15 ansatte kan bli sagt opp på lærerutdanninga

Vestheim er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og Aune i Forskerforbundet. De holder til ved Nord universitet i Levanger, som er én av tre berørte campuser når Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) i tida framover må nedbemanne staben kraftig. De andre to er Bodø og Nesna.

Nå står de to tillitsvalgte overfor noe som trolig aldri har skjedd ved et norsk universitet før, i hvert fall ikke i så stor skala: Oppsigelser av fast ansatte på grunn av nedbemanning.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Én av ti skal vekk

Ledelsen ved Nord universitet har varslet at staben må reduseres med 25 årsverk i løpet av året. Innen 2021 skal antallet årsverk være redusert med anslagsvis 30 årsverk av en stab som i januar i år besto av 341 årsverk. Universitetet vil, så langt det lar seg gjøre, redusere staben ved naturlig avgang og ved å kutte i midlertidig ansatte. Men skal økonomien under kontroll, må universitetet også ty til oppsigelser.

- Det er vanskelig å stå i en situasjon med nedbemanning, det går inn på oss alle rent menneskelig. Jeg er opptatt av at dette skal gjøres på en ryddig måte som ivaretar de ansatte best mulig, sier dekan Egil Solli til Universitetsavisa.

Rett før møtet med UA satt Solli i møte med de ansatte om blant annet nedbemanninga på campus Levanger. Mange ansatte har spørsmål og ønsker svar på hva som skal skje framover.

- Hele Nord universitet brøyter nå ei løype på mange ting. Det er ikke mange som har hatt en strukturprosess som oss og ikke mange som har stått i en situasjon med nedbemanning, konstaterer dekanen.

Han leder fakultetet og har hovedsete i Levanger.

Dyrt med master og førstekompetanse

Årsaken til at fakultetet nå står overfor ei dramatisk nedbemanning, er at kostnadene er høyere enn utgiftene. Fakultetet hadde et merforbruk på 32 millioner kroner i 2019. Det var Khrono og lokalavisene som først omtalte saken.

Bemanningsplanene er under arbeid og skal danne grunnlaget for innplassering. Den skal bli drøftet med de tillitsvalgte nå framover og vedtas av rektor i mars. Foreløpig er det ikke klart hvor mange som mister jobben ved hvert enkelt studiested.

Innføring av masterutdanning på lærerutdanninga har kostet fakultetet dyrt. Et ekstra femte år med mer praksis har gitt økte utgifter med behov for flere folk. Kravene til toppkompetanse likeså.

- Det er kostbart å bygge kompetanse og det har ikke fulgt med ekstra finansiering for å få til dette store løftet, sier Solli.

Fornøyde studenter

For dekanen er det viktig å få fram at alt er ikke helsvart ved fakultetet. Publiseringsandelen har økt, det er god gjennomstrømning på doktorgraden, studentene er svært fornøyde, noe som kom fram i Studiebarometeret nylig.

- Vi leverer forskning på et nivå hvor universitetet skal være. Vi ser at vi får til å jobbe enda bedre på tvers av studiesteder og utnytte effektene av fusjonen. Vi har et personale som står på hver eneste dag, i Bodø, Nesna og Levanger, understreker han.

Ansatte UA snakker med på campusen er opptatt av det samme: Det skjer mye positivt ved fakultetet, og arbeidsmiljøet er svært godt.

Ønsker annen fordelingsnøkkel

Tore Kristian Aune og Ole Petter Vestheim tenker på dem som vil miste jobbene, for dem er situasjonen dramatisk. Samtidig etterlyser de en grundigere analyse av økonomien.

- Det burde vært mer fokus på fordelingsnøkkelen internt. Dette handler om ressurstildelinga på et fakultet ut fra et gitt sett av kriterier. Ulike fagmiljø har ulike behov for penger, sier Vestheim.

Aune supplerer:

- Det koster mer å drifte laboratorier og ha praksis i fag sammenliknet med de rene teorifagene. Når slike hensyn ikke er tatt i fordelingsmodellen, så kommer FLU dårligere ut, sier han.

Profesjonsutdanning innenfor lærerutdanninga burde vært i en annen kostnadsklasse, mener de.

Anslår 15 oppsigelser

Nå håper Aune og Vestheim å få noen fakta på bordet snart. Slik som situasjonen er nå er de faglige ansatte spente. Det verserer mange historier om hvor nedbemanninga vil komme. Forholdet mellom ansiennitet og kompetanse er én sak som må diskuteres. Hva gjør man for eksempel hvis noen har lang ansiennitet, men en kompetanse som ikke er så relevant?

- Dette er vanskelige spørsmål. Med de kravene som nå gjelder til en viss prosentandel med toppkompetanse, så må dette telle når slike veivalg skal tas. Da er ikke ansiennitet alltid det som teller, sier de.

Hvordan fordelinga mellom naturlig avgang, kutt i midlertidig ansatte og oppsigelser blir, er heller ikke noe som er kunngjort ennå. Aune og Vestheim prøver seg på ei kvalifisert gjetning: Kanskje 5 på naturlig avgang og 10 på midlertidige stillinger. Da kan antallet oppsigelser bli 15 årsverk.

- Vi må få denne katta ut av sekken så fort som mulig, så vi vet hva vi har å forholde oss til. Vi får håpe at vi har pensjonister på de rette plassene, sier Aune.

Dette med naturlig avgang er et usikkert kort, mener Vestheim. Det er ikke sikkert de holder til der det er ønskelig for ledelsen å nedbemanne.

- Vi har den samme usikkerheten som alle andre. Vi håper at vi berger arbeidsplassene våre, men vet ingenting før de reelle planene og behovene foreligger, sier Aune.

- Vi må komme over kneika

En mulighet det også snakkes om, er om ledelsen velger å gå for oppsigelser, eller plassere fagmiljø et annet sted innad på universitetet. Det ligger for eksempel an til vekst for Fakultet for samfunnsvitenskap i årene som kommer. 

- Vi håper folk snart kan få fokus på det de er ansatt for å gjøre og heller diskutere faglige spørsmål under lunsjen. Vi må komme oss over kneika. Det er begrenset hvor mye tid en organisasjon kan holde på med disse diskusjonene, sier de.

Under en kort lunsjprat fredag ettermiddag på Røstad er det ingen tvil om at situasjonen tynger. Et tema er førtidspensjonering. Én rundt bordet sier med et glimt i øyet at blir praten for dyster, skifter de tema og snakker om alt styret som har vært på Institutt for historiske studier ved NTNU.