Han opplever at sektorens frykt for tøffere grep har fordunstet

Endringslogg: 'Studiesteder' er korrigert til 'studiesentra', nabolandene Tyskland og Sverige er endret til Dannmark og Sverige.

UA snakker med statssekretæren en drøy time etter at budsjettet ble presentert, og den første bølgen av reaksjoner er i ferd med å flate ut. Hoel synes reaksjonene har vært positive. Han er ikke overrasket over de positive reaksjonene, og synes de er på sin plass.

- Det er det all mulig grunn til. I den rådende økonomiske situasjonen har vi lagd et meget sterkt budsjett for forskning og høyere utdanning.

- Forskerforbundets Guro Lind kommenterer at forskerne alt i dag jobber i snitt én dag gratis i uka, og hun lurer på om meningen er at de heretter skal jobbe to dager gratis?

- Vi forventer først og fremst at forskerne skal bruke tida på forskning framfor alt det andre vi hører at de holder på med. Nå må organisasjonene gå dypere inn i materien og finne ut hvordan man skal kvitte seg med unødig byråkrati – rapportering og andre arbeidsoppgaver som stjeler tid fra primæroppgavene.

- Hvordan skal det skje?

- Institusjonene styrer seg selv, det skal de. Det vi ber dem om, er å få klare meldinger om det er byråkratiske oppgaver vi har påført dem som vi kan gjøre noe med. Det er vår utfordring. Så er utfordringen til institusjonene å se på hvordan de organiserer virksomheten sin.

Desentral satsing

- Universitetene og høgskolene får ikke lov til å legge ned studiesteder, for å spare penger på det viset?

- Nei, det ligger noen overordnede politiske prioriteringer til grunn for de 42 milliardene vi bruker på høyere utdanning. En av disse prioriteringene er at det skal være tilgang på høyere utdanning og kompetanse i hele landet. Vi har en desentralisert samfunnsstruktur i dag, den ønsker vi å opprettholde, blant annet ved å opprette noen studiesentra. Men vi ønsker ikke å opprette flere campuser.

- UHR-leder Sunniva Whittaker peker på det hun oppfatter som at dere tar ned internasjonaliseringen, ved å innføre skolepenger for internasjonale studenter, senke stipendandelen for norske studenter i utlandet, og fjerne 70 millioner til internasjonaliseringsprogram. Skalker dere nå lukene mot omverdenen?

- Nei, på ingen måte. Høyere utdanning og forskning er grunnleggende internasjonalt orientert, slik vil det fortsette. Når det gjelder skolepenger tas det i våre nære naboland, som Dannmark og Sverige, og ingen mener vel at de skalker lukene mot omverdenen. Når det gjelder stipendandelen for norske studenter i utlandet, som nå blir lik stipendandelen for innenlandske studenter, så er dette fremdeles ledd i en av verdens beste studiefinansieringer. De midlene du nevner utgjør en svært liten andel av de totale mengden midler vi bruker på høyere utdanning.

Hoel viser også til bekymringene som har vært luftet over norskspråkets framtid i norsk akademia.

- Det er en meget klar indikasjon at internasjonaliseringa fortsetter.

Frykten er borte

- Fripro videreføres, men med et opphold kommende år. Ville det vært mulig for dere å gjøre penger tilgjengelig også for 2023?

- Alt er praktisk mulig. Men vi snakker om store summer. Og Fripro er ikke et isolert tema, det henger sammen med øvrige postene i budsjettet. Problemet er at Forskningsrådet har delt ut veldig mye mer enn Stortinget satte som ramme tidligere år. Dette overforbruket må kompenseres.

Han peker på at Forskingsrådets reaksjoner på budsjettet er ganske så positive.

- De er veldig fornøyd med budsjettet. De får fleksibilitet til å ta inn tidligere overforbruk, slik at man unngår noen form for krasjlanding. Den frykten noen ventilerte om at dette bare var starten og at straks kommer enda tøffere grep, den kan man nå legge bort.

20 år med katastrofer

- Man bevitnet mye raseri rundt om i og rundt akademia da dere kom med de første, nokså brutale, tiltakene – opplever du at ting har roet seg nå og at dere er på talefot med UH-sektoren?

- Ja, i høyeste grad. Det er ikke sånn at vi ble overrasket over reaksjonene som kom. Men det var helt nødvendig å ta et fast grep. At vi handlet raskt og kontant for å ta ned problemene, var en forutsetning for at vi i dag kan legge fram et budsjett som er godt for forskning og høyere utdanning. Jeg opplever at vi får forståelse for det.

- Ærlig talt – har du og sjefen din opplevd at det har vært tendenser til krisemaksimering rundt om på universitetene da dere satte i gang?

- For å si det slik: Gjennom de siste 20 årene har det, uansett hvordan budsjettene har sett ut, vært som en katastrofe, selv om vi er det landet blant dem som det er relevant å sammenlikne med som har hatt den sterkeste veksten i pengebruk på forskning og høyere utdanning. Så at reaksjonene kommer også i dag, ved framlegginga av et budsjett som legges fram i knappere økonomiske tider, er ikke veldig overraskende. Men bak det, opplever jeg at vi har en god og konstruktiv dialog, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.