Det er ikke lenger fakultetsstyret som skal godkjenne om instituttene skal ha styrer, råd eller utvidet ledergruppe. Nå er det den enkelte dekan som får bestemme hvordan instituttene skal organisere seg.
NTNUs dekaner leder fakultetene. Disse består av flere institutter med ansatte instituttledere. Instituttstyrene gir de ansatte medbestemmelse, mens instituttråd og utvidede ledergrupper er medvirkningsorganer. KRISTOFFER FURBERG
Anne Charlotte Torvatn, førsteamanuensis ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning.PRIVAT
Dette er den største endringen i Rektors anbefaling til NTNU-styret under punktet: «Medvirknings- og medbestemmelsesordninger ved fakultet og institutt». Saken blir styrebehandlet onsdag 7. desember.
I forslaget til vedtak videreføres dagens alternative måter å organisere seg på: Instituttene kan velge mellom instituttstyre, instituttråd og utvidet ledergruppe.
Instituttstyre gir styremedlemmene medbestemmelse, mens de andre to er medvirkningsorganer.
Videre heter det i forslaget til vedtak: «Dekanen vedtar, etter tilråding fra instituttleder, om medvirkningsordningen ved instituttet skal være styre, råd eller utvidet ledergruppe. Tilrådingen skal basere seg på råd fra det nåværende medvirkningsorganet ved instituttet, ansatte, studenter og drøftinger i LOSAM.»
Hopper bukk over fakultetsstyret
I det nåværende styringsreglementet heter det: «Fakultetsstyret godkjenner ordningen ved instituttene/seksjonene etter forslag fra instituttleder/seksjonsleder.» I forslaget til vedtak hoppes det bukk over fakultetsstyret.
Hvis styret vedtar tilrådinga, vil normalordningen på fakultetsnivå være styrer. Men: «Rektor kan etter begrunnet tilråding fra dekan innføre fakultetsråd. Tilrådingen skal basere seg på råd fra sittende fakultetsstyre, ansatte, studenter og drøftinger i LOSAM.»
- Det er problematisk at fakultetsstyret ikke lenger skal godkjenne hvilke ordninger instituttene skal ha. Man fjerner enda et demokratisk ledd. Egentlig er det helt utrolig at man med en pennestrøk fjerner enda mer av demokratiet og overlater beslutningen til dekanene, som har stor nok makt fra før, sier Anne Charlotte Torvatn, førsteamanuensis ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning.
Opprop for styrer
I 2013 vedtok NTNUs styre at de tre medvirkningsorganene skulle sidestilles. Ledelsens opprinnelige forslag var at utvidet ledergruppe skulle være normalordning, men dette vant ikke gehør hos styremedlemmene. På forhånd hadde høringsinstansene og fagforeningene klart gitt uttrykk for at instituttstyrer er den foretrukne modellen.
Dette punktet om medvirknings- og medbestemmelsesordninger var også oppe som en orienteringssak på styremøtet 26. oktober. Dette førte til at Anne Charlotte Torvatn og Tim Torvatn skrev et innlegg i UA og argumenterte sterkt for at fakultetsstyrer og instituttstyrer må bestå ved NTNU. De mente det forberedende notatet til oktober-styremøtet ga grunn til å frykte at styrene vil forsvinne. De iverksatte også en underskriftsaksjon mot å legge ned styrene ved NTNU, der 163 ansatte har skrevet under.
I notatet til styret kommer det fram at 20 institutter ved NTNU har valgt instituttstyrer, mens 32 har valgt enten instituttråd eller utvidet ledergrupper.
Videre opplyses det at noen dekaner har åpnet for at instituttene kan ha ulike ordninger, mens andre har vedtatt at samme løsning skal benyttes ved hele fakultetet. Vitenskapsmuséet har bestemt at alle enhetene skal ha styre. Det medisinske fakultet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Fakultet for arkitektur og billedkunst vedtok at alle skulle ha utvidet ledergruppe.
I notatet vises det til en evaluering foretatt av Rokkansenteret i 2008. En av konklusjonene var at med rådsmodellen følte de ansatte at de hadde for liten innflytelse på viktige beslutninger.
I 2012 foretok NTNU en større arbeidsmiljøundersøkelse som handlet om medvirkning og innflytelse.
I notatet blir følgende konklusjon trukket basert på rapporten fra Rokkansenteret, høringsuttalelser, arbeidsmiljøundersøkelsen og den pågående debatten i Universitetsavisa:
Ansatte opplever at de ikke har «…tilstrekkelig medvirkning og innflytelse på virksomheten.»
Notatet drøfter også fordeler og ulemper med styrer og råd. «Ut fra et styrings- og ledelsesperspektiv er et rådgivende organ å foretrekke. Det levner ikke tvil om styringslinjen rektor – dekan – instituttleder og det personlige ansvaret linjelederne har overfor overordnet leder.»
På den annen siden: «Sett fra et medbestemmelsesperspektiv er beslutningsmyndighet det meste egnede. En pragmatisk løsning tilnærming kan være at det åpnes for både styrer og råd ved fakultetene, og styrer, råd og utvidede ledergrupper ved instituttene, heter det i notatet.
I notatet blir det også tatt opp at det i dag er en komplisert prosess for å velge hvilken ordning instituttene skal ha. Det tas til orde for å forenkle innføring av råd ved fakultetene og valg av ordning ved instituttene. Valgene må få legitimitet ved at: «Dekan/instituttleder innhenter råd fra ansatte og studenter gjennom personalmøter og kontakt med studenttillitsvalgte og avleverer sin vurdering før beslutningen fattes av overordnet myndighet. Tilrådingen drøftes i LOSAM.»
Anne Charlotte Torvatn reagerer også på at det ikke blir en ny høring før styret vedtar slike endringer. Hun poengterer at de tidligere høyskolesansatte ikke var med i forrige runde med høring og arbeidsmiljøundersøkelse.
- Jeg er sjokkert over at de høyskolesansatte ikke skal bli hørt om spørsmål som angår medbestemmelse og medvirkning. Jeg tror ikke de en gang har tenkt på hvordan vi opplever dette. De har bare glemt oss. Hvorfor ta en beslutning uten å forankre det i organisasjonen? spør hun.
Torvatn forstår heller ikke hva det er som er så tungvint med dagens ordning og hvorfor det er behov for å forenkle.
- Uansett ordning må man fortsatt lage sakslister, dokumenter og skrive referat. Den eneste forskjellen er at i instituttstyrene får man være med å stemme over saker.
Hun er også skeptisk til at det nå blir åpnet for fakultetsråd.
- Jeg spår at det vil ikke ta lang tid før flere fakultet har råd framfor styre. Endringene ser så små ut på papiret, men i praksis kan de bli store, sier hun.
Siden institutt slår seg sammen og noen fakulteter endres ved at nye fagmiljø kommer til, foreslås det overgangsordninger fram til 1. august 2017.
