Det er lett å la seg OSC-blende nå!

Da regjeringa plutselig foreslo å bruke pauseknappen på OSC, hoppa Sintef og NTNU i stolen. En massiv kampanje pågår nå i alle kanaler, for å påvirke de rette folka. Å pause et potensielt verdensledende forskningssenter må da være et fullstendig feilskjær, eller?

Det står ikke på argumenter hos ledelsen i Sintef og NTNU. Og vår alles trønderbenk på Stortinget følger på, med faglige argumenter de har pugget på bestilling. Hva er så problemet med Sintef og NTNUs storstilte påvirkningskampanje? Jo, at kun deler av det store bildet vises. Det er jo lettere å selge huset, hvis man skjuler sprekkene i muren.

Hele 900 millioner, mener Sintef og NTNU at en utsettelse vil koste. Tallene er så høye at det for vanlige folk er vanskelig å forstå hvor mye penger det er snakk om. Av disse 900 millioner, sies det at 600 av de, skyldes bl.a. kansellering av allerede inngåtte kontrakter hos entreprenører. Og da kan man jo spørre seg, har NTNU og Sintef bakt inn disse 900 millionene i risikovurderingen ved å sette i gang arbeidet før rammebetingelsene er på plass?

«Jammen, bevilgninga til gigantutbyggingen er jo på plass»? Joda, pengene er bevilget, men reguleringsplanen for området ligger til klagebehandling hos Statsforvalteren. I dette usikkerhetsmomentet ligger det altså en sannsynlighet for en utsettelse av byggestart, siden et opphevet reguleringsvedtak hos Statsforvalteren sender reguleringsplanen tilbake til start. Heller ikke rammesøknaden eller igangsettelsestillatelsen er i boks ennå, og det samme gjelder her; Ingen godkjent rammesøknad, ingen igangsettelsestillatelse, ingen spadetak.

Byggesakskontoret sender søknaden i retur

Faktisk, så har Byggesakskontoret nettopp sendt rammesøknaden tilbake til tegnebordet til Statsbygg, på grunn av mangler i søknaden som gjør at plan og bygningsloven ikke oppfylles.

Statsbygg har altså sendt inn en rammesøknad som ikke inneholder tilstrekkelig dokumentasjon - høres mistenkelig kjent ut for naboene. Statsbygg har dessuten oppdaget at de må søke dispensasjon fra rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene om opparbeidelse av nytt fortau i Paul Fjermstads veg. Dette har medført forsinkelser allerede og er også en av manglene i rammesøknaden. Rammesøknaden skulle etter planen behandles 24. mai i Bygningsrådet, men ble utsatt på grunn av rekkefølgekravet. Foreløpig ny frist for behandling var satt til 22. juni, men siden Statsbygg nå må sende inn revidert rammesøknad, er det svært sannsynlig at det ikke blir behandling av denne før etter sommeren.

Hva er så poenget? Jo, Sintef og NTNU hevder at en utsettelse fra Regjeringen vil koste flesk. De unnlater derimot å si at de selv har gamblet med de samme millionene, da de valgte å sette i gang godstoget på tross av at flere vesentlige rammebetingelser for prosjektet kan bli utsatt.

Sintef og NTNU unnlater også å si at Statsbygg faktisk ser ut til å kunne kansellere kontraktene hos entreprenørene. I Statsbygg sin invitasjon til anbudsrunde på totalentreprisen, står det nemlig beskrevet i kapittel 3.6, side 11, at «Statsbygg forbeholder seg retten til å avlyse konkurransen dersom det foreligger saklig grunn, for eksempel ved bortfall av planlagt finansiering eller manglende godkjenning fra politisk hold.».

Hvorfor redd for pause?

Så hvorfor er egentlig Sintef og NTNU så redde for en pause?

Det er fortsatt stor diskusjon, også faglig, om det faktisk er behov for den omstridte bassengfløya, eller om man kan møte den faglige fremtida med de fasilitetene man har i dag i en oppgradert form. Det i seg selv tilsier at det ikke bare er smart, men nødvendig med en pause. Men er det kanskje dette som er elefanten i rommet og årsaken til at Sintef og NTNU nå panikklobbyerer i alle politiske krinker og kroker? - Redselen for at man skal ettergå markedsprognosene for potensiell inntjening av sjøgangsbassenget. Om ikke annet, så er det nå tid for å stille seg spørsmålet en gang for alle; er det absolutt avgjørende for omstillingen av Norges havnæring og for det grønne skiftet, at Staten bruker 2-3 milliarder (!) på et sjøgangsbasseng, som tilsynelatende ingen andre i konkurrerende fagmiljø i Europa synes å trenge? Og er sjøgangsbassenget avgjørende for at NTNU skal kunne utdanne eksellente forskere og utvikle verdensledende kompetanse innenfor havromsforskning? Eller kan vi faktisk få til et fremragende havromssenter i Trondheim uten den gigantiske bassengfløya, og derav spare skattebetalerne for opp mot 5 milliarder kroner?

En pause nå vil gi muligheter for å gjøre en grundig utredning av det såkalte 0+ alternativet med den varianten som ble anbefalt i KS1 i 2017. Det vil si oppgradering av eksisterende anlegg uten å bygge splitter nye basseng. Det bør være fullt mulig å gjøre en skikkelig evaluering av dette adskillig mer bærekraftige alternativet i løpet av et halvt år. NTNU har klart å komme opp med nye alternativer for campusplanene i løpet av 14 dager. Helt sikkert mer tidkrevende vurderinger som må gjøres rundt OSC, men i 2018, da Sintef og NTNU fikk lov til å komme med en ny alternativ konspetvalgutredning, klarte de det i løpet av noen måneder. Kanskje de 5 milliardene man sparer i stedet kan brukes på en verdensledende campusutvikling for Dragvollmiljøet ved NTNU, og ikke minst sikre at KAMD blir realisert, som per nå er skjøvet helt ut i usannsynligheten. Ser man prosjektene OSC og NTNUs campusutvikling under ett, så er det per i dag en bitteliten del av forskermiljøene ved NTNU som tar størstedelen av kaka, mens resten må nøye seg med smuler og lunken kaffe.