Dette er revidert nasjonalbudsjett

Saken oppdateres.

Mindre oljepengebruk og store kutt i store prosjekter, det er sånn det forslaget til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag betyr for universitets- og høyskolesektoren.

Allerede i morges kom nyheten om at Ocean Space Centre utsettes. Kunnskapsepartementet annonserte også at styret i Forskningsrådet må gå av og Kristin Halvorsen settes inn som ny styreleder for å rydde opp.

Etter å ha allerede blitt sendt tilbake til tegnebordet står det også i det nye budsjettet at Campusprosjektet «avsluttes i sin nåværende form».

Det er Stortinget som vedtar revidert nasjonalbudsjett en gang mellom 15.-20. juni.

Flere sentrale personer i sektoren ytrer sin bekymring over en eller flere av de nye tiltakene fra regjeringen på Twitter. Blant disse er rektor ved UiO Svein Stølen, rektor ved UiB, Margareth Hagen og dekan ved Fakultet for Økonomi ved NTNU, Monica Rolfsen.

Mer utveksling i distriktene

Det er likevel ikke bare kutt, selv om tilleggene er av noe mindre skala. Regjeringen vil blant annetbruke 50 millioner kroner på dekke utgifter til reise og bolig for helse- og sosialfagstudenter som får praksisplass langt fra campus.

- I dag er det stor mangel på helsepersonell særlig i kommunene. Nå øker vi utdanningskapasiteten men vi trenger mange flere praksisplasser. Vi må ta hele landet i bruk som praksisarena, sier forsknings- og høyere utdanningminister Ola Borten Moe i en pressemelding.

Regjeringen har tidligere gitt penger til 300 nye studieplasser i syklepeierutdanningene og bedt universiteter og høyskoler opprette 200 nye innen eksisterende rammer.

Forbanna på vegne av norske studenter

Norsk studentorganisasjon (NSO) og leder Tuva Todnem Lund sier hun er forbanna på vegne av norske studenter som ikke øker studiestøtten. Ettersom prisene nå går opp i Norge, sier hun dette bare vil gjøre økonomien verre for studentene.

- Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen, som gikk til valg på å øke studiestøtten, kan stå for en politikk som gjør at man er avhengig av foreldrenes lommebok for å studere. Med ytterligere svekket studentøkonomi vil enda færre få muligheten til å studere, sier Tuva Todnem Lund, leder av Norsk studentorganisasjon i en pressemelding.

I dag er nesten 4 av 10 studenter i Norge avhengig av økonomisk støtte hjemmefra, for å få det til å gå rundt. 28% av studentene tar opp forbrukslån gjennom studietiden, skriver NSO.

- Regjeringen vet at studiestøtten ikke er god nok. De økte prisene går ut over studentene på samme måte som alle andre. Budsjettet legger opp til at studenter ikke får like muligheter til å ta utdanning, sier Tuva Todnem Lund.

Studiestøtten vil nå synke mot grunnbeløpet i folketrygden, og studenter vil ha lavere kjøpekraft enn tidligere. Nå er det opp til Stortinget å vise at de er opptatt av like muligheter til høyere utdanning, og øke studiestøtten utover regjeringens 2 prosent. Sist Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering, sank studiestøtten dramatisk. Norsk studentorganisasjon er bekymret for at vi vil se samme utvikling nå, skriver NSO i en pressemelding.

- Nå håper vi at Stortinget rydder opp etter regjeringen. Studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, og økes til 1.5 G. Umiddelbart forventer vi i det minste å ikke falle lenger bakpå. På vegne av landets studenter er jeg forbanna, avslutter Lund.

Satsing på kjernekraft

Det var også meldt på forhånd at det ville komme en satsing på kjernekraft. Den er pålydende 25 millioner kroner.

- Selv om Norge ikke har kjernekraftreaktorer for elektrisitetsproduksjon og heller ikke planlegger for å ha det, har vi land i nærområdet som har kjernekraft. Derfor må vi sikre god kunnskapsberedskap og rekruttering på det nukleære området, sier forsknings- og høyere utdannelsesminister Ola Borten Moe ifølge KD.

Forskningsrådet har gjennomført en forstudie om status for norsk nukleær forskning. Studien viser at det er nødvendig med en målrettet satsing for å styrke forskningsmiljøet.

- Norske fagstyresmakter på atomfeltet vil ha stor behov for å rekruttere nytt personell i årene som kommer, og satsingen skal bidra til å styrke fagmiljøa som utdanner både kandidater på master- og doktorgradsnivå, sier Borten Moe.

Satsingen skal bidra til å sikre at Norge har selvstendig kunnskap på samfunnskritiske områder som atomsikkerhet, strålevern, trygg lagring av atomavfall, radioaktiv forurensning og andre fagfelt på det nukleære området, som for eksempel radiofarmasi, skriver Kunnskapsdepartementet.