står det i planen.

«For å være et ledende internasjonalt universitet, er det strategisk viktig at UiO kan tilby boliger til internasjonale gjesteforelesere, men det gir ikke ekstra verdi at boligene eies og drives av UiO».