Ytring
Tilbyr vi ungdommen den rette utdannelsen?
- Når arbeidstakere opplever at de ikke mestrer jobben, forsøker arbeidsgiver å gi dem oppgaver de behersker bedre. Slik bør vi også tenke når det gjelder ungdommen, skriver Per Arne Bjørkum
Per Arne Bjørkum
Inge Haga
Vi får rapporter på at én av tre studenter til enhver tid sliter med psykiske plager og at halvparten opplever denne type problemer i løpet av ett år.
Noen har forsøkt å forklare det med at studentene har hatt en belastende oppvekst, men jeg tror mange av studentene blir syke når de kommer til oss. Noe skyldes at de har flyttet hjemmefra, og derfor har miste mange av sine venner, men slik har det alltid vært.
Jeg vil trekke frem argument som ikke har vært tydelig fremme i debatten, nemlig at vi trolig sluser for mange av våre ungdommer inn på en utdannelse som ikke passer dem.
De siste 30 årene har andelen av et årskull som tar utdanning ved et universitet eller en høyskole økt betraktelig. Samtidig har andelen studenter som faller fra eller bruker lenger tid på å fullføre utdanningen på normert tid økt.
Det er en indikasjon på at en økende andel studenter har en opplevelse av å ikke strekke til. Etter noen år, og kanskje med karakteren fra den nedre delen av skalaen, må det gå på den mentale helsen løs - uansett mental støpning og sosial trivsel.
Det vi mennesker trenger, og spesielt når vi er unge, er bekreftelse på at man duger.
Trolig ville flere studenter oppleve økt mestring hvis de kunne bruke mer tid studiene, men de fleste må jobbe 10 -20 timer i uken for å få endene til å møtes. Derfor, hvis de i tillegg må bruke 50+ timer per uke på studier, blir det lite tid til sosialt samvær.
Studentene har (derfor) bedt om en grunnfinansiering som gjør at de ikke må jobbe ved siden av.
Problemet er at 24/7 samfunnet har gjort seg avhengig av at over 100. 000 studentene jobber deltid. Så hva gjør vi?
Kanskje kan vi lære av arbeidslivet. Når arbeidstakere opplever at de ikke mestrer jobben, forsøker arbeidsgiver å gi dem oppgaver de behersker bedre. Slik bør vi også tenke når det gjelder ungdommen. Vi må gi flere anledning til å ta en utdanning der kravet til teori er noe mindre.
Ola Borten Moe tok grep for å øke utdanningskapasiteten til de tekniske fagskolene. Han hadde innsett at det også er et økende behov for den type kompetanse. Får vi til en slik omlegging, vil det trolig også bidra til å bedre den mentale helsen til ungdommene som er under utdanning.