Ocean space centre
Finansiering er på plass, byggestart for senteret blir trolig høsten 2022
- Dette er en viktig milepæl etter at vi begynte planlegginga av senteret i 2005, sier dekan Olav Bolland.
Olav Bolland presenterte Ocean Space Centre for det nye NTNU-styret i august.
Foto: Solveig Mikkelsen
Stortinget vedtok sist fredag ei samlet kostnadsramme på 8,1 milliarder kroner. Vedtaket er en del av behandlinga av budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet, og sikrer byggestart for Ocean Space Centre i tråd med planene.
Tilhengere av Ocean Space Centre har dermed fått to positive nyheter på løpende bånd. Noen dager i forveien godkjente Eftas overvåkingsorgan Esa full statlig støtte til senteret.
Fakta
Kostnadsramme er noe annet enn styringsramme
- Styringsramme (P50, som er kostnadsestimatet) på 6.9 milliarder, er det Statsbygg får i en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i løpet av de neste ukene.
- Kostnadsramme (P85, som betyr 85% sannsynlighet for at man ender opp med lavere byggekostnad, og 15% sannsynlighet for å komme høyere i byggekostnad) på 8,15 milliarder.
- Det er dette beløpet Stortinget vedtok i Statsbudsjettet på fredag.
- (Campussamling har en P85 på ca. 11 milliarder)
- Hvis Statsbygg kommer over P50 i byggekostnad, så kan de be NFD om å få mer penger begrenset oppad til P85. Det vil være kriterier som må oppfylles for at dette skal skje.
- Hvis Statsbygg går over P85 i byggekostnader, så må Stortinget ta stilling til økt finansiering.
- Dette er standard opplegg for store offentlige byggeprosjekter.
- Kilde: Olav Bolland, NTNU
- Endelig kan vi få det senteret som så mange har jobbet for helt siden 2005. Går alt etter planen kan bygginga starte allerede i august neste år, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU i ei melding på Innsida. Han leder prosjektets styringsgruppe.
Det er forskjell på kostnadsramme og styringsramme. Kostnadsramma er nå altså på 8,1 milliarder, mens styringsramma er på 6,9 milliarder.
Det er det sistnevnte beløpet som har vært mye diskutert. Fullfinansiering innebar 7, 9 milliarder kroner. Med en milliard i manko bestemte Sintef Ocean at to sentrale lab-er ikke blir samlokalisert med senteret på Tyholt.
Kostnadsramma er det regjeringa budsjetterer med. Dette er ramma om det blir overskridelser, men det er ingen automatikk i at hele ramma blir utløst om det skjer (se faktaboks).
Faglig uenighet
- Mange ansatte, både ved NTNU og Sintef, har bidratt med mange tusen timer i planlegging. Dette blir veldig viktig for utdanning, forskning og utvikling av havromsteknologi, sier Bolland til Universitetsavisa.
Ikke alle deler NTNU-lederens betraktninger. Naboene har lenge kritisert NTNU og Sintef for å bygge et slikt gigantbygg midt i et boligområde på Tyholt. I tillegg er de sterkt bekymret for en lang byggeperiode. Fagfolkene strides også. Ti forskere med sterk faglig tyngde skrev nylig et åpent brev til Rektor og NTNUs styre, der de stiller seg sterkt kritisk til hvordan senteret blir.
LES OGSÅ: Tre styremedlemmer deler de ti forskernes bekymring for at fagmiljø splittes
Bolland er ikke denne gangen bedt om å kommentere naboprotestene eller det åpne brevet. På generelt grunnlag sier han til UA:
- Byggeprosjektet kommer til å bli krevende. Vi har en stor faglig aktivitet som må gå og utvikle seg, samtidig som det bygges. Slike store og kompliserte byggeprosjekter er utfordrende med tanke på mulige kostnadsoverskridelser og forsinkelser.
Videre opplyser han at de ønsker en tett dialog med naboene for å redusere belastninga de opplever.
- Samtidig er det viktig å erkjenne at et slik stort byggeprosjekt uansett vil bli en belastning, sier han.
Reguleringsplanen ble vedtatt i Trondheim kommune i høst, men det har kommet noen klager på vedtaket. Disse må behandles før bygginga kan settes i gang.
Og for dere som lurer på hvor det blir av det norske navnet på senteret, forsikrer Olav Bolland at et norsk navn kommer snart.
