Utvalg vil fjerne kjønnspoeng i høyere utdanning

Artikkelen er oppdatert.

- Her er det mange spennende forslag som garantert vil skape debatt. Disse skal vi vurdere nøye fremover. Jeg har iallfall ett tydelig mål, og det er at loven må bli enklere å forstå. Så skal jeg senere komme mer inn på forslagene om kjønnspoeng, sensur og ny alternativ karakterskala. Men først skal alt ut på høring, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en uttalelse på regjeringens nettsider.

Et av forslagene er å fjerne bruk av kjønnspoeng for opptak til høyere utdanning.

NTNU-rektor Anne Borg møter forslaget om å fjerne kjønnspoeng med en avventende holdning.

- Ved NTNU har vi høstet svært gode erfaringer med bruk av kjønnspoeng til å få opp kvinneandelen på teknologistudier opp gjennom årene. Nå bruker vi ikke dette virkemidlet i så stor utstrekning i dag. Likevel er jeg usikker på hvor klokt det er å fjerne denne muligheten, sier Borg.

Arbeiderpartiet reagerer kraftig

Det er uaktuelt for Arbeiderpartiet å fjerne kjønnspoeng, sier Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, i en pressemelding.

– Veien mot et mer likestilt arbeidsliv starter ofte i utdanningssystemet, og en bedre kjønnsbalanse er til det beste for både studentene, institusjonene og samfunnet. Vi vil heller ha mer bruk av kjønnspoeng på studier der kjønnsbalansen er svært skjev, og vi mener det fortsatt skal være kjønnspoeng i studier med stor underrepresentasjon av ett kjønn. Både psykologi, medisin, tannlege og andre studier med stor skjevfordeling bør prøve ordninger der det ensidige karakterfokuset suppleres med bredere og andre opptakskriterier. At Høyre vil fjerne kjønnspoeng igjen, er ikke overraskende, men likestilling kommer ikke av seg selv, sier hun.

Legger føringer for institusjonene

Statsråd Asheim sier videre at universitets- og høyskoleloven kanskje ikke er det første du tenker på når du tenker på behovet for gode lærere, sykepleiere og ingeniører, men at det er viktig med en god lov som er tydelig på hva universitetene og høyskolene skal være.

- Den legger en del føringer for hvordan institusjonene driver utdanning og forskning, sier Asheim.

Utvalgsleder Helga Aune sier at utvalget foreslår en mer brukervennlig lov.

- Bærekraft, akademisk frihet og styrking av studentenes rettsikkerhet, sammen med institusjonenes autonomi og organisering, er temaer som er viet stor oppmerksomhet. Vi foreslår blant annet endringer i ledelsesmodellen for statlige institusjoner for å tydeliggjøre oppgaver og ansvar, sier Aune.

Les også: UiO-rektor Svein Stølen mener valgt rektor fortsatt bør kunne være styreleder.

Nina Sandberg sier Arbeiderpartiet har tillit til at universitetene og høgskolene selv velger ledelsesmodell.

- I det forståelig nok opphetede spørsmålet om ledelsesmodell, har vi tillit til at universitetene og høgskolene våre selv vet hvilken styreform som passer deres oppgaver og funksjoner best, og at dette som i dag bør være lærestedenes eget valg om de vil ha valgt eller ansatt rektor på sin institusjon. Når det gjelder spørsmålet om ekstern styreleder, vil vi diskutere dette nærmere med sektoren og partene, sier hun.

– Overraskende svakt

- Hvis den nye loven skal stå seg i møte med de tunge endringene utdanningssystemet står overfor, er det overraskende og svakt at lovforslaget ikke legger nødvendige føringer på universitetene og høgskolenes rolle som tilbydere av livslang læring. I dagens lovtekst er lærestedene pålagt å tilby etter- og videreutdanning, i lovforslaget skal de «bidra til» slik kompetansebygging. Ap vil styrke universitetene og høyskolenes rolle i den livslange læringen, og har foreslått det i vår kompetansereform. Det bør være en del av hovedoppdraget til institusjonene, og dette vil vi følge opp i stortingsbehandlingen, fortsetter Sandberg i pressemeldingen.

Ledelse, opptak og kjønnspoeng

Universitets- og høgskolelovutvalget har hatt i oppdrag å vurdere regelverket for universiteter, høyskoler og studentvelferd. Der har de sett på tema som ledelse ved utdanningsinstitusjonene, opptak til høyere utdanning, kjønnspoeng, klagesensur og midletidige ansettelser. Utredningen ble overlevert til Kunnskapsdepartementet torsdag formiddag.

Målsetningen med vurderingen er å lage et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universiteter, høyskoler, ansatte og studenter, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Utvalget foreslår blant annet:

• krav om to sensorer ved alle eksamener og prøver
• å fjerne blind sensur
• habilitetsregler i saksbehandling for institusjonens klagenemnd
• ny, valgfri, karakterskala: utmerket – bestått – ikke bestått
• å fjerne kjønnspoeng ved opptak
• at styreleder ved statlige universiteter og høyskoler skal være ekstern
• at institusjonen selv kan velge om den skal ha valgt eller ansatt rektor

Utredningen er en såkalt NOU. Det står for Norges offentlige utredninger. Her kan du lese hele NOU-en om ny universitets- og høyskolelov.

Utredningen skal snart sendes ut på høring.