Fem år etter fusjonen:

Han spådde at NTNU ville falle på rankingene – og fikk rett

NTNU ønsket å være internasjonalt fremragende. Men med fusjonen er det i stedet blitt et breddeuniversitet, sier Helge Holden. – Det måtte gå den veien, istemmer Edvard Moser.

– Som universitet må du tiltrekke deg de aller beste forskerne internasjonalt, for å hevde deg i toppen. Og det tror jeg ikke NTNU gjør i samme grad lenger, sier Helge Holden
Publisert Sist oppdatert

Helge Holden satt i 2015 i styret ved NTNU, og stemte imot fusjonen.

– Med beslutningen om å fusjonere med disse høyskolene, så har NTNU en gang for alle gitt opp ambisjonen om å være Norges ledende forskningsuniversitet, sa Holden den gangen.

LES OGSÅ: NTNU blir aldri best

I 2020 konstaterer Holden at han fikk rett.

– NTNU faller på rangeringene over de beste universitetene. Nå blir det vanskelig å bli internasjonalt fremragende. Isteden blir vi et breddeuniversitet. Jeg synes det er synd, sier Holden.

LES OGSÅ: NTNU faller på Times Higher Education

– Vil NTNU kunne stige på rankingene igjen?

– Nei, jeg tror ikke vi vil komme dit vi var, eller dit vi ønsket å komme. Dette kommer av at NTNU har valgt å satse på bredden, sier han.

- Jeg sa ifra

Han understreker at han- og de andre interne styremedlemmene- sa ifra om at dette ville skje.

– Jeg tror egentlig alle forsto det, men at det var andre argumenter som førte til at det likevel ble en fusjon, sier Holden.

Matematikkprofessoren opplever imidlertid at fusjonen ikke har fått særlige konsekvenser for egen forskning.

– Fusjonen har spilt liten rolle for meg. Jeg har uansett de samme samarbeidspartnerne som før, både på NTNU og internasjonalt, sier Holden.

Men han tror NTNUs rankingfall kan påvirke hvem som søker seg til universitetet for å jobbe.

– Som universitet må du tiltrekke deg de aller beste forskerne internasjonalt, for å hevde deg i toppen. Og det tror jeg ikke NTNU gjør i samme grad lenger, sier Holden.

Vanskelig å bevare

Han påpeker at HiST gjorde et godt arbeid med profesjonsutdanningen da HiST var en egen høyskole.

– De utdannet folk vi trenger, på en flott måte – blant annet sykepleiere, ingeniører og lærere. Men hvordan ivaretar NTNU det arbeidet de har lagt ned? Det er vanskelig å bevare særtrekkene ved disse profesjonsutdanningene, sier Holden.

Hans eget fag, matematikk, har blitt mye større etter at HiST og NTNU fusjonerte.

– Det er hyggelig, det, men det spiller liten rolle for min forskning, sier han.

Mye støy

– Har forskning og undervisning blitt bedre etter fusjonen?

– For noen fag har fusjonen åpnet nye muligheter, for eksempel innen økonomi og for et nærmere samarbeid mellom sykepleiere og leger. Forskningen har trolig ikke blitt bedre- iallfall er det det rankingene viser. Jeg tror det er få som har fått nye samarbeidspartnere på grunn av fusjonen, man samarbeider med dem man alltid har samarbeidet med. Og om utdanningskvaliteten er blitt bedre – det er nok veldig vanskelig å måle, sier Holden.

Han mener fortsatt fusjonen var en dårlig idé, men han understreker at etter at fusjonen ble vedtatt, er mange riktige og gode avgjørelser tatt for å gjennomføre den på en best mulig måte.

– Fusjonen har krevd mye omstillingsarbeid både for administrativt og vitenskapelig ansatte – og NTNU ble større enn jeg hadde forestilt meg, sier Holden.

– Tenker du mye på fusjonen i dag?

– Nei. Minst mulig, svarer Helge Holden.

– Det måtte gå den veien

Edvard Moser sier han er enig med Helge Holden i at fusjonen har ført at NTNU har falt på rankingene.

– Med fusjonen fikk vi mer bredde, og prosentvis mindre toppforskning. Vi har fortsatt spissede forskningsfelt, men mer satsning på bredde enn vi hadde før fusjonen, sier Moser.

Han mener dette ikke er en overraskelse.

– Det måtte gå den veien, NTNU har nå flere forskere som ikke publiserer så mye, sier han.

For Kavliinstituttet for nevrovitenskap, som Moser er tilknyttet, er det viktig å få de beste forskerne.

– Det krever mye av forskerne å jobbe her, og vi er avhengig av å få de beste hit.

Han sier det varierer hvor mye forskere ser på statusen til universiteter, før de søker seg til en plass.

– I Øst-Asia – Kina og Japan – betyr universitetenes status mye. Også i USA er det viktig- alle søker universitet etter hvilken ranking det har. Hvis du har studert på Harvard, er utdannelsen din mye mer verdt enn hvis du har studert på et lite universitet, sier Moser.

Spesielle folk som drar til Norge

Allikevel mener han at ranking har mindre betydning for de som søker seg utenlands.

– Det har alltid vært en spesiell type folk som går sine egne veier, som søker seg hit. De er risikotakere. Når man drar til en såpass avsidesliggende plass som Norge, har nok rangeringen på universitetet de søker seg til mindre betydning. Men, samtidig har det nok litt å si – iallfall for søkere fra land der det universitetenes status er viktig. Det er jo vanskelig å vite hva slags søkere vi kunne fått hvis NTNU lå høyere på rankingene, sier Moser.

 Han tror NTNU kunne hatt en høyere status i dag dersom fusjonen ikke hadde blitt gjennomført.

– NTNU kunne på sikt blitt blant de aller fremste i Norden. På grunn av fusjonen kommer vi nok ikke helt opp dit. Og hadde vi vært på topp i Norden, kan man ikke se bort ifra at vi kunne tiltrukket oss flere toppsøkere, sier Moser.

Moser-navnet har imidlertid blitt så kjent at forskerne trekkes til Kavlliinstituttet uansett.

– De fleste i vårt fagfelt kjenner nok til oss. Hvis de ikke gjør det, så googler de, og Nobelprisen dukker opp. Dermed har nok ikke NTNUs ranking så stor betydning for akkurat vårt miljø – det kan nok ramme i andre NTNU-miljøer i noe større grad, sier Edvard Moser.

Første artikkel:

Å være NTNU-professor er ikke lenger like attraktivt

Neste artikkel:

Tidligere HiST-ansatte føler seg mindre verdt i NTNU-systemet.

Fakta

Hvordan har NTNU det 5 år etter fusjonen?

  • Januar 2015 vedtok styret ved NTNU fusjon med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag.
  • Ansatterepresentantene stemte samlet i mot og mente fusjonen var et feilgrep.
  • Endel har hele tiden holdt fast på at fusjonen var feil.
  • UA ser på hvordan det står til med organisasjonen i dag.
Still going. For 4 år siden fikk Edvard og May-Britt Moser Nobelprisen for oppdagelsen av stedsansen. Nå har de funnet tidssansen. Det neste kan bli å undersøke hva som skjer om tidssansen deaktiveres.