Nord-styret vedtok nedleggelse av tre studiesteder
Studiestedene i Verdal, Sandnessjøen og på Nesna vedtatt nedlagt.
Mathias Lauritzen rakk opp hånda under avstemmingen om fremtidig studiestruktur ved Nord universitet. Han var den eneste som stemte mot forslaget som innebærer avvikling av studiestedene i Sadnessjøen, Verdal og på Nesna.
Mange tilhørere møtte opp til styremøtet. Det førte til kø utenfor møterommet på Radisson-hotellet på Værnes.KRISTOFFER FURBERG
Hanne Solheim Hansen hadde fremmet forslaget om ny studiestedsstruktur. Hun ble også ansatt som rektor under styremøtet.KRISTOFFER FURBERG
Styremedlem Lisbeth Flataaker opplever at grunnlaget for å ta en avgjørelse om en avvikling av Nesna ikke er godt nok. Hun la fram et forslag om at en avvikling av studiested Nesna utsettes til styrets møte i oktober, men ble nedstemt.KRISTOFFER FURBERG
- Når en ser hva det koster per student å ha studiestedene i Sandnessjøen og på Nesna kan det ikke forsvares, sa styremedlem Espen Leirset under styremøtet.KRISTOFFER FURBERG
- Jeg mener at hvis vi skal gjøre noe må det være verdt det. Det må være noe mer enn en besparelse på to prosent, sa Mathias Lauritzen under styremøtet.KRISTOFFER FURBERG
Da styret ved Nord universitet møttes på Værnes onsdag vedtok de å avvikle studiestedene i Sandnessjøen, Verdal og på Nesna.
- Dette er en endringsreise som er høyst nødvendig for at vi skal være et attraktivt universitet, sa styremedlem Reidar Bye under styrebehandlingen av struktursaken.
Forslaget til vedtak handler om hvor og hvordan Nord universitet skal være til stede på en rekke av sine nåværende campuser, og at de ikke lengre skal ha tilbud på de tre nevnte studiestedene som kan bli avviklet.
Da styremøtet ble satt igjen etter lunsj kom aksjonistene fra Folkebevegelsen for høyere utdanning på Helgeland syngende inn i møterommet. «Folk trenger hus, og hus trenger folk» sang de, med klar henvisning til at nedleggelser av studiesteder ville føre til fraflytting.
- Vi har et stykke å strekke oss, og vi må ha rom til å strekke oss, sa den nyansatte rektor Hanne Solheim Hansen da hun startet fremleggingen av forslaget onsdag.
- Vi må skape oss et økonomisk handlingsrom. I dag er det sånn at vi har for lite forskning, ulik kvalitet på utdanningene og en økonomisk situasjon som ikke er bærekraftig.
Under fremleggingen påpekte hun at Nord skal være til stede i alle regioner. Når det gjelder nedleggelsen av Nesna på Helgeland mener rektor at et styrket studiested i Mo i Rana vil føre til at det utdannes flere lærere til Helgeland.
- De økonomiske effektene av strukturendringen er estimert til 30 millioner kroner årlig når omstillingen er ferdig i løpet av tre år. Vi trenger 70 millioner til, og disse må vi ta gjennom administrerende organisering og studieportefølje, sa hun.
- Jeg mener vi er klare til å ta en beslutning i denne saken. Dette er te forslag som styrker og sikrer vår tilstedeværelsee i alle regioner. Innstillingen møter de kompetansekrav som finnes i regionen. Derfor støtter jeg innstillingen, sa styrets nestleder Bjørg Tørresdal da runden rundt styrebordet ble tatt.
- Jeg har sympati med kolleger som må skifte arbeidssted, men når en ser hva det koster per student å ha studiestedene i Sandnessjøen og på Nesna kan det ikke forsvares, sa styremedlem Espen Leirset.
Foreslo utsettelse
Styremedlem Lisbeth Flataaker på sin side stilte spørsmål ved de økonomiske utredningene.
- Det står at Bodø kan brukes dersom en trenger spesialiserte lokaler til den samlingsbaserte masterutdanningen for grunnskolelærere. Hvorfor kan vi ikke bruke lokalene vi likevel må betale for på Nesna og la Helgeland ta ansvaret for denne utdanningen? spurte hun.
Hun stilte også spørsmål ved om universitetet har klart å ivareta de «gode prosessene» rapportene i saken har lagt til grunn for arbeidet med ny struktur, sett i lys av belastningen på de ansatte.
- Jeg opplever at grunnlaget for å ta en avgjørelse om en avvikling av Nesna ikke er godt nok, sa hun og la frem et forslag om at en avvikling av studiested Nesna utsettes til styrets møte i oktober, og at styret ber om en grundigere utredning om konsekvensene.
- Jeg tror en utsettelse vil være uheldig. Vi må ta en avgjørelse og gå videre, kommenterte Espen Leirset før det ble votert.
Forslaget falt med to mot elleve stemmer.
Tok til orde for større endringer
Styremedlem Mathias Lauritzen var den andre som under runden rundt bordet ga inntrykk av at han ville stemme mot rektors innstilling.
- Jeg mener at hvis vi skal gjøre noe må det være verdt det. Det må være noe mer enn en besparelse på to prosent, sa han til spredt applaus fra salen.
Men de som trodde han kom til å ta til orde for å beholde studiesteder fikk seg raskt en overraskelse.
- Derfor vil jeg foreslå at vi opprettholder det opprinnelige forslaget, og ikke rektors innstilling. Om det ikke går gjennom vil jeg stemme mot rektors forslag, sa han.
Forslaget falt med tolv mot en stemme.
Frykter for Trøndelag
Leirset benyttet også anledningen til å ytre en frykt for at trøndelagsdelen av Nord universitet kommer tapende ut av strukturendringen.
- Jeg ser det er en fare for at Trøndelag kan bli hengende etter et hovedcampus i Bodø. Det er et grunnleggende problem med manglende faglig ledelse og spissing i Trøndelag, sa han og la til at dette er et problem som skriver seg fra tiden da studiestedene i Trøndelag var en høyskole.
- Vi trenger to tydelig definerte hovedcampus. Ett i trøndelag, og ett i Bodø, sa han og fikk støtte fra styrekollega Roald Jakobsen.
- Jeg er enig med Leirset. I et trøndelagsperspektiv fører dette til lite faglig styrking og liten økonomisk gevinst.
Det var ikke Anders Söderholm enig i.
- Trøndelag er kanskje taperen her, men vi er ett universitet. Ikke flere avdelinger, påpekte han.
Omkamp i Stortinget
I forkant av styremøtet ga SV-leder Audun Lysbakken beskjed om at dersom Nord-styret vedtok nedleggelser av studiesteder ville de ta en politisk omkamp i Stortinget.
- Denne saken er uansett ikke over på onsdag. Vi har fremmet forslag om å stoppe nedleggelsene i Nord universitet, og kommer til å kjøre full omkamp i Stortinget dersom det blir nedleggelse, sa SV-lederen til Khrono dagen før styremøtet.
En av de største diskusjonene rundt saken har gått på hvem det er som skal ha ansvaret for en eventuell nedleggelse. Flere har tatt til orde for at spørsmålet har såpass store distriktspolitiske konsekvenser at det ikke bør være opp til universitetsstyret å avgjøre fremtiden til studiestedene.
- Det er universitetene som skal drive forskning og delta i Horisont Europa, ikke den norske stat. Da er det vi i universitetene som må sørge for at vi posisjonerer oss for dette, sa styremedlem Anders Söderholm under møtet. Det argumentet kjøper ikke Lysbakken:
- Det er en alvorlig feil å legge ned studietilbudet på Nesna og i Sandnessjøen. Å sørge for desentralisert utdanning av fagfolk til helse og skole er en vesentlig del av samfunnsopprdaget til Nord universitet, og var en klar forutsetning for fusjonen da universitetet ble til, sier Lysbakken til Universitetsavisa etter styremøtet.
- Når styret velger å se bort fra dette må regjeringen gripe inn. Statsråd Nybøs pinlige taushet må nå brytes. Vi forlanger at hun tar tydelig stilling. Hvis ikke hun gjørd et vil vi holde regjeringen ansvarlig for denne nedleggelsen.
Han står på at avgjørelsen vil føre til omkamp i Stortinget. Sosialistisk venstreparti har allerede fremmet forslag om å stoppe nedleggelsen, et forslag som skal behandles til høsten.
- Dersom det gis grønt lys for disse nedleggelsene risikerer vi økt press for sentralisering av utdanningstilbud også andre steder i landet. Det er feil vei å gå, for vi vet at utdanning i distriktene er en viktig forutsetning for å sikre rekruttering til lokalsykehus, skoler og velferd i distriktskommuner.
Dette er forslaget for Verdal, Sandnessjøen og Nesna:
«Som følge av flytting av teaterutdanningen har Nord universitet ingen aktivitet på Verdal, og studiestedet avvikles.»
«Ved samordning av fagmiljøene for sykepleierutdanningen i Mo i Rana har Nord universitet ingen faglig aktivitet i Sandnessjøen. Studiestedet avvikles.»
«Ved samordning av fagmiljøene for lærerutdanningene i Bodø og eventuelt Mo i Rana, samt etablering av Mo i Rana som et av samlingsstedene, har Nord universitet ingen faglig aktivitet på Nesna. Studiestedet avvikles.»
Det var opprinnelig foreslått store endringer for studiestedet i Namsos, men dette har konstituert rektor Hanne Solheim Hansen gått tilbake på.
- Dette er ei omstrukturering for vekst. Dette handler om å finne den beste løsninga for Nord universitet på lang sikt. Vi må ha mer forskning, vi må ha høyere og lik kvalitet i utdanninga – og vi må disponere ressurser fra infrastruktur til faglig utvikling, sa Hansen i en pressemelding forrige uke.
Saksfremlegget som Nord-styret behandler onsdag foreslår at universitetet skal være til stede i følgende regioner med tilhørende studiesteder:
* Region Salten – studiested Bodø
* Region Innherred – studiestedene Levanger og Steinkjer
* Region Lofoten / Vesterålen – studiested Stokmarknes
* Region Helgeland – studiested Mo i Rana
* Region Namdalen – studiested Namsos
* Værnesregionen – studiested Stjørdal
Videre foreslås det at Bodø og Levanger, som er de største studiestedene i henholdsvis Nordland og Trøndelag, skal kalles campuser, mens de øvrige kalles studiesteder.
Det siste som foreslås vedtatt på styremøtet onsdag er å utrede muligheter for å utvikle ny kunnskap ved samarbeid mellom økonomifagene og biovitenskap. Rektor vil opprette en arbeidsgruppe som skal utrede universitetets muligheter for å ta en nasjonal og internasjonal posisjon innen bio- og sirkulærøkonomi. Dette med basis i fagmiljøer i Bodø og på Steinkjer. Gruppen skal foreslå et eller to profilområder det er realistisk å bygge opp på Steinkjer. For øvrig foreslås flere andre fag flyttet fra Steinkjer til Levanger.
Stort engasjement
Forslag til fremtidig studiestedsstruktur har i løpet av våren vært ute på høring. Det kom inn 263 høringsuttalelser. Spesielt den foreslåtte nedleggelsen av studiestedet på Nesna har ført til stort engasjement.
«Av omlag 263 uttalelser, er det omtrent ni som taler til støtte for å avvikle Nesna som studiested. Påstanden om at alle uttalelser er nøye vurdert kan ikke forenes med et forslag om å avvikle studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen», skriver Jarle Skaug i Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland i en ytring i UA.
Skaug skriver videre: «Det som kommer frem, dersom en ser Solheim Hansens påstander i lys av hverandre, er at nedleggelsen av studiestedene ved tidligere Høgskolen i Nesna har vært en styrt prosess, der ingen av argumentene som taler for opprettholdelse av Nesna med sine studiesteder og tilbud har blitt tatt imot eller vurdert.»
- Nedlegging av Nesna kan være første skritt på veien til at det ikke lenger er noe Nord universitet, sier SVs Marius Meisfjord Jøsevold.
- Hvis ikke regjeringa griper inn overfor Nord universitet, vil flere komme etter. Vi vil få en bølge av studiesteder som blir lagt ned, advarte stortingsrepresentant Marit Arnstad på Stortingets talerstol i mai.
