Peker på at arealet nå er mye mindre enn først planlagt
- Gjennom forprosjektet er totalarealet nå redusert til ca. 48 000 kvadratmeter. Det er 20 000 kvadratmeter mindre enn planene fra 2012, opplyser Olav Bolland.
Olav Bolland er dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap.Foto: Mari Rian Hanger
- Det er bare tull, sier Siri Brunvoll, styremedlem i Tyholts ve og vel.
Universitetsavisa har bedt NTNU utarbeide ei tidslinje for omfanget av Ocean Space Centre i de ulike planleggings-etappene. Det har vi gjort fordi naboene til anlegget hevder at de første planene for Ocean Space Centre var å oppgradere og videreutvikle eksisterende bygninger.
Dekan Olav Bolland ved NTNU gir her sin versjon av hvordan Ocean Space Centre tok form, fra starten i 2012 fram til i dag. Brunvoll gir også noen kommentarer.
2012
«Det ble konkludert med at Tyholt var den beste lokaliseringen i KS1 tilbake i 2012. Den samme rapporten vurderte flere alternativer til utbygging og anbefalte å gå videre med et alternativ som inneholder et nytt sjøgangsbasseng på 250 meter, et nytt havbasseng, ny konstruksjonslab, ny energilab samt nybygg for kontorlokaler og undervisning.
Alt i alt var imidlertid dimensjonene på disse byggene vesentlig større enn det som ligger inne i planene nå. KS1 anbefalte at alternativet til en slik nybygging var en lett renovering, men understreket at den eneste effekten av dette ville være at en kjøpte seg ti nye år før en var nødt til å gjøre noe.»
Siri Brunvoll kommenterer:
- KS1 tar konklusjonen om lokalisering på bakgrunn av at tomta på Tyholt gir muligheter for videreutvikling, og det er ifølge kommunen ingen vesentlige reguleringsmessige forhold som tilsier at området ikke er egnet. Men det ble aldri gjort noen utredning om konsekvensenefor nærområdet verken før eller etter denne konklusjonen, sier hun.
2017
Bolland skriver: «Det var den gang såpass store usikkerheter rundt hovedalternativet (nye bygg) at NFD (journ.anm: Nærings- og fiskerideptartementet) så behov for å gjøre en tilpasset KVU.
Den tilpassede KVU-en fra 2017 sammenlignet dette alternativet med alternativet som kun innebar nødvendig vedlikehold og oppgradering, og konkluderte med at en kombinasjon av disse to alternativene, var det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det ble anbefalt å renovere alle bassengene og bygge nytt MTS-senter, nye studentlaboratorier, samt ny M- og K-lab. Dette ga ikke en god løsning for fremtidige behov for forskning og utdanning i Norge, og det var aldri aktuelt å gå videre med en slik løsning.»
2018
«Etter god dialog med NFD ble det bestemt at en skulle utarbeide en Supplerende Analyse som skulle se på oppsettet på nytt. Denne ble levert i mars 2018.
Den nye analysen presenterte en løsning som var vesentlig redusert sammenlignet med de opprinnelige planene fra 2012, og konklusjonen var at dette alternativet var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Sammenlignet med den tilpassede KVU-en fra 2017 var imidlertid et nytt sjøgangsbasseng og et nytt havbasseng tilbake i planene, men med betraktelig mindre dimensjoner enn det som lå i planene i 2012.
Sammen med andre endringer bidro dette til at arealet var redusert fra ca. 60 000 kvadratmeter i KS1 (2017) til ca. 54 000 kvadratmeter. Planene fra 2012 innebar et totalareal på ca. 68 000 kvadratmeter. Hvor mye av dette arealet som skulle være nye bygg har det som beskrevet vært ulike vurderinger av i de forskjellige rapportene. Gjennom forprosjektet er totalarealet nå redusert ytterligere til ca. 48 000 kvadratmeter.»
Siri Brunvoll sier:
- At senteret egentlig skulle være mye større enn det som planlegges i dag, er bare tull. Det er først etter 2018 at det har vært gitt anbefaling om en så stor utbygging. Konseptet som ble anbefalt i 2012 (alternativ D-flex) var uten nytt havbasseng men med renovering av dagens havbasseng. I tillegg var sjøgangsbassenget skissert til 150 meter, estimert byggeperiode var på 3 år, og det var også skissert frigjøring av store tomteareal i alternativet.
