Vil unngå å skvise interne søkere

Mye må være på plass før 52 ansatte instituttledere installerer seg på kontorene 1.august. Mange av styremedlemmene var opptatt av utlysningsteksten da rektors notat om prosedyrer og betingelser ble diskutert.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby la i sin gjennomgang vekt på å vise hvilke innspill og reaksjoner som er kommet fra ansatte og dekaner på notatet. Hun viste blant annet til leserbrevet i UA fra professor Sigurd Skogestad.

Kompetanse og erfaring

I leserbrevet reagerer han på følgende formuleringer i notatet:

«Søkere til instituttlederstillingen må ha:

- ledererfaring fra universitet, høyskole eller andre forskningsinstitusjoner

- dokumentert vitenskapelig kompetanse normalt på minimum førsteamanuensisnivå innenfor et av instituttet- eller fakultetets fagområder.»

Skogestad tolker dette som at bruken av ordet "normalt" betyr at kravet til vitenskapelig kompetanse fjernes. Han foreslår derfor at ordet normalt strykes og at setningen om ledererfaring endres til: «Søkere til instituttlederstillingen må ha gode lederegenskaper, normalt med ledererfaring fra universitet, høyskole eller andre forskningsinstitusjoner»

En leders legitimitet

Debatten i styret handlet deretter om bruken av ordet normalt, og om det er bedre å kreve lederegenskaper enn ledererfaring i utlysningsteksten.

Styremedlem Helge Holden var enig med Skogestad:

- En instituttleder har ingen legitimitet uten å ha minimum førsteamanuensis-kompetanse. Ordet normalt må fjernes. Å kreve ledererfaring er helt urimelig og oppsiktsvekkende, og gjør det vanskelig for interne søkere å kvalifisere seg, hevdet han.

Bjarne Foss var også bekymret for at instituttledere uten vitenskapelig kompetanse ikke vil ha legitimitet.

- Det å være professor gir også lederkompetanse. Det må vi anerkjenne, sa han.

Talte for lederegenskaper

Anne Kristine Børresen sa seg enig med Holden og Foss, og prøvde å finne rett ord på rett plass i teksten:

- Hva med å erstatte ledererfaring med lederegenskaper? foreslo hun, i pakt med forslaget Skogestad fremmet i sin tekst.

Mange av styremedlemmene nikket anerkjennende og poengterte at lederegenskaper ofte er viktigere enn ledererfaring.

- Det er ikke intensjonen å gjøre det vanskelig for interne søkere. Vi må ikke ødelegge for intern rekruttering. Det er kurant å stryke ordet normalt, sa Torbjørn Digernes.

Anne Kristine Børresen kom deretter med et nytt forslag til endret formulering:

- Hvis vi i teksten skriver lederegenskaper/ledererfaring, så åpner vi for begge deler, konstaterte hun

Enden på visa ble at ordet normalt strykes og at intensjonene i diskusjonen blir fanget opp når notatet revideres.

Intern tilsetting

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby nevnte også innledningsvis at et par fakultet har vært opptatt av å tilsette instituttledere internt.

Dekanus Kathrine Skretting ved Det humanistiske fakultet har i et tidligere intervju med UA klart gitt uttrykk for at fakultet ikke har råd til å opprette nye stillinger for instituttledere som er rekruttert eksternt, når åremålsperioden deres er over.

- Faglige behov må avgjøre hvor vi skal vokse og hvor vi skal krympe. Vi må bruke de folkene vi har. Å utvide med stillinger basert på lederkompetanse blir dyrt for oss, sa hun i intervjuet.

Skretting håper derfor at fakultetet kan slippe å ansette ledere utenfor NTNU.

Ekstern utlysing skal være normen

I notatet fra rektor vises det til Tjenestemannslovens bestemmelser om at stillinger i staten skal kunngjøres offentlig med mindre annet er fastsatt. Rektor slår dermed i notatet fast at det normale ved tilsetting av instituttledere skal være ekstern utlysning. Men føyer også til:

«…vi anmoder styret om å vurdere om det bør åpnes for å la fakultetene og Vitenskapsmuseet velge mellom intern og ekstern kunngjøring.»

Dette punktet ble ikke kommentert av styremedlemmene på gårsdagens styremøte.