- Jeg hadde større innflytelse på lønnsnivået som hovedtillitsvalgt enn jeg har som instituttleder

- Nå skal jeg være forsiktig med å gi meg selv mer å gjøre her, men kan det kanskje være en idé at instituttledere er med på møter i lokalt samarbeidsutvalg (Losam) innimellom, sa Øystein Risa, instituttleder ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk da NTNUs allmøte om Fafo-rapporten om medvirkning og medbestemmelse gikk mot slutten sist fredag.

For det høstet han applaus fra hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad i Norsk Tjenestemannslag (NTL) før rektor Anne Borg tok ordet.

- Jeg synes det siste forslaget der er godt, sa hun.

Instituttleder uten innflytelse

Bakgrunnen for forslaget fra Risa er at han opplever at han hadde betydelig mer innflytelse på lønn og personalpolitikk da han var hovedtillitsvalgt for Tekna, og med det deltok i Sesam-møtene, enn det han har nå som instituttleder.

- Lønn og personalpolitikk er viktige verktøy i det daglige på institutt-nivået, men instituttleder har for lite innflytelse på det. Vi er prisgitt det som skjer i sentralt samarbeidsutvalg, utdyper Risa til Universitetsavisa.

Per i dag er det nivå 1 (rektor) og nivå 2 (fakultetene) som har de formelle forhandlingsarenaene, mens nivå 3 (instituttene) har det Fafo-rapporten og Risa beskriver som en «kollegial medvirkningskultur» med andre typer både formelle og uformelle arenaer.

Risa mener ikke på noen måte at akkurat det skal endres. Han tror ikke NTNU har kapasitet til å drifte enda et samarbeidsutvalg, og tror heller ikke det ville vært formålstjenelig.

- Det er vanskelig nok å få det til på nivå 1 og 2. Da må heller instituttledere komme nærmere nivå 2, og dermed få mer reell medbestemmelse, sier han.

Alvorlig svikt

Instituttlederen mener det er en alvorlig svikt når instituttleder har null hen skulle ha sagt i forbindelse med for eksempel lokale lønnsforhandlinger.

- Vi instituttledere spiller inn det vi ser. Vi sier hvem det er som har prestert godt og bør få mer lønn, og tilsvarende på de som ikke leverer etter forventninger og dermed ikke fortjener samme lønnsøkning. Så kommer resultatene tilbake fra forhandlingene sentralt, og det ligner ikke i det hele tatt på hvordan instituttlederen mente lønnen skulle fordeles. Det er frustrerende.

Og det gjelder ikke bare lønnsdannelsen. Også personalpolitiske spørsmål som hvem som skal bli rådgiver, konsulenter eller få opprykk er også tilfeller hvor Risa som instituttleder opplever å møte en vegg av overordnet byråkrati.

- Dette er sånt som har utrolig mye å si for dem som jobber i organisasjonen, og noe instituttlederne burde hatt en tydeligere medbestemmelsesrolle i.

Vil gi bedre innsikt

Det å få instituttlederne med på noen av Losam-møtene, mener Risa også vil gi organisasjonen som helhet bedre innsikt i hva som foregår på institutt-nivå.

- Det vil jo bli en lavere terskel for å ta en uformell prat med instituttlederne også for de tillitsvalgte på fakultetsnivå, noe som vil gi større forståelse for problemstillingene som diskuteres i Losam og Sesam.

Risa tror dog det er viktig at det er en klar plan for hvor ofte instituttlederne skal være med på Losam-møter og hvilke tema de bør være med på å behandle.

- Det er jo et spørsmål om tid her også. Vi har mye å gjøre fra før, men jeg kunne for eksempel tenkt meg et felles Losam-møte med instituttlederne før en setter i gang med lønnsforhandlingene for å kunne snakke litt om forventinger. Eller en kan samle opp litt personalsaker og ta de i et møte hvor instituttledere er tilstede.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.