To av 15 historikere på pensum er kvinner

Aud Mikkelsen Tretvik er én av fire kvinnelige professorer ved Institutt for historiske studier (IHS) ved NTNU. Hun er også den eneste av de 29 kvinnelige historikerne som nylig gikk ut mot mannsdominansen i historiefaget, som er ansatt ved IHS.

På IHS er det 17 professorer, og 13 førsteamanuenser. I sistnevnte gruppe er det også 4 kvinner. Av rundt 25 ansettelser de siste 10-12 årene, er det tilsatt 7 kvinner.

LES OGSÅ: Bare én kvinne blant ni meritterte undervisere
LES MER: - Vi er smertelig klar over hvilke utfordringer vi har

Små tall, store utslag

- Det er små tall. Om vi hadde fått et annet utfall i bare et par av disse sakene, så ville prosentandelen straks blitt bedre og tilnærmet nokså tilfredsstillende, sier professor Aud Mikkelsen Tretvik.

I kronikken «Herrenes historie, igjen»? omtaler de 29 historikerne faget som en av universitetssektorens mannsbastioner og argumenterer for at det «igjen ser ut til å ha blitt et fag for menn, av menn og om menn». Instituttleder Tor Einar Fagerland sa til UA mandag at det var komplekse årsaker til skjevfordelingen av toppstillinger ved instituttet, og at det tar tid å rette opp balansen.

Selv om det kan ta lang tid å gjøre en tilsetting, understreker Aud Mikkelsen Tretvik at det finnes faktorer man kan gjøre noe med – og det raskt.

- Eksempelvis på studiene, innhold i emner, læringsmål og hva som settes på pensum, sier Tretvik, som er leder for Program for kulturminneforvaltning ved IHS.

Det var den totale mannsdominansen i siste nummer av Historisk Tidsskrift som var utgangspunktet for de kvinnelige historikernes kronikk. Samtlige artikkelforfattere var menn, samtlige bokanmeldelser var skrevet av menn, det samme var de anmeldte bøkene.

- Det var det som lå bak formuleringen om at historiefaget igjen ser ut til å ha blitt et fag for menn, av menn og om menn, sier Tretvik.

LES OGSÅ: Fire millioner til mer likestilling

Kvalifiserte kvinner, menn fikk jobbene

Instituttleder Tor Einar Fagerland vektlegger at IHS driver moderat, og ikke radikal kjønnskvotering. Dette betyr at den underrepresenterte gruppen skal gis fortrinn når kvalifikasjonene er tilnærmet like.

Tretvik kjøper ikke uten videre at det er et godt virkemiddel. Hun viser til et par saker de siste årene der det fantes godt kvalifiserte kvinner, – som allikevel ikke ble tilsatt.

- I det ene tilfellet var de kvinnelige søkerne rangert et stykke ned på lista av den sakkyndige komiteen, men den ene kvinnen ble rangert først av den pedagogiske komitéen. I dette tilfellet ble den sakkyndige komiteen tillagt størst vekt. I et annet tilfelle var det vurderingen til den pedagogiske komiteen som ble tillagt størst vekt, påpeker Tretvik.

Hun mener at det dermed, i praksis, viser seg at hele systemet med moderat kvotering ender med en skjønnsvurdering.

Kan argumentere seg forbi krav

Det er et regelverk for når moderat kvotering skal anvendes, men Tretvik sier at det er fullt mulig å argumentere seg forbi det.

- Det er avhengig av den vektingen som gjøres av de ulike kvalifikasjonskravene, påpeker professoren.

Hun kjenner ikke til de sakkyndige vurderingene i de to nevnte tilfellene, men konstaterer at utfallet i det siste tilfellet vakte undring. Tretvik mener moderat kvotering ikke er et instrument som er aktivt nok, og stiller spørsmål ved om man kanskje burde iverksette klarere pålegg.

Overfor UA understreker Tor Einar Fagerland at det er en sterk vilje ved instituttet til å skape bedring i kjønnsbalansen. Tretvik ser også at det er mye som foregår, men stiller spørsmål ved om det har noen betydning.

- Vi kan i alle fall sørge for, relativt raskt, at innholdet i studiet er godt balansert, sier hun.

På pensumlistene i historie ved IHS er det 2 kvinner av i alt 15 historikere oppført på grunnivå. De 2 kvinnene er begge redaktører av samme bok.

- Slike ting kan man gjøre noe med så å si over natta, påpeker Tretvik.

Menn bygger karriere bevisst

En professorstilling som for tiden er under tilsetting ved IHS. hadde 5 kvinner av i alt 22 søkere. Tretvik sier det er noe med tilfanget som spiller inn. Samtidig peker hun på at det lenge har vært et stort antall kvinner i rekrutteringsstillingene på instituttet.

- Jeg tror det er grunn til å si at menn er mer karriereorientert, at de er mer frempå, de bygger karriere mer bevisst. Ta bare saken med de meritterte underviserne ved NTNU, der bare én av ni er kvinne. Det viste seg jo at det speilet søkertallene også, sier hun.

Professoren har også inntrykk av at menn som har opparbeidet seg en rett til fast stilling, også står hardere på kravene enn kvinner. På instituttet er det flere tilfeller der menn, ingen kvinner, har fått faste ansettelser utenom utlysninger. Tretvik hadde selv opparbeidet seg rett til fast stilling for 15-16 år siden, men ventet til en utlysning kom, og fikk professorstilling for 9 år siden.

En artikkel I UA for snart ti år siden påpeker også skjevhetene ved IHS.

Få kvinner, mange komiteer

En annen, kanskje litt paradoksal bremsefaktor, er kravet om at begge kjønn skal være representert i komiteer. Tretvik sier det er et tveegget sverd.

- Det blir veldig mye sakkyndig arbeid på oss få kvinnene. Vi bruker mye tid på å vurdere andres forskningsarbeid, og det kan jo fort ramme vår egen mulighet til forskning, sier professoren, som selv satt i fire sakkyndigkomiteer og én intervju- og pedagogikkgruppe i fjor.

Aud Mikkelsen Tretvik sier det er vanskelig å mene noe om det finnes en sterk vilje til å endre kjønnsbalansen, slik instituttlederen understreker overfor UA.

- Viljen sitter inne i hodene på folk. Det har jo skjedd at kvinner er blitt innstilt på topp – og trukket seg. Så tallene og statistikken viser jo ikke hele bildet, sier hun.

I artikkelen «Kjønnsubalanse blant historikere – bare et spørsmål om tid?» omtaler forskerne Cathrine Tømte og Cathrine Egeland historie som et fag som alltid har vært en slags «gutteklubb» i norsk akademia.