– KD bør etablere en rådgivende funksjon og et erfaringsforum for samarbeid med land som Kina, sier Björn Gustafsson. – For tidlig å svare på, sier forskningsminister Iselin Nybø.
Norges og Kinas flagg veier side om side på Norges dag i verdensutstillingen i Shanghai i 2010.Tore Oksholen
Kina er ett av flere land der PST ber forskere om å være aktpågivende, og der det er viktig å utvise forsiktighet. Det finnes i dag ingen retningslinjer for hvordan forskere eller institutter skal opptre i samarbeid med de såkalte Panorama-landene: Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.
Dekan Björn Gustafsson ved MH-fakultetet ved NTNU er nestleder i HelseOmsorg21-rådet, og har sammen med leder Camilla Stoltenberg tatt opp dette problemet med Kunnskapsdepartementet.
– Vi mener det er behov for nasjonale retningslinjer og et rådgivende organ når høyskoler og universiteter skal samarbeide med land som Kina. Ved NTNU har vi ganske mye kompetanse, men en liten høyskole kan ha et enda større behov for å søke råd. Vi ønsker også et erfaringsforum, der institusjonene kan møtes og utveksle erfaringer, sier Gustafsson.
HelseOmsorg21-rådet ba i mai Kunnskapsdepartementet om å få tilbakemelding på forslaget om en rådgivende funksjon og et erfaringsforum, men har ennå ikke fått noe svar.
I vedtaket fra rådet, fra møtet i mai, står det blant annet at økt forskingssamarbeid med utenlandske partnere vil kunne ha problemstillinger ut over det som reguleres av dagens lover og retningslinjer.
Ansvaret for å gjøre risikovurderinger i forkant av samarbeidsprosjekter, spesielt der deling av data og biologisk materiale inngår, ligger hos den enkelte institusjon og den prosjektansvarlige. Dette gjør at det er mange vanskelige vurderinger og komplekse problemstillinger som skal avveies i forbindelse med et slikt forskningssamarbeid.
For å kunne gjennomføre gode vurderinger vil det være en styrke både å ha en kompetent rådgivende ressurs, men også et forum hvor institusjonene jevnlig kan utveksle erfaring, dele kunnskap og samordne strategier, mener rådet.
– Vi mener Kunnskapsdepartementet, som jo ønsker å utvikle samarbeid med utlandet, inkludert de såkalte Panorama-landene, må ta et ansvar for å ha en slik rådgivende funksjon, sier Gustafsson.
Hvordan ivareta demokratiet?
Problemstillinger rådet ønsker skal belyses er blant annet hvordan man skal forholde seg til samarbeid på områder der det kan være konkurrerende markedsinteresser, og hvordan demokratiske rettigheter, arbeidsvilkår, forskningsetikk og HMS kan ivaretas i samarbeidsprosjekter med nasjoner der dette er kjente utfordringer.
Rådet ønsker også å få belyst hvordan universiteter og høyskoler skal forholde seg dersom råd fra PST oppleves å være i konflikt med politiske signaler om samarbeidsrelasjoner med enkelte land. De vil vite mer om hvordan de kan sikre at det gjøres etiske vurderinger i forkant av avtaleinngåelser.
Et annet dilemma er hva som skal skje med inngåtte avtaler og samarbeidsprosjekter dersom de politiske retningene endrer seg, ifølge rådet.
Ser at det kan være krevende
Forskningsminister Iselin Nybø har fått informasjon om problemene som har oppstått i samarbeidet mellom Jiangsu og NTNU. Hun svarer UA på mail.
– Forstår dere behovet for å søke råd i internasjonalt samarbeid med land som for eksempel Kina?
– Utgangspunktet for alt bilateralt samarbeid er, og må være, at det vurderes som faglig relevant og bygger opp under institusjonenes egne planer og strategier. Samtidig ser vi at det særlig for mindre fagmiljøer kan være krevende å møte ambisiøse initiativer fra kinesiske institusjoner med stor faglig, økonomisk og til dels også politisk tyngde, sier Iselin Nybø.
Ledende kunnskapsnasjon
Hun påpeker at Kina markerer seg som en ledende kunnskapsnasjon på stadig flere områder.
– Mange av vår tids største og mest krevende utfordringer kan ikke løses uten at Kina er med på løsningene. Klimakrisen er ett eksempel. Derfor er det viktig at norske kunnskapsmiljøer samarbeider med kinesiske partnere på områder av felles interesse, i tråd med regjeringens Panorama-strategi. Og jeg opplever at det er stor interesse i fagmiljøene for dette, sier hun.
Vil vurdere myndighetenes rolle
– Vil dere etablere erfaringsforum og rådgivende instans?
- Tilbakemeldinger jeg har fått fra sektoren tyder på at det er både ønsker og behov for mer kunnskap om hvordan man på institusjonsnivå kan følge opp slike initiativer på en best mulig måte. Jeg har forståelse for at det med økende kontakt og samarbeid kan være behov for mer systematisk kunnskapsutvikling og informasjonsdeling.
Nybø sier at det har kommet flere interessante forslag til hvordan det kan organiseres.
– Men hvordan man best kan tilrettelegge for dette, og hvilken rolle myndighetene eventuelt bør spille, er det for tidlig å svare på. Det må vi vurdere nærmere i dialog med både sektoren og andre relevante aktører slik som for eksempel Utenriksdepartementet, sier Nybø.
HO21-rådet anbefaler at KD vurderer om de nasjonale forskningsetiske komiteene eller eventuelt en annen organisasjon tillegges en funksjon som rådgivende overfor enkeltforskere og institusjoner med hensyn til vurdering av andre lands forskningsetiske standard. Ressursbehovet for å ivareta en slik funksjon må vurderes og kompenseres.
Videre anbefaler HO21-rådet at KD vurderer om det i regi av Forskningsrådet bør etablere et erfaringsforum for kunnskapssamarbeid med utlandet, med vekt på Panorama-landene.
