- Vi har ikke hatt en lokaliseringsdebatt de siste månedene, men en faglig debatt. Dette har skapt en gnagende tvil om det er rett det vi beslutter eller ikke. Den tvilen er jeg ikke bekvem med. Dramatiseringa om at det blir stor utsettelse av prosjektet ved å få utredet Ladehammeren, er jeg ikke enig i, sa han underveis i debatten.
På forhånd var det klart at Høyre, AP, Frp og SP og MDG ville sikre flertall for bygging på Tyholt . Venstres Erling Moe varslet at han ville stemme for reguleringsplanen for å sikre framdrift og statlig støtte. Men samtidig ville han fremme et tilleggsforslag om at regjeringa må vurdere argumentene for Ladehammeren som alternativ.
Høyres endringsforslag vedtatt
Før møtet la Høyre fram et noe endret alternativ til kommunedirektørens innstilling. Forslaget ble fremmet sammen med Senterpartiet og Venstre. Også Arbeiderpartiet sa på forhånd at de støttet forslaget.
Høyres forslag ble vedtatt mot tre stemmer. Forslaget innebar bygging, men med noen krav:
- Ved søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres nødvendig skjerming av NRK i anleggsfasen.
- Det gjennomføres ikke reguleringsendring i Harald Bothners veg, Paul Fjermstads veg og Asbjørnsens gate.
- Under anleggsperioden skal det sikres at Spruten får et alternativ startpunkt for akebakken som sikrer samme høydemeter som i dag. Permanent oppgradering av Spruten skal skje i samarbeid med naboer i området. Det stilles krav om barn og unges medvirkning.
- Nå kan prosjektet endelig bli noe av. Under prosessen er det gjort en del tilpasninger og forbedringer. Jeg er ikke i tvil om at anleggsarbeidet er omfattende i et boligområde og forstår dem som ikke ønsker det i nabolaget. Men prosjektet er gjennomførbart og forsvarlig, og vi skal klare å håndtere det på en forsvarlig måte, lovte Høyres Ingrid Skjøtskift.
Deretter hun kom med et lite spark til både Venstre og SV:
- Nå kan vi ta et stort steg framover. Dem som vil ha et nytt alternativ, avlyser det vi i lang tid har jobbet for. Det vil føre til utsetting og sette finansiering i fare, advarte hun.
Lyssetting og klatrevegger på fasaden
Jørn Arve Flått fra Arbeiderpartiet sa seg enig med Skjøtskift når han understreket hvor viktig han mente Ocean Space Centre er. I tillegg til å støtte Høyres forslag, varslet han at han ville legge fram et tilleggsforslag:
- Vi må ivareta naboer og nærmiljøet på Tyholt på en slik måte at anlegget blir en berikelse. Vi kan få lyssetting, klatrevegger og andre ting som gjør at anlegget blir mer enn en kald fasade. Kantineområdet bør gjøres tilgjengelig for folk i området.
Tilleggsforslaget fra AP fikk støtte fra Høyre, SP, Frp, Venstre og MDG, og lyder slik:
- «Overflatene på høye og lange vegger i anlegget skal lages med struktur som bryter opp inntrykket av store kalde flater. Tillegg til § 6.1 Lekeapparater og treningsapparater kan plasseres i uteområdene.»
- «Det er viktig at naboene i området har tilgang til grøntstrukturer og nytt uteareal som blir opparbeidet. Utbygger, i dialog med naboene, må se på mulighetene for og utarbeide veggfasader som fremstår publikumsvennlige. Fasadene kan utsmykkes med kunst eller spesiell belysning, eller brukes til aktivitet som for eksempel en klatrevegg. Kantina/kafeteria som etableres bør gjøres tilgjengelig for andre enn ansatte og studenter ved NTNU/SINTEF, slik at også naboer og andre kan benytte tilbudet.»
- Uggen følelse
Ola Lund Renolen var også for bygging på Tyholt, men sa at MDG ikke var fornøyd med prosessen. Han viste til at selv om tiltakshaver ikke kan pålegges en offentlig debatt om de ulike milepælene underveis, så burde prosessen vært mer åpen. Da hadde debatten vært mer ryddig og prosessen vært mer åpen. Renolen trakk fram NTNUs campusutvikling som forbilledlig med sin etappe-tilnærming.
- Nå har jeg en uggen følelse av at det er for seint å endre. Vi har ulike synspunkter i gruppa og veit ikke hva utfallet blir i bystyret. Fremdeles bør det stilles mange spørsmål som vil påvirke sluttbehandlinga, sa han.
- Ikke en omkamp
Erling Moe fra Venstre mente politikerne skylder byen at regjeringa tar en liten runde til og hører på dem som synes Ladehammeren er besnærende tanker. Hans merknad om utredning ble fremmet sammen med SV, Venstre, Rødt, MDG og en uavhengig representant.
- Dette er ikke en omkamp, men en invitasjon til en dialog overfor dem i bysamfunnet som synes det ikke er rett det som er posisjonen fram til nå. Prosjektet vil bli realisert og statlige penger vil komme, det er jeg ikke i tvil om. Vi har både tid og råd til å ha en liten time out og finne ut hva de faktiske forholdene er.
Ingrid Skjøtskift, Høyre, var ikke overbevist.
- Du ser for deg et halvt års utredning for 4-5 millioner kroner. Hvem skal utrede? Hva skal den brukes til? Forslaget er en håpløs spagat, som viser at Venstre prøver å være for og mot prosjektet. Vi skylder ikke befolkninga å skape forvirring, det er et slag i lufta og kaster blår i øynene på folk som vil flytte prosjektet, sa hun.
Moe svarte at det var faglig tvil om bygging på Tyholt var det rette, det kan vurderes på kort tid. Han reagerte også på at representanter trakk hans støtte til reguleringsplanen i tvil.
- Undergraver naboenes bekymringer
Elin Marie Andreassen pekte på at Ladehammeren var vurdert i 2009, men ble lagt bort. Plassering der ville også ført til betydelig naturinngrep.
- Det er ikke skremselspropaganda å peke på at utredning vil sette prosjektet tilbake til start. Hvis vi ønsker senteret til Trondheim, må vi tenke oss veldig godt om før vi peker på Ladehammeren som alternativ. Jeg tror ikke det vil komme finansiering hvis byen ber om et alternativ.
Silje Naper Salomonsen fra SV var ikke overbevist om at planforslaget var det beste forslaget.
- Det hjelper ikke på min overbevisning at statsråder ber oss slutte å diskutere plassering. Vi vil jobbe for å få utredet et alternativ med fjellhall og ei utbygging alle kan være stolte av og sikre på får best plassering.
Arbeiderpartiets forsøk på å komme naboene i møte med lyssetting av fasade og lignende tiltak fikk ikke hennes støtte.
- Forslagene i dag om kunst, åpen kantina og ekstra akebakke undergraver de bekymringene naboene har kommet med. Jeg stemmer mot reguleringsplanen og støtter ikke endringsforslagene, meldte hun.
- Må høre på NTNU og Sintef
Trygve Bragstad fra Høyre var enig i at alle må lyttes til, men at de to hovedalternativene i debatten ikke kan vektes likt.
- Det sier seg selv at når du har Sintef og NTNU og to konsekvensutredninger på den ene siden, da har ikke jeg politisk kompetanse til å vekte dem ned på et nivå som tilsier at jeg trekker dette prosjektet i tvil.
Moe svarte:
- Det er ikke et tilfeldig leserinnlegg som vektes. Det er tidligere direktør på Marintek som på faglig grunnlag mener Ladehammeren er et bedre alternativ. Da sier jeg: Hvorfor ikke undersøke om dette er fundert?
Han viste til at det uansett ville bli endringer underveis i en så lang byggeperiode på 7 år.
Marte Løvik fra Senterpartiet hadde lest innlegget fra en student, som ba dem legge anlegget til Tyholt for å ha nærhet til Gløshaugen.
- Jeg er glad for å få justert denne planen i dag og vi vil jobbe med ytterligere endringer. Vi er opptatt av barnas oppvekstmiljø og vil gjøre noen presiseringer som gjør det enda bedre for dem.
Hun mente det var vesentlig hvilken anleggsvei som blir valgt. Et alternativ om å bruke mer av grøntarealet var hun skeptisk til. Det var et alternativ hun ville jobbe videre med å utelukke.
- Jeg skjønner foreldrene som har en uro knyttet til støy og varighet. Heldigvis bygges det ikke overalt hele tida. NTNU og Statsbygg må fortsette å jobbe underveis slik at dette blir så smertefritt som mulig.
Erling Moe pekte på at sommer ofte er agurktid, men ikke i år.
- Hvem hadde drømt om at Ocean Space Centre skulle bli den store debatten i media? Det er helt fantastisk. Sånn skal det være. Et levende bymiljø skal ha en levende debatt. Nå har vi mulighet til å ha et politisk verksted fram til bystyremøtet.
Innvendinger fra fagfolk og naboer
Reguleringsplanen skal opp til politisk behandling i Bystyret i Trondheim 2. september. Deretter skal Stortinget ta ei endelig beslutning om investering i desember 2021. Planlagt byggestart er i april 2022.
Som Erling Moe nevnte, har diskusjonen om det store byggeprosjektet, bølget fram og tilbake de siste månedene. Naboene er bekymret for om lag sju års anleggsperiode og at anlegget blir for massivt. En underskriftskampanje krevde at sjøgangsbassenget flyttes fra Tyholt. Dette vil være det største bygget med en lengde på 280 meter og en høyde på mellom 10 og 20 meter. Fasadene blir lange og uten vindu.
Fagfolk har, som nevnt, hivd seg med i debatten og er uenige om hvilken løsning som er best. Pensjonert direktør for Marintek Oddvar Aam og flere andre fagfolk har argumentert for at sjøgangsbassenget delvis kan legges til en fjellhall på Ladehammeren og ved fjorden.
Aam har overfor Adresseavisen ønsket at politikerne i Trondheim skal komme med et pålegg, eller ei sterk anbefaling, til NTNU og Sintef om å vurdere Ladehammeren. En mulighetsstudie om Ladehammeren bør kunne gå parallelt med videre planlegging på Tyholt, mener han.
Dekan Olav Bolland ved NTNU har argumentert med at to parallelle løp er urealistisk. «Grunnforholdene gjør det urealistisk å bygge OSC på Ladehammeren, og en full utredning vil mest sannsynlig igjen måtte peke tilbake på Tyholt», skrev han i et innlegg sammen med Vegard Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean AS.
Våre saker om OSC finner du her.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
