– NTNU må vise lederne konkrete alternativer til midlertidige jobber
– Vi kan ikke bare stå der på toppen og si at «nå må dere gjøre slik vi sier». NTNU må vise lederne hvilke alternativer som finnes, sa styremedlem Tim Torvatn i dagens styremøte ved NTNU.
– Vi trenger å vite mer om hvorfor lederne gjør dette valget om midlertidighet, det må være noe strukturelt som ligger bak, sa Torvatn. (Arkivbilde)
Tore Oksholen
I styremøtet torsdag la administrasjonen fram tall for nedgangen i midlertidigheten. Ved NTNU varierer det mye fra fakultet til fakultet hvor stor andel midlertidige ansatte de har.
– Vi setter derfor ikke mål for hele NTNU samlet, men for hvert fakultet, ut fra forutsetningene, sa organisasjonsdirektør Ida Munkeby.
Midlertidigheten har samlet sett gått ned fra 17,05 % i 2018 til 14,29 % i 2019 (undervisnings- og forskerstillinger).
– Men vi skal fortsatt jobbe for å redusere midlertidigheten ytterligere, sa Munkeby.
Må vise lederne andre muligheter
Representant for vitenskapelig ansatte, Tim Torvatn, mener lederne trenger mer håndfaste alternativer til å ansette folk i midlertidige stillinger.
– Vi vet at lederne har jobbet med dette i mange år. Likevel fortsetter de å ansette midlertidig. Vi trenger å vite mer om hvorfor lederne gjør dette valget, det må være noe strukturelt som ligger bak, sa Torvatn.
Han mener man må vise lederne konkret hvilke andre muligheter de har.
– Vi må vise dem hva vi mener de kunne gjort isteden, i den situasjonen de er i. Vi kan ikke bare stå der på toppen og si at "nå må dere gjøre slik vi sier". Det hjelper ikke. Det har vi prøvd i flere år - det funker ikke, sa Torvatn.
Han fikk medhold fra HR-sjef Arne Hestnes i at mye hviler på ledelsesnivået.
– Jeg tror Tim er inne på noe her - vi har prøvd å finne tiltak, men vi ser at det eksisterer en kultur for midlertidighet på NTNU som det er vanskelig å komme ut av. Det er også et press fra ledelsesnivåer lenger nede for midlertidighet, og det er en frykt for å havne i økonomisk uføre hvis man ansetter fast. Det er ikke lett å komme forbi disse faktorene, uten å skape en større trygghet blant lederne, sa Hestnes.
Ønsker ikke rapperteringskrav
Flere av styremedlemmene var misfornøyde med punktet om at «Midlertidige stillinger med varighet over 18-24 måneder må godkjennes av sentral HR-enhet».
– Jeg er ubekvem med at vi skal ha et rapporteringskrav her, og forstår ikke helt årsaken til det, sa Kjersti Møller.
Kristin Melum Eide mente også at det blir for toppstyrt dersom dette må godkjennes sentralt.
Styreleder Nakstad foreslo at man istedenfor en rapportering skulle ha en formulering om at man må gi en særskilt begrunnelse ved så lange midlertidige stillinger.
Timelønte med i statistikken?
Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, sa nylig i Universitetsavisa at timelønte bør være med i statistikken.
Kjersti Møller slo fast i styremøtet at det fortsatt ser ut til å være en vei å gå mellom reell midlertidighet og den registrerte midlertidigheten.
– Det har vært en diskusjon rundt om vi skjuler midlertidighet - men vi rapporterer altså inn det vi er bedt om å rapportere, sa organisasjonsdirektør Ida Munkeby.
Hun sa også at hun hadde gjort en forsiktig utsjekking av om antall timelønte hadde økt det siste året.
– Det ser ut til å ligge på omtrent samme nivå denne våren som tidligere år, men vi vet jo ikke hvordan koronaen har påvirket det, sa Munkeby.
Ingen omkamp
Styremedlem Kristin Melum Eide tente på alle plugger over en formulering i saksframlegget.
– Her står det at lederen skal bli vurdert på evnen til å redusere midlertidigheten. Er dette en omkamp? spurte Eide.
Hun påpekte at da styret tok opp saken i juni 2019 var det ampert mellom styret og administrasjonen, og at det var viktig for styret at lederne ikke skulle bli målt på midlertidighet.
Les også: Styret sa nei til å straffe ledere økonomisk.
LES OGSÅ: Foreslår straff hvis midlertidigheten ikke går ned
– Dette ble derfor tatt ut av tilrådingen i junimøtet 2019. Vi mente at instituttlederne er presset nok om ikke midlertidigheten skal gå ut over lønna deres, sa Melum Eide.
Så når formuleringen dukket opp i dagens styremøte, ble Eide svært opprørt.
– Dette er et tillitsbrudd, og jeg er sterkt opprørt, sa hun.
Men organisasjonsdirektør Ida Munkeby la seg straks flat.
– Jeg må bare beklage glippen. Dette er ikke en omkamp, og slike feil bør ikke forekomme. Tilliten mellom styret og administrasjonen er ekstremt viktig, men her har hukommelsen min sviktet - dette skal selvsagt ut, sa Munkeby.