Kritisk til manglende informasjon om yrkesskadeerstatning

Viggo Gabriel Borg Pedersen er universitetslektor ved Institutt for maskinteknikk og produksjon. Han tilhører høyrisikogruppa ved covid-19-smitte og får blant annet jevnlig immunforsvarsnedsettende behandling ved St.Olavs hospital.

– Om jeg blir syk med vanlig influensa eller andre smittsomme sykdommer, så blir jeg vanligvis veldig syk. Og når jeg først blir det så kan det ta lang tid å bli ordentlig frisk, forteller han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

NTNU har bestemt at hovedarbeidsplassen for alle ansatte skal være på campus fra 10. august. Pedersen sier han er mest redd de mulige senskadene ved virussmitten.

– Å leve et liv i miserabel forfatning som følge av senskader av covid-19-smitte er noe jeg ønsker å gjøre mye for å unngå.

Vil ha svar om yrkesskadeerstatning

Flere medier, deriblant Los Angeles Times tidligere i vår, trekker fram at man ser flere tilfeller av personer som får betydelige senskader etter å ha blitt smittet av Covid-19, blant annet store   lungeskader og nevrologiske skader.

– Se for deg en 20-åring som får lett sykdomsforløp med covid-19-smitte, men som dør som 30-åring som følge av smitten ti år tidligere, sier Pedersen.

– Jeg lurer på om ansatte ved universitetet har krav på yrkesskadeerstatning om de skulle bli smittet på campus. Jeg har etterspurt svar på dette en rekke steder uten å få noe entydig svar, sier han.

free

Reglene for yrkesskade erstatning er endret av regjeringen, slik at helsepersonell som smittes av koronaviruset på jobb sikres gode økonomiske rettigheter. Reglene gjelder fra 1. mars 2020. Om dette også gjelder Pedersen som NTNU-ansatt er han usikker på.

– Slik det ser ut nå må de som smittes og vedkommende sine pårørende selv bære kostnader og andre utfordringer knyttet til å bli covid-19-smittet. Bevisbyrden for at man er smittet på jobb havner også fort på den som har blitt smittet, sier Pedersen.

Saken ble først omtalt i Adresseavisen.

Må tilbake på campus

Pedersen skulle gjerne ha fortsatt med undervisning hjemmefra.   Siste beskjeden han fikk var at de to første ukene må han undervise fysisk på campus, deretter må minimum 50 prosent av undervisningen hans foregå på campus ut semesteret.

LES OGSÅ: Lege mener munnbind bør være påbudt i forelesninger

Pedersen opplyser om at semesteret   våren 2020 har han ikke vært syk.

– Jeg har undervist hjemmefra, og jeg har holdt meg unna store folkemengder og gjort en rekke tiltak for å unngå å bli eksponert for smitte. Jeg skulle gjerne sett at dette var mulig også til høsten.

Han mener man burde se til andre universiteter for inspirasjon.

– Flere store universiteter går uansett mer og mer over til nettbasert undervisning. Dette er ikke bare for å forhindre smitte, men også for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for folk. Det er ikke alle som har anledning eller økonomi til å møte opp fysisk ved et universitet. Det er eksempelvis mulig å ta nettbasert mastergrad ved MIT.

Kritisk til smittevernsråd

Pedersen mener smittevernsreglene som er satt av regjeringen og Folkehelseinstituttet er for løse, sett i forhold til andre europeiske land.

– Smittevernreglene er slik jeg forstår det bare anbefalinger som man kan velge å tolke og implementere lokalt. Den ansatte må da følge den lokale tolkningen og implementeringen.

LES OGSÅ: FHI bekymret for smitteoppblomstring under fadderukene

Han trekker fram at i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, er det påbudt med to meters avstand og munnbind når man er ute blant folk, mens i Norge opererer man kun med én meter og ingen munnbind.

– Det sies at smittetallene ikke er alvorlige i Norge, men jeg mener det er feil fokus. Når noen står i fare med å bøte med livet om man skulle være uheldig og bli smittet, da kan man ikke betegne det som ikke alvorlig. Det er spesielt alvorlig om noen i risikogruppen blir smittet. Smittesannsynligheten for å bli smittet av covid-19 er økende gitt gjenåpningen - ansamling av mennesker, økt reisefrekvens og lignende. Konsekvensen av å bli smittet kan være å bøte med livet eller like ille - å bli i miserabel forfatning deler av eller hele livet.

Frykter mange smittepunkter

Pedersen mener at å samle ansatte og studenter på campus igjen til høsten vil være problematisk med tanke på å kontrollere smitten. Det er mange smittepunkter ved studiestedene.

– Eksempelvis, bare tenk på alle dørene som må åpnes med hendene, og alle vannkranene   samt nedskylling på toalett som krever at du bruker hendene.  

Pedersen trekker fram aerosol-smitte som noe han er ekstra bekymret for. Aerosoler er dråpekjerner som kan dannes ved for eksempel et nys, og kan være luftbåren i et rom i flere timer. Folkehelseinstituttet opplyser at det foreløpig ikke foreligger noen beviser for at viruset smitter på en slik måte. Pedersen forholder seg likevel skeptisk.

– Man kan potensielt ha flere hundre forskjellige personer som bruker samme rom og puster inn samme luft hver dag. Det blir et voldsomt trykk som gjør det vanskelig å spore smittekilder om smitten skulle bryte ut, sier han.

Om han ikke skulle få sitt ønske innvilget, og må tilbake på campus, så er han klar på at han ikke kommer til å utfordre skjebnen mer enn nødvendig.

– Jeg kommer til å insistere på å ha mest mulig kommunikasjon over nettet og helst fra hjemmekontor. Jeg kommer heller ikke til å oppsøke kantiner eller lignende møteplasser, og kommer heller til å ta med egen lunsj og spise på kontoret.

– Må være sammenheng mellom jobb og skade

Organisasjonsdirektør ved NTNU, Ida Munkeby, svarer på UAs henvendelser via epost.

Har Pedersen rett på yrkesskadeforsikring om han skulle få helseproblemer som resultat av Covid-smitte på jobb?

– Det er Statens pensjonskasse som er assurandør og avgjør spørsmål om yrkesskadeerstatning. Generelt er det sånn at alle statsansatte har yrkesskadeforsikring. Hovedvilkåret for erstatning er at det er sammenheng mellom jobben og skaden, svarer Munkeby.

Munkeby sier at det er bestemt av NTNU at hovedregelen fra semesterstart er at de ansatte møter opp på arbeidsplassen.

– Dette forutsetter selvsagt at koronasituasjonen ikke forverrer seg. Det er også sånn at ansatte i risikogrupper kan fortsette med hjemmekontor etter en individuell vurdering, der attest eller uttalelse fra helsepersonell skal vektlegges tungt.

At undervisning skal foregå på campus kan også være en utfordring for studenter i risikogruppen. Munkeby forteller at NTNU er klare over behovene som noen studenter kan ha.

– NTNU vil tilrettelegge spesielt for studenter i risikogrupper. Hva dette vil innebære i praksis må utredes individuelt i forhold til det studieprogrammet studenten tilhører og de ulike aktivitetene det legges opp til der.

Hun sier planleggingen av høstoppstarten, med tanke på smitteforebyggende tiltak, har vært planlagt lenge.

– Det er utarbeidet et omfattende regime for smittevern, som man kan lese på våre egne korona-sider. Det er også lagt systematiske planer for bruk av lokalene, renholdet av dem, og hvilke aktiviteter som kan foregå gjennom fysisk oppmøte og hva som bør foregå digitalt. I tillegg er vi avhengige av at alle ansatte og studenter, på våre campus som i samfunnet forøvrig, følger de rådene og instruksene som myndighetene foreskriver.

Mener NTNU burde ta en mer aktiv rolle

Pedersen er glad for at Munkeby bekrefter at han kan ha rett på å fortsette å ha hjemmekontor, så lenge helsepersonell, eksempelvis fastlege, anbefaler det.

– Dette gjelder ikke bare meg, men også andre ved universitetet som enten er i risikogruppen, eller som har nær familie som er det. Det er flott at Munkeby klargjør dette.

Han mener arbeidsgiveren likevel kunne tatt en mer aktiv rolle i denne saken.

– Når det henvises til Statens pensjonskasse og yrkesskadeerstatning ved covid-19 smitte, så føler jeg at ansvaret lempes mer over på de ansatte til å finne det ut selv. Hvorfor kan ikke arbeidsgiver sette seg ned med de som er ansvarlige for dette i Statens pensjonskasse og klargjøre hvilke rettigheter man har, spør han.