Støre-regjeringen foreslår i sitt tilleggsforslag til statsbudsjettet for 2022 å gi 98,9 millioner ekstra i potten til fleksible og desentraliserte utdanning i 2022, noe som gir en totalramme på 250 millioner kroner.
- Det norske folk bor spredd over hele landet. Skal vi utløse det enorme potensialet som ligger i alle disse menneskene og møte behovene de har for å lære gjennom hele livet, må vi tilby gode utdanninger der folk bor. Vi skal lansere en reform for desentraliserte utdanninger og derfor legger vi nesten 100 millioner kroner ekstra i potten til dette neste år, sier Ola Borten Moe, statsråd for forskning og høyere utdanning, i en pressemelding.
Videre sier Moe at de må komme tilbake til hvordan de best kan fordele pengene, og hvordan det helt konkret skal løses når det gjelder Nesna.
For å få balanse i budsjettet kutter regjeringen i bevilgninger både her og der «for å finne rom til andre prioriteringer».
- Små kutt og store avsetninger
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet sier til Universitetsavisa at regjeringens tilleggsforslag viser de prioriteringene og ambisjonene som ligger i Hurdalsplattformen knyttet til desentralisering av høyere utdanning.
- Vi oppfatter de omdisponeringene vi gjør som veldig lite dramatiske, sier Hoel.
- "Alle" mente Solberg-regjeringen ga for lite, og nå kutter dere enda mer. Dere er ikke redd for å få sektoren på nakken?
- Nei, vi er ikke det. Det er veldig store avsetninger i sektoren, og vi ser at det ikke er noen grunn til at et bittelite kutt på den store rammen skal ha noen som helst dramatisk effekt.
Han viser også til den varslede gjennomgangen av UH-byråkratiet og de små og fragmenterte støtteordningene det nye superdirektoratet drifter som skal frigi ressurser.
- Generelt for alle kuttene vi gjør er at det er relativt små kutt på store poster med store avsetninger eller solid egenkapital. Med det har vi hentet inn det vi måtte for å kunne prioritere studieplasser i medisin i Tromsø og å gi fart på satsningen på desentralisering, sier Hoel.
SV: - Ikke en dag for feiring
Men mens regjeringen mener det er små kutt som kommer i tilleggsforslaget, er det store ord som kommer fra budsjettpartner og tidligere Hurdalskamerat Sosialistisk Venstreparti(SV).
- For UH-sektoren er dette et skuffende budsjett med kutt i både finansieringen av universiteter og høyskoler, kutt i internasjonalisering og ikke minst det store savnet: At noe blir gjort med studiestøtten. Dette er nok ikke en dag for feiring i sektoren, sier Freddy Andre Øvstegård, utdanningspolitisk talsperson i SV, til Universitetsavisa.
Han sier at stortingsgruppen nå skal diskutere hvilke prioriteringer de skal ta med seg inn i budsjettforhandlingene, og at dette dermed ikke er noe de ønsker å kommentere på det nåværende tidspunkt, med unntak av helt generelt:
- Hvordan sektoren kan bidra til det grønne skiftet er en viktig sak for oss, i tillegg til studiestøtten. Så får vi se hva vi går i forhandlinger om til slutt, sier Øvstegård.
Og når det gjelder studiestøtten er SV klare på hva de ønsker: En økning på 355 millioner kroner, og med det en studiestøtte på 1,3G, eller snaue 140.000 kroner årlig. Norsk studentorganisasjon har vedtatt at de vil ha studiestøtten opp på 1,5G, eller snaue 160.000 kroner.
- Vi foreslår 1,3G i vårt alternative statsbudsjett som første del i en opptrapping av studiestøtten.
Store konsulentkutt
Samlet foreslår regjeringen å redusere bevilgningene til statlige universiteter og høyskoler med 40,3 millioner kroner, hvorav 8,9 millioner er en reduksjon i bevilgninger knyttet til bruk av konsulenttjenester.
NTNU er det universitet som får den største reduksjonen i konsulentbevilgninger med hele 4,3 millioner kroner. Med dette deler de førsteplassen blant alle offentlige virksomheter som får et slikt kutt sammen med Skatteetaten.
«Reduksjonen fordeles på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, OsloMet – storbyuniversitetet, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.» skriver regjeringen i tilleggsforslaget.
Også Norges forskningsråd får et slikt konsulentkutt. I deres tilfelle utgjør det 2,1 millioner kroner.
Mindre til samskipnadene
I tillegg vil de også redusere tilskuddet til «det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene» med 20 millioner kroner sammenlignet med forslaget fra den forrige regjeringen, og med det gå tilbake til en bevilgning på 2020-nivå.
«Studentsamskipnadene er egne juridiske rettssubjekter og ikke en del av staten. Studentsamskipnadene finansieres av offentlig tilskudd, semesteravgift fra studentene, husleie fra studentene og salg av tjenester til både studenter og andre. I 2020 hadde studentsamskipnadene samlede driftsinntekter på 4 mrd. kroner og driftskostnader på 3,8 mrd. kroner. Samtidig har samskipnadene opparbeidet seg betydelig egenkapital de senere årene, som har økt fra 2,1 mrd. kroner i 2011 til 4,6 mrd. kroner i 2020.» skriver regjeringen og legger til grunn at tilskuddet til studentbarnehager videreføres, og at semesteravgiften ikke økes.
Når det gjelder den nye pensjonsmodellen som ifølge Universitets- og høyskolerådet vil koste sektoren 615 millioner kroner, og ifølge NTNU vil koste landets største universitet alene 153 millioner, skriver regjeringen at de, sammen med Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, vil se nærmere på hvordan den nye modellen slår ut, og komme tilbake til eventuelle justeringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Superdirektoratet mister 10 mill.
Videre på listen over kutt «for å finne rom til andre prioriteringer» finner vi det nye Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som får skrellet av 10 millioner på sin bevilgning for 2022 og Nokut som mister 5 millioner kroner. I begge tilfeller er det kutt i bevilgninger til driftsutgifter.
Under «Tiltak for internasjonalisering» forsvinner 7,5 millioner, og det samme under «Tilskudd til tiltak for internasjonalisering». Under «Tilskudd til tiltak for høyere utdanning» ryker ytterligere 10 millioner. Alle tre med samme begrunnelse - å finne rom til andre prioriteringer.
Der det dog kommer en økning er til Universitetet i Tromsø som får 2 millioner kroner for å finansiere 15 ekstra studieplasser i medisin, og Statens lånekasse for utdanning som får en liten økning i sine bevilgninger som konsekvens av de 15 studieplassene.
Universitetet i Bergen får også to millioner kroner ekstra over Kulturdepartementets forslag som skal gå til Senter for undersøkende journalistikk.
Som Universitetsavisa skrev mandag vil den nye regjeringen nå gå gjennom sektorens byrårakti, men statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel ville ikke forskuttere om dette betyr slutten på avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.
I sitt tilleggsforslag skriver regjeringen nå at de vil se på denne reformen i neste statsbudsjett for å vurdere hvordan den kan erstattes med målrettede prosesser og effektivitetsmål.
«Det vil være vanskelig og ressurskrevende å identifisere og tilbakeføre budsjettkutt som er direkte knyttet til ABEreformen på alle departementsområdene på nåværende tidspunkt i budsjettprosessen.»
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
