«Mer klimavennlig å fly til Tallinn enn å ta buss til Røros»

Institutt for lærerutdanning (ILU) forbereder et personalseminar lagt til Tallinn, Estland, i slutten av november. To fly er chartret for å frakte de ansatte til den estiske hovedstaden. Hensikten er å ha «noen gode, spennende og lærerike dager i Tallinn» skriver instituttleder Falch i en epost til de ansatte ved ILU.

Dette fikk universitetslektor ved ILU, Unni Eikeseth, til å sende en epost tilbake, hvor hun blant annet skriver at det er raust av instituttet å lage et slikt «storslått personalseminar» for sin ansatte. Men så spør hun om instiuttledelsen har tenkt gjennom hvilket klimaavtrykk en slik reise vil sette, samt om man har vurdert andre reisemål som gir lavere CO2-utslipp.

LES OGSÅ Falch: - EUs kvotesystem fungerer

- Om vi ikke bruker kvotene, går de til andre

I en epostutveksling med Unni Eikeseth skriver Falch blant annet:

«Dette kvotesystemet omfatter mange sektorer og om lag 50 % av alle utslipp innenfor EU. Luftfart innenfor EU (som altså også inkluderer Norge i denne sammenheng) er omfattet av dette systemet. Det er altså politisk bestemt hvor store utslipp man aksepterer innenfor disse sektorene. Det betyr at når vi bruker fly til Tallinn så bruker vi av kvotene som er tilgjengelig i EU. Hvis ikke vi bruker dem, så vil noen andre bruke dem. Det er færre kvoter enn sektorene ønsker, og derfor har de en pris. Vårt flyselskap må kjøpe slike kvoter for at vi skal fly, og da blir det slik at andre må slippe ut mindre. Vår reise til Tallinn vil altså ha null effekt på CO2 utslipp. Det er mer klimavennlig å fly til Tallinn enn å ta buss til Røros.»

- Falch bommer

original

Men Falch bommer i sin argumentasjon, sier NTNUs miljørådgiver Christian Solli til Universitetsavisa.

- Dette er et klassisk samfunnsøkonomisk resonnement hvor man behandler kvotesystemet som et lukket system – et slags nullsumspill hvor det er sånn at om noen får noe må noen andre gi like mye. Et system uten uklarheter. Men i virkeligheten er EUs kvotesystem åpent og beheftet med mange uklarheter, usikker informasjon og politisk risiko. Taket er dessuten lagt høyt, slik at konsekvensen blir et overskudd av kvoter som flyter omkring i systemet, sier Solli.

Dermed er det ikke slik at en flyreise fra en NTNU-ansatt utløser forbruk av en klimakvote som automatisk gir tilsvarende reduksjon et annet sted i systemet: Fordi systemet lekker, og fordi det dessuten er utstyrt med et alt for høyt tak.

- EU må skru til

- Vi kommer ikke utenom at EU må skru kraftig til i sine miljøambisjoner. Siden man ble klar over sammenhengen mellom klimautslipp og varmere klima har utslippene økt med om lag 60 prosent. Reduksjonene må bli vesentlig sterkere og komme mye raskere, sier miljørådgiveren.

Utsagnet om at det «er mer klimavennlig å fly til Tallin enn å ta buss til Røros» karakteriserer han som nokså spesiell.

- Betyr det at det er kritikkverdig å fly?

- Nei, det kan være gode grunner til å bruke fly for å forflytte seg, men da får man står for de miljømessige følgene og ikke late som om det er en klimanøytral aktivitet. Det er det ikke, sier NTNUs miljørådgiver Christian Solli.

- NTNU har en miljøambisjon

Eikeseth, som dro i gang debatten med instituttleder Falch, sier hensikten med initiativet var å høre hvor vidt man der har reflektert omkring klimaaspektet når de nå tar initiativ til en slik reise.

- Jeg vil bare få gjenta at jeg synes det er flott at man er så raus overfor de ansatte. Det synes jeg er veldig bra. Men NTNU har altså vedtatt klare miljøambisjoner, og de må være med i de planene instituttet legger for ansatte og studenters aktiviteter. Ikke minst må man ha med i tankene hvilke signaler dette sender til studentene våre, sier universitetslektor Unni Eikeseth.