- Ikke like attraktivt å være NTNU-professor

28. januar 2015 vedtok styret ved NTNU fusjon med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Til tross for at alle ansatterepresentantene mente dette var et feilgrep.

LES OGSÅ: Sterkt splittet styre vedtok fusjon

Fem år har gått. Gunnar Bovim, som ivret sterkt for fusjon, er ikke lenger NTNU-rektor.

Da Bovim gikk av i 2019, forklarte han at grunnen til at fusjon var så viktig for ham var økt tverrfaglighet – særlig fordi EUs rammeprogram Horisont Europa også satser sterkt på tverrfaglighet.

LES OGSÅ: Derfor gikk jeg for fusjon

Andre har hele tiden holdt fast på at fusjonen var feil. Spesielt fikk miljøene som kom fra tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag problemer med å beholde sin identitet da de gikk med i det store sluket.

- De faglig ansatte ved HiST opplevde at de ble spist av NTNU. Mye av identiteten deres ble borte, sier forsker Siri Brorstad Borlaug til Universitetsavisa – hun har gransket følgene av fusjonen.

LES OGSÅ: Fusjonen ødelegger ingeniørutdanningen

Hvordan står det til nå?

Fem år har gått siden fusjonen ble vedtatt. Universitetsavisa har snakket med noen av miljøene som ble mest berørt av fusjonen, og noen av personene som var aktive i diskusjonene den gang. Målet var å finne ut hvordan det står til med NTNU nå, når støvet har lagt seg.

I denne første artikkelen sier Siri Brorstad Borlaug ved Nifu at det ikke er like attraktivt å være NTNU-professor etter fusjonen. Borlaug ledet følgeevalueringen av NTNU-fusjonen i perioden 2016-2019, iverksatt av NTNU.

LES OGSÅ: NTNU-fusjonen - der to kulturer møttes

Fikk ikke noe faglig utbytte

Gamle NTNU og HiST er minst fornøyde med fusjonen, ifølge Nifu. NTNU-ansatte opplevde ikke at de fikk noe faglig utbytte av å bli slått sammen med høyskolene, og HiST-ansatte opplevde at de ble spist av NTNU.

Rapporten viste at faglig ansatte ved Ålesund og Gjøvik var mest fornøyde med fusjonen.

– De beholdt i større grad sin autonomi enn de ved gamle HiST, samt at de ble universitetsansatte, sier Borlaug.

De som var ansatt ved tidligere HiST, mistet en del av sin autonomi, viser rapporten.

– De faglig ansatte ved HiST opplevde at de ble spist av NTNU. De hadde nok bygget mye av sin identitet på å være noe annet enn NTNU, blant annet hadde de en sterk utdanningskultur. Fusjonen har skapt spenninger. Mye av identiteten deres ble borte, sier Nifu-forskeren.

Heller ikke de som var ansatt ved gamle NTNU, opplever store fordeler med fusjonen, ifølge rapporten.

– Gamle NTNU har langt flere ansatte med førstekompetanse enn høyskolene, og er mye større. Mange opplever ikke at de har fått noe faglig utbytte av å bli slått sammen med høyskolene – i stedet opplever de fusjonen som støy. Det er ikke like attraktivt å være NTNU-professor lenger, og NTNU faller på rangeringene, utdyper Borlaug.

Bedre kvalitet?

Resultatene fra undersøkelsen ble lagt fram i begynnelsen av 2019. De var basert på intervjuer i 2016 med faglig og administrativt ansatte, en spørreundersøkelse til faglig ansatte i 2018 og dybdestudier av fagområdene sykepleie og IKT.

Målene for fusjonen var bedre kvalitet på utdanningen og bedre kvalitet på forskningen.

– Det tar tid å se om kvaliteten på forskningen heves. Fusjoner tar tid. Det man kanskje etter hvert kan se, er om fusjonen har skapt nye samarbeidsmønstre på tvers av fagfelt og de tidligere institusjonene, sier Borlaug til UA.

Det er vanskelig å måle kvaliteten på utdanningene også.

– I vår undersøkelse gjorde vi et forsøk på det, gjennom å se på inntakskravene. Vi kunne se at inntakskravene ble høyere på enkelte fag, men det varierte noe, sier hun.

Krevende for de administrativt ansatte

– For å vurdere om fusjonen har vært vellykket, kan det kanskje også være viktig å se på hvordan de ansatte har det på jobb?

– Ja, absolutt. En fusjon er ressurs- og arbeidskrevende, og skaper unntakstilstand over en lengre periode. Undersøkelsene våre viste at mange opplevde en stor avstand til rektoratet og sentraladministrasjonen, sier Borlaug.

Sentraliseringen av administrasjonen var en utfordring.

– De faglig ansatte hadde ikke lenger tilgang på de samme ressursene som før. Og for de administrativt ansatte har fusjonen vært krevende, sier Nifu-forskeren.

Borlaug påpeker at det er tøffe tider for de ansatte for tiden, ikke minst på grunn av ABE-reformen.

– Fusjonen ble en anledning til å gjøre kutt i antall ansatte i administrative stillinger, men dette skjedde i en periode hvor man egentlig trenger flere administrativt ansatte på grunn av omstillingene. Det er en utfordring, sier hun.

Samarbeid med arbeidslivet

Borlaug mener det også etter hvert kan bli interessant å se på hvordan fusjonen påvirker samarbeidet med arbeidslivet i regionene.

– Har fusjonen påvirket samarbeidet mellom regional industri, det offentlige og NTNU? Det var en del av målet at dette skulle bli bedre, men vi vet foreløpig lite om dette, sier hun.

Forskningsrådet har gitt NIFU med samarbeidspartnere tilslag på en forskningsbasert evaluering av strukturreformen.

– Her vil vi studere alle fusjonene, herunder NTNU. Prosjektet hadde oppstart i september 2019 og vil vare fram til 2023, sier Borlaug.

Neste:

Helge Holden - Med fusjonen har NTNU gitt opp for godt ambisjonen om å være Norges ledende forskningsuniversitet.