NTNU ber om 51 millioner kroner for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for Moser- gruppen. I dag har de 16 millioner kroner øremerket i statsbudsjettet, noe som utgjør 35 prosent av finansieringen. De resterende 65 prosentene er konkurranseutsatte midler.
Finansieringen av forskningen til nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU er sårbar og ustabil, ifølge et brev NTNU har sendt til Kunnskapsdepartementet.
– Norge mangler gode nok nasjonale ordninger for fremragende forskning. Dette har vi etterlyst over lengre tid. Det er regjeringens ansvar å sørge for de nødvendige rammene, men de gjør ikke jobben, sier Arbeiderpartiets Nina Sandberg, som sitter i Utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget.
Hun vil ikke kommentere den konkrete henvendelsen fra NTNU, men syns ikke det er overraskende at tematikken blir tatt opp.
LES OGSÅ: NTNU ber om 51 millioner i tilskudd til Moser-miljøet
Mangler økonomiske ordninger
– Toppforskningen er viktig for det norske samfunnet. Å videreutvikle fremragende vitenskapelige miljøer i verdensklasse, er blant de aller viktigste oppgavene innen høyere utdanning og forskning, sier Sandberg.
Arbeiderpartiet har ved flere anledninger tatt opp behovet for å bedre rammene for toppforskningen, men regjeringen følger ikke opp, mener Ap-politikeren.
Sandberg forteller at Arbeiderpartiet påpekte problematikken både i forkant og under behandlingen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
– Vi etterlyste en tydeligere politikk og nye virkemidler, som dyrker fram høye ambisjoner og legger til rette for toppkvalitet. Det er åpenbart nødvendig med finansieringsordninger som går enda lenger enn 10 år. Regjeringens langtidsplan fikk dessverre likevel ingen reell satsing på fremragende forskning. «Verdensledende fagmiljø» er ikke lenger en langsiktig prioritering i planen, og det lanseres ingen varige løsninger på problemet med dagens finansieringsregime. De korte horisontene gjør kompetansemiljøene sårbare.
– Politikken som føres på feltet ruster oss ikke godt nok for å håndtere omstillingene vi må gjennom. Arbeiderpartiet etterlyste kraftigere innsats og mer effektive tiltak for å styrke grunnforskningen og utvikle varige toppforskningsmiljøer, sier hun.
LES OGSÅ: NTNU vil ha mer forutsigbar finansiering for Moser-miljøet
Ulemper ved konkurranseutsatt finansiering
NTNUs prorektor for forskning, Bjarne Foss, sier til Universitetsavisa at uforutsigbarheten ved konkurranseutsatt finansiering ved flere tilfeller har ført til at Kavliinstituttet har kommet til kort i den internasjonale konkurransen om å tiltrekke seg og beholde toppforskere. Guri Melby i Stortingets utdanningskomité, som besøkte NTNU og Moser tidligere i februar, forstår at Moser-gruppen har behov for mer forutsigbarhet.
– Det er klart at det absolutt er en ulempe med slik finansiering. Nettopp derfor bør vi være åpne for å vurdere andre måter å finansiere den type institutt og miljø. Det er mange forskningsmiljøer som lever med den samme usikkerheten Norge, men Moser har bevist at de ligger på et høyt nivå, sier Melby.
– At man bruker mye midler for å hente inn midler er et dilemma i mange forskningsmiljøer. Vi skal være åpen om at vi kanskje ikke har greid å finne den riktige balansen enda, fortsetter hun.
Må se på nye finansieringsmåter
Melby mener en styrket finansiering til Kavliinstituttet åpenbart vil ha mye positivt for seg.
– Vi må absolutt se på måten vi finansierer denne typen forskning. De har gjort mange viktige funn og drar vitenskapen framover i et område det er stort behov for mer kunnskap. Jeg mener definitivt at vi må strekke oss langt for å beholde slike fremragende miljøer, sier Melby.
– Er det realistisk å øremerke nesten 40 millioner mer enn det som øremerkes i dag?
– Det er vanskelig å si konkrete summer for hva som er realistisk, men jeg forstår det som at kunnskapsminister Nybø er positiv til å se på hvordan vi kan sikre instituttet. Det er et godt tegn.
Melby påpeker at finansieringsspørsmålet hører inn under arbeidet med neste statsbudsjett.
– Statsbudsjettet blir lagt fram i oktober, men vi jobber med å påvirke budsjettprosessen hele tiden. Nå er en god mulighet til å påvirke nettopp den tematikken.
– Burde nobelprisvinnere ha en livslang finansiering?
– Jeg mener det er en ting vi kan vurdere. Om ikke livslang bør det være noe mer forutsigbarhet og trygghet når man har bevist hvor viktig man faktisk er. Jeg syns det er et godt innspill, sier Melby.
LES OGSÅ: - Det er nødvendig med en større investering for å sikre at boksamlingene blir bevart
Fornye SFF?
Kunnskapsdepartementet bekrefter å ha mottatt henvendelsen fra NTNU.
– Dette er et budsjettspørsmål som vil bli vurdert på lik linje med andre budsjettinnspill i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch.
Hun påpeker at det de senere årene har vært arbeidet systematisk med å sikre fremragende forskning, både på institusjonene og fra myndighetene.
– På hvilke måte sikrer dere fremragende forskning i Norge?
– Nasjonalt har vi brukt mye midler på for eksempel internasjonalt samarbeid og SFF (Senter for fremragende forskning), der det blant annet er åpnet for at etablerte sentre kan søke fornyet støtte for å øke langsiktigheten, og andre åpne arenaer i Norges forskningsråd. Satsingen på vitenskapelig infrastruktur gjennom Forskningsrådet og gjennom det Europeiske samarbeidet (ESFRI) kan også nevnes, for det er en viktig forutsetning for fremragende fagmiljøer. Noen få og unike miljøer, inkludert Moser-miljøet, får dessuten øremerkede midler over statsbudsjettet, sier Borsch.
SFF er en ordning som tildeler økonomisk støtte til toppforskninggrupper i Norge, hvor man tildeles en periode med finansiering på fem år av gangen, i maks ti år. Melby påpeker man kanskje må se på alternativer og utvikling av SFF.
– SFF er en god ordning, men vi må se på hvordan vi kan videreutvikle dette. Hva skjer etter disse ti årene? Hvordan kan vi sikre finansiering videre slik at miljøene ikke forsvinner?
Bør ha gode arbeidsvilkår
Statssekretær Borsch vet ikke om det bør gis livslang finansiering til norske forskere som tildeles nobelpriser, men understreker at det er viktig å ivareta Norges beste forskningsmiljøer.
– Jeg mener i alle fall at forskningsaktiviteten på Kavliinstituttet, og de fantastiske nobelprisvinnerne der, bør ha god finansiering og gode arbeidsvilkår framover! Generelt er det viktig for oss å ta vare på de aller beste miljøene, samtidig som vi dyrker fram nye talenter. Dette er ett av målene for norsk forskning, sier hun, og refererer til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
LES OGSÅ: – Fremragende forskning er et nasjonalt ansvar
LES OGSÅ: Staten gir 4,5 milliarder i skattefradrag til forskning
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
